Deiksis innebærer i semantikken at et ord skifter referanse avhengig av hvem som ytrer seg, hvor det blir ytret eller når ytringen tar plass. Deiktiske ord kalles ofte indikatorord.
Persondeiksis Pronomenene «du», «jeg», «vi», «dere» m.m. er ord som tolkes avhengig av hvem som snakker og hvem som lytter. Ordet «jeg» vil endre referanse i en samtale etter hvem som snakker. Stedsdeiksis Adverb («her», «der») og preposisjoner («bak», «foran») viser eksempler på ord som forandrer referanse avhengig av stedet for ytringen. Tidsdeiksis Adverb (tidsadverb) som «nå» og «da» er avhengig av tidspunkt for ytringen.
Litteratur Anderson, Stephen R.; & Keenan, Edward L. (1985). Deixis. In T. Shopen (Ed.), Language typology and syntactic description: Grammatical categories and the lexicon (Vol. 3, pp. 259–308). Cambridge: Cambridge University Press. Fillmore, Charles J. (1966). Deictic categories in the semantics of ‘come’. Foundations of Language, 2, 219–227. Fillmore, Charles J. (1982). Towards a descriptive framework for spatial deixis. In R. J. Jarvell & W. Klein (Eds.), Speech, place and action: Studies in deixis and related topics (pp. 31–59). London: Wiley. Gaynesford, M. de I: The Meaning of the First Person Term, Oxford, Oxford University Press, 2006. Summary. Traut, Gregory P. and Kazzazi, Kerstin. 1996. Dictionary of Language and Linguistics. Routledge. London and New York.
Kategori:Semantikk