Inge Viett (født 12. januar 1944 i Stemwarde ikke langt fra Hamburg, død 9. mai 2022) var en tysk venstreekstrem terrorist og medlem av Bewegung 2. Juni og antagelig også Rote Armee Fraktion. Etter at hun kom i fengsel skrev hun bøker, dels med selvbiografisk innhold.
Liv og virke Bakgrunn Etter at Jugendamt hadde fratatt hennes mor omsorgsretten, levde Inge Viett fra 1946 først i et barnehjem i Schleswig-Holstein. I mars 1950 kom hun til en pleiefamilie i en landsby ved Eckernförde. Inge Viett skildret tiden og særkilt pleiemorens oppdragelsesmetoder som svært belastende.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 18 ff. En bonde i nærheten skal ha voldtatt henne.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 45 f. Hun gikk på folkestolen i landbyen.
Etter ni år flyktet hun fra pleiefamilien. Med hjelp fra den stedlige sogneprest fikk hun for ett år plass ved et Jugendaufbauwerk i Arnis, der hun ble undervist i hushold og barnepleie.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 53 Barne- og ungdomsvernet sendte henne så til barnepleieskole i Schleswig. Selv ville hun heller bli gymnastikklærer og beskrev senere sin utdannelse som barnepleier som skrekkelig.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 55 Situasjonen førte til et selvmordsforsøk.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 56 Hun fortsatte, og begynte på et praksisår før uteksaminering som barnepike hos en velstående familie i Hamburg. Her led Inge Viett etter egen mening under en autoritær familiefar.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 56 ff. Under denne tiden hadde hun et forhold til en ca 20 år eldre oppdragerske i Schleswig, som så overtok formynderskapet og muliggjorde at hun fikk begynne på en sportsskole.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 58 ff. Så inngikk hun en forbindelse med en afroamerikansk soldat.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); a. 60 I 1963 begynte hun på et sport- og gymnastikkstudium ved Universität Kiel og var der i seks semestre, men hun avbrøt rett før skoleavslutning.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 61
Deretter dro hun til Hamburg og strippet i to måneder i St. Pauli («Reeperbahn»). Med en livsledsagerske flyttet hun til Wiesbaden og arbeidet der som grafisk hjelper.Inge Viett: Nie war ich furchtloser (1999); s. 68 ff. Etter at arbeidsforholdet var avsluttet hadde hun en rekke kortere engasjementer; hun var blant annet reiseleder, hushjelp og bardame.
Terrorist Hun flyttet i 1968 til et kvinnekollektiv i Kreuzberg i Vest-Berlin hvor hun ble aktiv i Bewegung 2. Juni. I 1972 ble hun fengslet, men klarte å bryte seg ut. Hun deltok under bortføringen av lederen for CDU i Berlin, Peter Lorenz, i 1975. Samme år ble hun igjen fengslet. Heller ikke denne gangen klarte de vesttyske fengselsmyndigheter å holde på henne. 7. juli 1976 flyktet Viett, Gabriele Rollnik, Monika Berberich og Juliane Plambeck fra kvinnefengselet i Lehrter Straße i Berlin.
Hun hjalp også andre fengslede terrorister å bryte seg ut fra fengsel i 1978.
I 1981 skjøt hun en politimann rue de la Chaise i Paris, som ble sterkt skadet og siden måtte sitte i rullestol frem til han døde i 2000 som senvirkning av skadene.http://policehommage.blogspot.ch/1981/08/francis-violleau-inge-viett-raf.html.
Med hjelp fra Stasi kom hun seg inn i Øst-Berlin gjennom agentslusen i Berlin Friedrichstraße stasjon.
Soning, forfatterskap Etter murens fall ble hun arrestert i 1990 og to år senere dømt til 13 års fengsel. Hun ble prøveløslatt i 1997 etter syv års soning.
Under soningen begynte hun å skrive bøker.
Regissøren Volker Schlöndorffs film Die Stille nach dem Schuss er inspirert av Vietts liv.
Verker Einsprüche! Briefe aus dem Gefängnis. Edition Nautilus, Hamburg 1996, ISBN 3-89401-266-8 Nie war ich furchtloser: Autobiographie. Edition Nautilus, Hamburg 1997, ISBN 3-89401-270-6. Rowohlt Taschenbuchverlag Reinbek 1999, ISBN 3-499-60769-7. Cuba libre bittersüß: Reisebericht. Edition Nautilus, Hamburg 1999, ISBN 3-89401-340-0 Morengas Erben: eine Reise durch Namibia. Edition Nautilus, Hamburg 2004, ISBN 3-89401-447-4
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Kreis Stormarn Kategori:Tyske forfattere Kategori:Tyskere involvert i terroraktivitet Kategori:Personer tilknyttet Røde Armé Fraksjon Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser