For det marxistiske tidsskriftet, se Vardøger (tidsskrift) Vardøger, også kalt vardøge, vardøgge, vardyger, vardygr, vardøgle, vardøiel, vardevil, vardyvle, føreferd og annet, beslektet med *vord,Bokmålsordboka: Vardøger er i norsk folketro en varslende følgeånd som går foran personen den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer. Et vardøger oppfattes tradisjonelt som en fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle har; en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om personens komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger (eller en vardøg) et forvarsel om at en person snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser. I finsk folklore finnes et tilsvarende fenomen kalt etiäinen (= forvarsel).[https://kaino.kotus.fi/finsk-svensk/?p=qs-article&suru_id=SURU_33a3016436ef1a8a81815c5f712f5a2e&list_id=1&keyword=eti%C3%A4inen&word=eti%C3%A4inen Svensk oversettelse av det finske ordet etiäinen i Stora finsk-svenska ordboken]</ref>
Det finnes ikke empirisk grunnlag som tilsier at vardøger er virkelige, og det føyer seg derfor inn i rekken av antatt overnaturlige fenomener som kan forklares ut fra pareidoli, menneskehjernens tendens til å se mønstre og sammenhenger som ikke nødvendigvis eksisterer.<ref>Bedre med litt overtro enn med undertro, Fri Tanke
Etymologi Vardøger kommer etter alt å dømme av gammelnorsk *varðhygli, der første ledd er stammeformen av vǫrðr («vokter» eller «vaktmann»,«vord» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet september 2026). jfr «gardvord»); *-hygli er en avledning av hugr («hug», «sinn», «sjel», «tanke»).Heide, Eldar (2006): Gand, seid og åndevind. Dr. art.-avhandling, Universitetet i Bergen, s. 152
Historier om vardøger En mengde historier, også fra moderne tid, beretter om folk som har opplevd å høre eller se noen ankomme rett før de virkelig kom. Det er gjerne små, hverdagslige episoder uten dramatikk og gjelder ofte nære familiemedlemmer. Det kan for eksempel dreie seg om lyd av stemmer, en nøkkel som i låsen, skritt i gangen eller en bildør som slamrer, uten at det er noen der når man ser etter. Det heter seg da at personen som kommer, «har vardøger».
Fenomenet med vardøger har av noen blitt beskrevet som en forutanelse eller «omvendt déjà vu», altså at man opplever eller aner noe før det faktisk skjer.
Vardøger i norsk litteratur I Jonas Lies roman Den Fremsynte, eller Billeder fra Nordland fra 1870 skriver han følgende om den gamle, overtroiske samekvinnen «Anne Kvæn»: «Hun saa hver Mands Vardøger eller Fylgje. For dets Skyld maatte Døren ikke lukkes for hastigt efter den, som gik ud, og hun kunde altid høre det varsle forud, naar Fader kom hjem fra Rejse.»
Bjørnstjerne Bjørnson nevner kort vardøger i fortellingen om «Arne Bjørnejægeren» i Brude-Slaatten fra 1872: «Ja, det er ikke frit, sagde han, og han talte påfaldende sagte; Kvas og jeg var just på spor efter en bjørn; men nu har vi tabt det, - og er det noget vardøger, som følger mig, så er det bestemt en bjørn. Han smålo.»
Haakon Løken skriver i Urolige tider, billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875-1881 fra 1923: «En annen hyggelig bostonkamerat hadde de i Kristian Hummel, stud. med. Nyårsaften ventet de ham hos Elias, hørte raske skritt i trappen og banking på døren. Men ingen var derute! Da han endelig kom, sa de: «Har du vardøger, Kristian?» Han likte ikke dette riktig, men bostonen begynte uforstyrret.»
Ordet vardøger har også blitt brukt i overført betydning om et forsvarsel om det som skal komme. Camilla Collett skriver i Amtmandens Døttre fra 1855: «I Smaastæderne hører man Alt, hvad der hænder inde i Krestiania. Ja det er forunderlig nok, men det er sandt, Hvad jeg siger, at Rygterne gaar ordentlig som et Vardøger forud for Hændelsen, især naar det er noget, som ikke er godt.»
Lars Mytting nevner også vardøger i boken Hekneveven hvor faktisk presten selv ikke kan nekte for at han tror på dette. «[Folklore] avviste han bryskt, men vardøger - det hadde han selv erfart flere ganger»
Sakprosa om vardøger Fenomenet med vardøger har blitt behandlet i flere bøker og skrifter. Dette gjelder særlig litteratur om overnaturlige vesener i norsk folketro, for eksempel i Åse Moes Hekser og troll :vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser fra 1993. Georg Hygen, professor og sekretær i Norsk parapsykologisk selskaps forskningsgruppe, utgav boka Vardøger – vårt paranormale nasjonalfenomen på Cappelen forlag i 1987 (ISBN 82-02-11190-0). Der gjengir og kommenterer han 82 vardøgeropplevelser innsendt i brev fra hele Norge. I heftet Vardøger, tankeoverføring og synske folk : om oversanselige opplevelser fra 1991 inneholder svarene i en spørreundersøkelse fra Norsk etnologisk gransking.
Liknende overnaturlige vesner Det er mange slags verne- eller varsleånder i folketro og mytologi:
Fylgje, vardøger eller skytsånd, gjerne kvinnelig, som følger en ætt («ættefylgje») eller et enkeltmenneske Hamingje, kvinnelig, lykkebringende verneånd i norrøn mytologi, oftest usynlig eller i dyreham Ånd, et overnaturlig, ofte usynlig vesen Skytsånd, verneånd, skytsengel eller englevakt som beskytter et bestemt menneske Genius, personlig skytsånd i romersk mytologi Vord, gjenferd eller voktende skytsånd, særlig tunvord, gardvord Dobbeltgjenger, vardøger som kan vise seg på to steder samtidig, alter ego Poltergeist, bankeånd eller husspøkelse som lager lyder og uro
Andre overnaturlige fenomener som varsler om kommende hendelser, er omen og jærtegn.
«Vardøger» som tittel på bøker og annet Ordet «vardøger» har i Norge gitt navn til en rekke kulturprodukter, blant annet: skuespillet Vardøger : Skuespil i tre akter som ble skrevet av Rolf Løchen (1895–1986) og utgitt i 1926 musikkstykket Vardøger med musikk av Odd Nersveen og tekst av Leif S. Rode, utgitt omkring 1947 det marxistisk orienterte tidsskriftet Vardøger som kom ut første gang i 1969 låten Vardøger av Manne Kjøs, utgitt i 1974 på LP-en Spelemannen med Eddy Zoltan LP-en Vardøger med folkrockgruppa Folque utgitt i 1977 (på CD i 1999) musikkstykket Vardøger med musikk av Terje Rypdal og tekst av Svein Erik Brodal, utgitt som musikktrykk i 1984 CD-en vardøger med jazzgruppa Talisman Group utgitt på Odin Records i 1995 blackmetal-bandet Vardøger som ble dannet i 1996 bind 16 i kioskromanserien Ulveøyne av Trude Brænne Larssen fra 1998 teaterstykket Vardøger – Váigasat av Hilde Skancke Pedersen, satt opp av satt opp av Beaivváš sámi teáhter og Hålogaland teater under Festspillene i Nord-Norge i 1999 låten Vardøger av det norske blackmetal-bandet Khold CD-en vardøger med trekkspillartisten Hanne-Kari Bakke novellesamlinga Vardøger fra 2007 av den norske forfatteren Siv Kristin Rotevatn bind 6 i kioskromanserien Liljas dans av Hege Løvstad fra 2007 Navnet på hovedpersonen i RadioNova sitt hørespill om den norske superhelten Vardøger. Vardøger, spor på Kråkesølvs femte studioalbum ''Pangea'' fra 2016.
Referanser
Se også Synskhet, clairvoyance eller framsynthet
Overnaturlige vesener
Kategori:Folkeminne Kategori:Folketro Kategori:Overnaturlige vesener Kategori:Parapsykologi