‘Uthmān ibn ‘Affān (عثمان بن عفان) (født ca. 574/577, død 17. juni 656) er ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam. Han regjerte fra 644 til 656.
Biografi
Tidlig liv Uthman ble født i en velstående Umayyad-familie (Banu Umayya), klan av Quraish-stammen i Mekka, noen få år etter Muhammed.
Muhammeds tidsalder (610-632) Uthman hadde tidlig i islams historie blitt muslim, og det er sagt at han brukte en stor del av sin formue på veldedighet. Konvertering til islam forarget hans klan som var sterkt imot Muhammed. I Muhammeds tid var han også en del av den første innflyttingen av muslimer til byen Aksum i Etiopia, og senere den mest kjente emigrasjonen i islams historie, hijra fra Mekka til Medina. Uthman har ofte tjent Muhammed som hans sekretær.
Han kunne ikke delta i slaget ved Badr fordi han ble igjen i Medina for å ta seg av sin syke hustru Ruqayyah, som var datter av Muhammed, men mottok allikevel sin del av krigsbyttet fra slaget.Islam 4 the world
Abu Bakrs tidsalder (632–634)
Umars tidsalder (634-644) Uthman ble kalif i år 644, etter kalif Umar ibn al-Khattabs død. Før han døde oppnevnte Umar en komité bestående av seks menn til å velge hans etterfølger. To av disse seks var Uthman og Ali, og resultatet ble at Uthman ble valgt av komiteen.
Uthmans tidsalder (644–656) Uthman regjerte i 12 år, og under hans styre ble Iran, mesteparten av Nord-Afrika, Kaukasus og Kypros erobret og innlemmet i det islamske imperiet. Hans styre var preget av en stadig økende sentralisert kontroll av inntektene fra de enkelte provinsene.
Referanser
Kategori:Islams historie Kategori:Sahaba Kategori:Kalifer i Rashidun-kalifatet