Krigsskolen (KS) er en militær skole som utdanner offiserer til Hæren og ligger på Linderud leir i Oslo. Skolen er organisert under Forsvarets høgskole.
Krigsskolen er i tillegg til H.M. Kongens Garde, Kongens livavdeling og deltar i parader og seremonier ved statsbesøk, begravelser og den årlige høytidelige åpningen av Stortinget.
Utdanninger Skolen tilbyr tre treårige bachelorstudier: «Bachelor i militære studier» som er den operative linjenhttps://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-og-landmakt, en mindre ingeniørlinjehttps://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-bygg-og-anleggsteknikk og en logistikklinjehttps://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-militaer-logistikk. Kadettene gis basisferdigheter innen militære enkeltmannsdisipliner og ledelse. Første året gjennomføres felles for alle tre linjene. Etter fullført første året av Krigsskolen fortsetter kadettene på Krigsskolens forskjellige studielinjer (logistikklinjen gjennomfører de 2 siste årene på Sjøkrigsskolen i Bergen). Etter 3 år vil kadetter få en bachelor i ledelse og militære fag. Deretter følger tre år med praksis ute i en av Forsvarets avdelinger.
I tillegg til bachelorstudiene tilbyr skolen to kvalifiseringskurs hvert år, hvor personell fra alle Forsvarets tre grener kan få en kortere, intensiv utdanning.
Opptak I samsvar med utdanningsreformen i Forsvaret, ble det fra 2018 opp til at Forsvarets Høgskole i hovedsak vil rekruttere elever direkte fra videregående skole og fra førstegangstjenesten.https://www.forsvaret.no/utdanning
Det gjennomføres et fellesopptak (FOS) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen på Sessvollmoen i månedsskiftet juni/juli. Her konkurrerer søkere seg til en skoleplass, gjennom et ca. 3 ukers langt opptak.https://www.forsvaret.no/utdanning/forsvarets-opptak-og-seleksjon
I 2018 søkte 2302 personer Forsvarets bachelorutdanningen. Rundt 200 gutter og jenter får studieplass. Det utgjør en inntakprosent på ca. 8,7 prosent.
Historie thumb|Den gamle Krigsskole fra 1802, i Tollbugata 10 i Oslo sentrum. thumb|Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik 15. juni 1814 Skolen ble stiftet 6. desember 1750 som Den Frie Mathematiske Skole i Christiania. Den het fra 1798 Det norske militaire Institut, fra 1804 Det Kongelige Norske Land Cadet Corps, og fra 1820 Den Kongelige Norske Krigsskole.
Skolen holdt først til i leide lokaler, men kjøpte i 1752 Rådhusgata 9, i samme kvartal som bygningen i Tollbugata 10 som den overtok i 1802. I fasaden ble innmurt en medaljong av huggen stein med Frederik Vs kronede speilmonogram og årstallet 1753. Steinen er flyttet til Krigsskolens mur mot Tollbugata. I 1798 kjøpte skolen den store hagen midt i kvartelet til «Lege- og Exercerplads» for å sikre at «den physiske Dannelse ikke tabes af Sigte». Med base i Krigsskolen kom Norges Militære Opmaaling i gang i 1773, fikk snart tilhold i en bygning på Akershus festning, og ble senere til Norges Geografiske Oppmåling og Statens kartverk.Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». Fortidsvern nr. 3, s. 60–61.
Skolens oppgave var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorpset, som skolen het i 1804, ble utskilt som et eget korps innen hæren. Elevene fikk fra 1805 av en femårig utdannelse fordelt på fem ettårige klasser. De fleste kadettene ble innskrevet via sine regimenter, og flertallet var offisersønner. I perioden 1760-1819 utgjorde disse 62 %, mens 22 % var sønner av sivile embetsmenn. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk.
Elevene kunne tas opp når de var mellom 12 og 18 år, men i noen tilfeller ble også yngre elever tatt inn. Etter hvert økte antallet kadetter fra 70 i 1804 til 135 i 1814. I 1814 godkjente Christian Frederik nye uniformer.
I 1814 var eidsvollsmannen oberst Diderich Hegermann sjef for Krigsskolen, og som sjef for skolens Landkadettkorps ledet han 9. august 1814 denne styrken i forsvaret av Langnes skanse i Indre Østfold, en av de få vellykkede norske operasjoner i krigen med Sverige.
Krigsskolen deltok under sin sjef, major Bryhn, i felttoget i 1940 ved trefningen på Midtskogen og på Espa. Under andre verdenskrig ble det opprettet en krigsskole i Storbritannia i oktober 1942.Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982 I 1970 flyttet Krigsskolen fra lokalene i Tollbugata 10 til nye fasiliteter i Linderud leir. Lokalene i Tollbugata 10 benyttes imidlertid fremdeles av Krigsskolen til enkelte undervisnings- og representasjonsformål.
Fra 1984 til 1995 var det også krigsskoleutdanning ved Gimlemoen i Kristiansand. I denne perioden ble de to krigsskolene omtalt som henholdsvis Krigsskolen Linderud (KSL) og Krigsskolen Gimlemoen (KSG).
Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler. De andre to er Sjøkrigsskolen (Sjøforsvaret) og Luftkrigsskolen (Luftforsvaret). Krigsskolen er et av verdens eldste militærakademier som har vært i kontinuerlig drift.
Sjefer Kilde: 1750–1758: Feltmarchal Hans Jacob Arnold. Bestyrer: Kaptein Georg Michael Döderlein 1759–1763: General Gustaf Grüner 1763–1764: General Wilhelm Ulrichsdal 1764–1767: General grev Waldemar von Schmettow 1767: Generallieutenant grev Rantzau Ascheberg 1768–1770: skolen sto under direksjon av det norske Generalitets og Commisariats Collegium 1770–1782: Oberstlieutenant Peter Blankenborg Prydz 1782–1788: Major Ole Christopher Flinck 1790–1802: Oberst Hans Jacob Henning Hesselberg 1802–1814: Generalkrigskommissær Frederik Gottschalk von Haxthausen 1814–1816: Oberstløytnant, fra 1814 generalmajor Diderich Hegermann. Skolens direktør fra 1802 1816–1822: Oberst Nicolai Johan Krog 1822–1828: Oberst Carl von und zu Mansbach 1829–1834: Oberstlieutenent Gudbrand Roll 1836–1838: Oberst Hans Glad Bloch 1839–1854: Generalmajor Fredrik Moltke Sørenssen 1854–1861: Oberstlieutenant Christopher Anker Bergh Lund 1861–1873: Oberstlieutenant Wilhelm Christian Keilhau 1873–1882: Oberstlieutenant Carl Georg With 1882–1891: Oberstlieutenant Theodor Christian Brun Frølich 1891–1895: Oberst Alexander Bretteville Øvergaard 1895–1901: Oberst Gustav Adolf Sommerfelt 1901–1907: Oberst Olaf Wilhelm Petersen 1907–1912: Oberst Jacob Roll-Hansen 1912–1918: Oberst Fredrik Oscar Brandt 1918–1927: Oberst Frithjof Christian Tønnesen 1927–1929: Kaptein Wilhelm Nicolay Faye 1929–1932: Kaptein Birger Ljungberg 1932–1934: Oberst Kristian Rikardsen Løken 1934–1935: Kaptein Ole Berg 1935–1938: Kaptein Arne Dagfin Dahl 1938–1940: Major Lauritz Guttorm Bryhn 1942–1946: Major Eivind Otto Hjelle I Storbritannia 1946–1949: Oberstløytnant Paal Frisvold 1950–1953: Oberstløytnant Hans Joachim Hanekamhaug 1953–1957: Oberstløytnant Ole Jacob Bangstad 1957–1960: Oberstløytnant Arne Johannes Brandsæter 1960–1964: Oberstløytnant Ingebrigt Solum 1964–1970: Oberstløytnant Tønne Huitfeldt 1970–1972: Oberstløytnant Harald A. Sundstrøm 1973–1974: Oberstløytnant Kjell Ole Hope 1974–1977: Oberstløytnant Eystein Singstad 1977–1980: Oberstløytnant Ole Reidar Rønning 1980–1983: Oberstløytnant Arne Pran 1983–1986: Oberst II Tormod Sleppen 1986–1989: Oberst II Sigurd Friis 1989–1993: Oberst II Rolf Thomsen 1993–1996: Oberst II Jon Rogstad 1996–2000: Oberst Kjell Grandhagen 2000–2004: oberst Geir Holmenes 2004–2006: Oberst Rune Jakobsen 2006–2010: Oberst Odin Johannessen 2010–2012: Oberst Arne Opperud 2012–2016: Oberst Ingrid Margrethe Gjerde 2015–2019: Oberst Erlend Bekkestad 2019–2024: Oberst Sigrid Sturladatter Engebretsen-Skaret 2024–: Oberst Geir Pettersen
Litteratur
Christensen, Roald (red.). For parykk og sabel. Om Tollbugaten 10 – Krigsskolens residens siden 1802. Oslo, Krigsskolens Venner, 2000 Hosar, Hans P. Kunnskap, dannelse og krigens krav: Krigsskolen 1750-2000. Oslo: Elanders, 2000. John Berg: Krigsskolen i London 1942-43 Oslo 2000
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Bydel Bjerke Kategori:Etableringer i 1750 Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1750-årene