1989 (MCMLXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
Hendelser Første kvartal Januar 1. januar – Næringslivets Hovedorganisasjon opprettes. 7. januar – Akihito blir keiser i Japan. 9. januar – Sjarken «Ove» forliser i Romsdal. To omkommer. 10. januar – Cubanske tropper begynner tilbaketrekningen fra Angola. 15. januar – Nordvestlandet rammes av en orkan som gjør store materielle skader. 17. januar – EF-kommisjonens formann Jacques Delors foreslår at EF og EFTA oppretter et nærmere samarbeid for å utvide EFs indre marked til også å gjelde EFTA-landene. 24. januar – Seriemorderen Ted Bundy blir henrettet i elektrisk stol i Florida, USA.thumb|200px|Ayatollah Khomeini erklærer 14. februar fatwa mot forfatteren Salman Rushdie (bildet) 28. januar – Sjarken «Sektor» går ned i Gratangen. Tre omkommer. 30. januar – Den amerikanske ambassaden i Kabul, Afghanistan, blir stengt.
Februar 3. februar – Miltærkupp i Paraguay. 8. februar – En Boeing 707 styrter i Santa Maria-fjellet på Azorene. 144 mennesker omkommer. 9. februar – Odd Lindbergs film on norsk selfangst utløser avsky-reaksjoner i Europa. 14. februar – Ayatollah Khomeini erklærer fatwa mot forfatteren Salman Rushdie. 15. februar – Den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan fullføres. 18. februar – Fangst på selunger forbys. 18. februar – Iran-Contras-saken: I USA starter rettssaken mot Oliver North. 24. februar – Ayatollah Ruhollah Khomeini utlover en dusør på 3 millioner amerikanske dollar for livet til forfatteren av Sataniske vers, Salman Rushdie. Et United Airlines Boeing 737 fra Hawaii til New Zealand får revet et hull i siden mens det er i lufta. Tre seterader og ni personer blir sugd ut av flyet. 27. februar – Jugoslavia innfører unntakstilstand i Kosovo. 28. februar – For første gang siden andre verdenskrig er det i Norge mer enn uten fast arbeid.
Mars 14.–16. mars – Møte mellom EFTA-landenes statsministre i Oslo, der de vedtar å be EF om forhandlinger om opprettelse av et europeisk økonomisk samarbeidsområde (EØS). 24. mars – Oljetankeren Exxon Valdez går på grunn i Alaska og forårsaker en av verdens største forurensningskatastrofer. 30. mars – Osebergfeltet og den første gassrørledningen til Fastlands-Norge åpnes.
Andre kvartal April thumb|200px|Pave Johannes Paul II besøker Norge 1. juni 2. april – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov ankommer Havanna, Cuba, for å møte Fidel Castro i et forsøk på å bedre forholdet mellom de to landene. 7. april – Den sovjetiske ubåten K-278 «Komsomolets» synker i Barentshavet ved kysten av Norge. 42 mennesker omkommer. 9. april – Den sovjetiske hæren bryter opp en demonstrasjon i Tbilisi, Georgia, noe som ender med 20 drepte og hundrevis av skadde. 15. april – Hillsborough-tragedien: 96 Liverpool-fans blir drept i en ulykke på Hillsborough Stadium i Sheffield, under FA-cupsemifinalen mellom Nottingham Forest og Liverpool FC. Mai 9. mai – Rullebrett tillates igjen i Norge etter å ha vært forbudt siden 1978. 20. mai – Demonstrasjoner og unntakstilstand i Beijing, Kina. Flere hundre tusen studenter inntar Den himmelske freds plass. 25. mai – førskolelærere streiker i protest mot den nye Barnehageloven 29. mai – Professorer er heretter tjenestemenn, ikke embedsmenn. Dermed er de ikke lenger uoppsigelige. Juni 1. juni – Pave Johannes Paul II kommer til Norge. Dette er første gang en pave besøker Norge. Direktoratet for Naturforvaltning vedtok å frede flere planter, samt de to sommerfuglene: apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl mot innsamling. 3. juni – Ayatollah Khomeini dør. Kinas restriksjoner mot pro-demokratiske dissidenter begynner, på Tiananmen-plassen. 4. juni – Massakren på Den himmelske freds plass: I Beijing, Kina stormer hæren Den himmelske freds plass, hvor flere hundre tusen demonstrerende ungdommer har samlet seg. Et ukjent antall demonstranter blir massakrert. Ayatollah Ali Khamenei blir valgt til øverste leder i Iran. 7. juni – Et DC-8 styrter ikke langt fra Paramaribo lufthavn, Surinam. 168 mennesker omkommer. 22. juni – Våpenhvile i borgerkrigen i Angola.
Tredje kvartal Juli 7. juli – Atlanterhavsveien åpnes. 17. juli – Østerrike søker om medlemskap i EF. 19. juli – Et McDonnell Douglas DC-10 med United Airlines Flight 232 nødlander i Sioux City, USA. 110 av 295 mennesker omkommer. 27. juli – I Sverige blir Christer Pettersson dømt til livsvarig fengsel for mordet på statsminister Olof Palme. August thumb|200px|Romsonden Voyager 2 passerer Neptun 25. august 8. august – Reketråleren «Skille jr.» kantrer og synker på Thor Iversen-banken i Barentshavet. En omkommer. 17. august – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani blir president i Iran. 24. august – Polen får sin første ikke-kommunistiske statsminister siden andre verdenskrig. 25. august – Den amerikanske romsonden Voyager 2 passerer Neptun. September 8. september – Et norsk passasjerfly styrter i Partnair-ulykken utenfor Hirtshals. Alle de 55 ombord omkommer. 8. september – Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark opprettes. 11. september – Ungarn åpner grensene mot Østerrike. Dette resulterer i masseflukt av østtyskere via Ungarn. 21. september – Olavshallen konserthall i Trondheim åpnes. 26. september – Vietnam fullfører tilbaketrekningen fra Kambodsja.
Fjerde kvartal thumb|200px|Berlinmuren faller 9. november 9. oktober – Det første Sametinget åpnes. 16. oktober – Oslo Børs faller med 10,7%. Det er det tredje største fallet i børsens historie. 23. oktober – Ungarn blir republikk. 2. november – Ved ankebehandlingen blir drapsdømte Christer Petterson frifunnet for mordet på Sveriges statsminister Olof Palme. 7. november – Folkeoppstand tvinger regjeringen i Øst-Tyskland til å gå av. 9. november – Berlinmuren faller. 30. november – Tsjekkoslovakia åpner grensene mot Østerrike. 17. desember – den første simpsons episoden blir vist på tv. 20. desember – Opprør i Romania. 22. desember – Romanias president Nicolae Ceausescu styrtes. 25. desember – I Romania henrettes Nicolae Ceausescu og hans kone Elena. 29. desember – Tsjekkoslovakia får sin første ikke-kommunistiske president siden 1948.
Jubileer og markeringer 300-års jubiléer 1689 – Forsikringsselskapet Gjensidige ble etablert.
200-års jubiléer Den franske revolusjon begynner. 7. januar – USAs første nasjonale valg blir avholdt. 4. februar – George Washington blir enstemmig valgt til USAs første president. 14. juli – Bastillen blir stormet under den franske revolusjonen. 22. juli – Storofsen, Norgeshistoriens største flom.
100-års jubiléer 31. mars – Eiffeltårnet innvies. 28. oktober – Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 blir den første store organiserte streiken i norsk arbeiderhistorie.
Andre 31. januar – 30 år siden den første amerikanske satellitten, Explorer 1, skytes opp. 9. mars – 30 år siden Barbiedukken blir lagt ut for salg. 29. mars – 50 år siden Francos nasjonalister går seirende ut av den spanske borgerkrigen. 1. juni – 50 år siden Oslo lufthavn Fornebu åpnes. 7. juni – 75 år siden Panamakanalen åpnes. 29. juni – 30 år siden Atomreaktoren i Halden, verdens første kokende tungtvannsreaktor settes i drift. 28. juli – 75 år siden første verdenskrig bryter ut. 30. juli – 75 år siden Tryggve Gran foretar den første flygingen over Nordsjøen. 23. august – 50 år siden Tyskland og Sovjetunionen inngår en ikkeangrepsavtale. 1. september – 50 år siden Tyskland invaderer Polen og 2. verdenskrig bryter ut. 12. september – 30 år siden den sovjetiske romsonden Luna 2 krasjlander på Månens overflate. 30. september – 30 år siden Norges første kvinnelige politikonstabler kommer i tjeneste. 29. desember – 30 år siden Norge ble EFTA-medlem.
Personer Fødsler Første kvartal 22. januar – Mette Brandt Bjerknæs, norsk båtracefører 5. februar – Jeremy Sumpter, amerikansk skuespiller 22. februar – Rolf Daniel Vikstøl, norsk fotballspiller 3. mars – Boti Goa, ivoriansk fotballspiller 10. mars – Mildred Alango, kenyansk taekwondoutøver 13. mars – Harry Melling, britisk skuespiller 16. mars – Hasheem Thabeet, tanzaniansk basketballspiller 16. mars – Theo Walcott, engelsk fotballspiller 23. mars – Eric Maxim Choupo-Moting, kamerunsk fotballspiller
Andre kvartal 1. april – David N'Gog, fransk fotballspiller 4. april – Gloria Koussihouede, beninsk svømmer 11. mai – Giovani dos Santos, mexicansk fotballspiller 15. mai – Synnøve Solemdal, norsk skiskytter 1. juni – Sammy Alex Mutahi, kenyansk friidrettsutøver 2. juni – Freddy Adu, ghanesisk fotballspiller 27. juni – Matthew Lewis, britisk skuespiller 30. juni – Asbel Kiprop, kenyansk friidrettsutøver
Tredje kvartal 1. juli – Daniel Ricciardo, australsk Formel 1-fører 5. juli – Dejan Lovren, kroatisk fotballspiller 10. juli – Dominic Adiyiah, ghanesisk fotballspiller 18. juli – Jørgen Foss, norsk skuespiller 23. juli – Daniel Radcliffe, britisk skuespiller 26. juli – Issah Samir, ghanesisk bokser 20. august – Silas Kiplagat, kenyansk friidrettsutøver 21. august – Judd Trump, engelsk snookerspiller 22. august – Samuel Inkoom, ghanesisk fotballspiller 28. august – Valtteri Bottas, finsk Formel 1-fører 1. september – Daniel Sturridge, engelsk fotballspiller 1. september – Bill Kaulitz, tysk artist 1. september – Tom Kaulitz, tysk artist 8. september – Tim «Avicii» Bergling, svensk komponist og musikkprodusent (d. 2018)
Fjerde kvartal 11. oktober – Michelle Wie, amerikansk golfspiller 10. november – Daniel Adjei, ghanesisk fotballspiller 5. desember – Pamela Jelimo, kenyansk friidrettsutøver 5. desember – Linet Masai, kenyansk friidrettsutøver 13. desember – Taylor Swift, amerikansk sanger 22. desember – Jordin Sparks, amerikansk sanger 27. desember – Alhassane Dosso, ivoriansk fotballspiller
Ukjent dato Maria Drangeid, norsk teater-regissør fra Stavanger Aron Dahl. Norsk komponist, filmregissør og manusforfatter. Lage Sofienlund, norsk trener fra Konnerud i Drammen. Helene Hovden Hareide, norsk forfatter og journalist Mats Michael Sandstad, norsk forfatter og kunstner
Dødsfall Første kvartal 6. januar – Hirohito av Japan, japansk keiser (f. 1901) 21. januar – Billy Tipton, amerikansk jazzmusiker (f. 1914) 23. januar – Salvador Dali, spansk maler (f. 1904) 24. januar – George Knudson, canadisk golfspiller (f. 1937) 4. februar – Thorkild Hansen, dansk forfatter (f. 1927) 6. februar – Chris Gueffroy, østtysk flyktning (f. 1968) 9. februar – Osamu Tezuka, japansk mangategner og animatør (f. 1928) 12. februar – Thomas Bernhard, østerriksk forfatter (f. 1931) 13. februar – James Bond, amerikansk ornitolog (f. 1900) 2. mars – Claus Egil Feyling, norsk politiker (f. 1916)
Andre kvartal 7. april – Per Hysing-Dahl, norsk stortingspresident (f. 1920) 12. april – Sugar Ray Robinson, amerikansk bokser (f. 1921) 15. april – Hu Yaobang, kinesisk politiker (f. 1915) 19. april – Daphne du Maurier, britisk forfatter (f. 1907) 30. april – Sergio Leone, italiensk regissør (f. 1921) 8. mai – Mario Boano, italiensk karosseribygger (f. 1903) 3. juni – Ayatollah Khomeini, iransk leder (f. 1902) 14. juni – Joseph Albert Malula, kongolesisk kardinal (f. 1917) 16. juni – Helga Haase, tysk skøyteløper (f. 1934) 18. juni – Jan Garwick, norsk matematiker og informatiker (f. 1916) 21. juni – Bjørn Skaare, norsk ishockeyspiller (f. 1958)
Tredje kvartal 2. juli – Franklin J. Schaffner, amerikansk regissør (f. 1920) 13. juli – Appapillai Amirthalingam, srilankisk politiker (f. 1927) 16. juli – Herbert von Karajan, østerriksk dirigent (f. 1908) 19. juli – Kazimierz Sabbat, polsk eksilpresident (f. 1913) 5. august – John Larsen, norsk skytter (f. 1913) 6. august – Kateb Yacine, algerisk forfatter (f. 1929) 18. august – Imre Németh, ungarsk friidrettsutøver (f. 1917) 23. august – R. D. Laing, britisk psykiater (f. 1927) 25. august – Hans Børli, norsk dikter (f. 1918)