Truman García Capote (1924–1984) var en amerikansk forfatter av sakprosa, fortellinger, noveller, romaner og skuespill som senere er blitt regnet som amerikanske litterære klassikere. Hans mest kjente verker er den dokumentariske romanen Med kaldt blod fra 1965, som han selv kalte for «ikkefiksjonell fiksjon», og novellesamlingen Frokost hos Tiffanys fra 1958. Minst et tyvetalls filmer og TV-dramaer er produsert på bakgrunn av Capotes litterære verker.
Capote vokste opp plaget av foreldrenes skilsmisse, langt fravær fra sin mor og tallrike flyttinger. Han oppdaget sitt kall i en alder av 11 år, og i resten av tenårene arbeidet han med sin skriving. Hans profesjonelle karriere begynte med noveller. Han fikk kritikersuksess med en fortelling, «Miriam» (1945), som igjen ga ham oppmerksomhet hos utgiveren Bennett Cerf ved forlaget Random House. Han fikk en forlagskontrakt, noe som resulterte i Andre stemmer, andre rom i 1948. Capote er mest kjent for Med kaldt blod fra 1966, et journalistisk arbeid om mordet på en bondefamilie i deres hjem i Kansas, en bok Capote brukte fire år på å skrive og med mye hjelp fra Harper Lee, som selv var kjent for Drep ikke en sangfugl (1960). Boken ble en milepæl i amerikansk litteratur og den ble også høydepunktet i Capotes karriere, selv om det ikke var hans siste bok. På 1970-tallet opprettholdt han sin kjendisstatus ved å opptre i en mengde talkshow.
Litterært sett tilhører Capote etterkrigstidens amerikanske sørstatslitteratur. Sørstatene var et sted hvor fortiden hang igjen i nåtiden, preget av tradisjon, skyldfølelser, tapte idealer og nederlagsstemning. Sørstatsprosa vrimler av groteske, rent abnorme mennesker, fysisk og psykisk, preget av vold og hat, og hvor kun den stramme prosaen hindrer litteraturen til å ende i smakløs sensasjonsmakeri. Betegnelsene «new fiction» og «sørstatsgotikk» knyttes til sørstatslitteraturen. Det nye i «new» betegnet heller det de ikke vil vite av, forfattere som Jean Stafford, Paul Bowles, Carson McCullers, og Capote. De følte ingen forpliktelser overfor politiske retninger, men at litteraturen skulle være et utslag av forfatterens kunstneriske fantasi. Gotikk, med assosiasjon til 1700-tallets skrekkroman, hentydet til effektene som ble benyttet, den brede penselen som malte fram vold og perversjon.
Biografi Første år Truman Capote ble født under navnet Truman Streckfus Persons i New Orleans i Louisiana. Hans foreldre var kjøpmannen Archulus «Arch» Persons og den da 16-årige Lillie Mae Faulk.Clarke, Gerald (1988): Capote: A Biography, ss. 4–7. Books.google.com. Da Truman var 4 år, skilte foreldrene seg, og han ble sendt til morens søster i Monroeville i Alabama som oppdro ham. Han var ensom, og lærte seg selv å lese før han begynte på skolen. Som 8-åring begynte han å skrive, og ifølge ham selv skrev han sin første bok i en alder av 9. Da han var 11 år gammel skrev han regelmessig, som regel i perioder på 3 timer hver dag.Inge, M. Thomas, red (1987): Truman Capote Conversations: Patti Hills intervju fra Paris Review 16 (1957), University Press of Mississippi. Books.google.com. Ved et tidspunkt leverte han fra seg novellen «Old Mrs. Busybody» til skrivekonkurranse for barn som var sponset av Mobile Press Register, og Capote fikk anerkjennelse for sitt tidlige litterære arbeid fra Scholastic Art & Writing Awards i 1936.«People» . Alliance for Young Artists & Writers. I Monroeville var han nabo til og fikk et livslangt vennskap med Harper Lee,Minzesheimer, Bob (17. desember 2007): «'Kansas' imagines Truman Capote-Harper Lee rift». USA Today. forfatteren av romanen Drep ikke en sangfugl (1960). Figuren «Dill» i romanen er basert på Capote.Capote, Truman; M. Thomas Inge (1987): Truman Capote: conversations. University Press of Mississippi. s. 332. ISBN 0878052755.Shields, Charles J. (2006): Mockingbird: a portrait of Harper Lee. Macmillan. s. 34. ISBN 080507919X.
I 1933 flyttet han sammen med sin mor og hennes nye mann til New York hvor de bosatte seg. Morens nye mann, kubanskfødte tekstilhandleren Joseph Capote, adopterte Truman i 1935 som sin stesønn, og ga ham navnet Truman García Capote. Imidlertid ble Joseph dømt for underslag og kort tid etter gikk hans inntektsgrunnlag nedenom og familien ble tvunget til flytte fra Park Avenue.
Om sine tidlige år kommenterte Capote: «Jeg begynte å skrive noenlunde seriøst da jeg var omtrent 11 år. Jeg sier seriøst i den forstand at som andre barn som gikk hjemme og øvde på fiolin eller piano eller hva nå det måtte være, pleide jeg å gå hjem fra skolen hver dag og jeg kunne skrive i rundt tre timer. Jeg var besatt av det.» I 1935 begynte han på privatskolen Trinity i New York, deretter på St. Joseph Military Academy.
I New York gikk han på privatskolen Trinity. Der gjennomførte han etter sigende en IQ-test hvor han fikk 215 poeng, det høyeste i skolens historie. Han avsluttet sitt skoleløp som 17-åring, etter å ha gått på Dwight School og Greenwich High School. Deretter fikk han arbeid i magasinet The New Yorker, hvor han arbeidet i to år. I 1939 flyttet familien Capote til Greenwich (Connecticut)|Greenwich i Connecticut, og Truman begynte på Greenwich High School hvor han skrev både for skolens litterære magasin The Green Witch og skoleavisen. Da de flyttet tilbake til New York i 1942 begynte han på Franklin School, en privatskole på Upper West Side, og tok sin eksamen der i 1943.Clarke, Gerald (2005): Too Brief a Treat: The Letters of Truman Capote]. Random House. s. 464. ISBN 0375702415. Det var alt han noen gang fikk av formell utdannelse.
Mens han fortsatt var på Franklin i 1943 begynte Capote å arbeide som kopist i kunstavdelingen i avisen The New Yorker, en jobb han beholdt i to år før han fikk sparken for å irritert poeten Robert Frost.Shuman, R. Baird red. (2002): Great American Writers: Twentieth Century, bind 2, New York: Marshall Cavendish, ss. 233–254. Flere år senere husket han tilbake, «Ikke en svært god jobb, alt det involverte var å sortere tegninger og klipp fra aviser. Dog, jeg var heldig som hadde den, særlig siden jeg var bestemt til aldri å sette en fot i et klasserom igjen. Jeg følte at enten var man eller så var man ikke en forfatter, og ingen kombinasjon av professorer kunne påvirke utgangen av det. Jeg tror fortsatt at jeg hadde rett, i det minste i mitt tilfelle.» Han forlot jobben for å leve sammen med sine slektninger i Alabama, og begynte da å skrive på sin første roman, Summer Crossing.Long, Robert Emmet (2000): «Truman Capote» i: Critical Survey of Long Fiction, 2. rev. utg.: Literary Reference Center. EBSCO.
Vennskapet med Harper Lee thumb|Capote, fotografert i 1959 av Roger Higgins. thumb|left|Harper Lee i 2009. Capote og hans nabo fra Monroeville, Harper Lee, bevarte et livslangt vennskap. Han baserte sin figur «Idabel» i Andre stemmer, andre rom på henne, og ble selv inspirasjon for figuren «Dill Harris» i hennes roman Drep ikke en sangfugl fra 1960. Capote omtalte henne en gang i et intervju ved å si «Herr og fru Lee, Harper Lees mor og far, levde ganske nært. Harper Lee var min beste venn. Har du noen gang lest hennes bok Drep ikke en sangfugl? Jeg er en figur i den boken med handling fra den samme lille byen i Alabama hvor vi bodde. Hennes far var sakfører, og hun og jeg pleide å gå på alle rettssakene hele tiden mens vi var barn. Vi gikk heller på en rettssak enn på en film.»Grobel, Lawrence (2000): Conversations With Capote, Da Capo Press. ISBN 0306809443 Som Capote er figuren «Dill» kreativ, dristig og kom fra en vanskeligstilt familie. Senere var Lee hans hjelper under forarbeidet til Med kaldt blod.
En sommer i Monroeville kom en jente i 16-årsalderen på besøk til en nabofamilie. Hun knyttet seg raskt til den fem år yngre Capote, noe som gjorde ti år gamle Harper Lee sjalu. For henne var 16-åringen den eksotiske, eldre kvinnen som overtalte Capote til å rømme med seg. Men paret ble stoppet i nærmeste by og Capote hentet hjem, mens Martha Beck (1920-51) ble sendt tilbake til sine foreldre.https://crimereads.com/harper-lee-and-truman-capote-partners-in-crime/ Senere i livet ble Martha Beck og partneren hennes kjent som the Lonely Hearts Killers.The lonely hearts killers
Forfatterkarriere I perioden 1943–1946 skrev Truman Capote en hel rekke noveller og korte fortellinger, blant annet «A Mink of One's Own», «Miriam», «My Side of the Matter», «Preacher's Legend», «Shut a Final Door» (som han vant en O. Henry-pris for i en alder av 24 år) og «The Walls Are Cold», som han fikk publisert i flere magasiner, blant annet Mademoiselle, The New Yorker og The Atlantic Monthly. I juni 1945 trykte Madmoiselle fortellingen «Miriam» som fikk en pris for beste førsteutgitte fortelling i 1946. Capote ble akseptert ved Yaddo, en kunstnerkoloni på 1,5 km² ved Saratoga Springs i New York. Han støttet senere Patricia Highsmith som Yaddo-kandidat og hun skrev romanen Strangers on a Train der. I et intervju i Paris Review i 1957 uttalte Capote følgende om sin teknikk for å skrive noveller:
Random House, utgiveren av hans roman, Andre stemmer, andre rom (se nedenfor), gikk videre for å dra nytte av denne romanens suksess ved å utgi novellesamlingen A Tree of Night and Other Stories i 1949. I tillegg til «Miriam», denne samlingen hadde også «Shut a Final Door». Først utgitt i The Atlantic Monthly i august 1947, «Shut a Final Door» vant en O. Henry-pris (førsteplass) i 1948. Etter at A Tree of Night ble utgitt fikk Capote en depresjon mens han reiste rundt i Europa, blant annet opphold på Sicilia. Det første til at en samling med hans reiseessay fra Europa, Local Color (1950), noe som ga ham en økende interesse for å skrive sakprosa.
Første roman, Andre stemmer, andre rom thumb|Capote fotografert av Carl Van Vechten, 1948. Jean Cocteau skal ha sagt til Colette: «Ta ikke feil av ham. Han ligner en ti år gammel engel. Men han er uten alder og har en stygg tankegang.»Beyer, Edvard, red. (1972): Verdens litteraturhistorie. Bind 12 «Etterkrigstiden». Cappelen. s.329 Etter kritikersuksess Capote fikk for en av sine noveller, «Miriam» (1945), skaffet ham oppmerksomhet hos utgiveren Bennett Cerf, og førte til en kontrakt med forlaget Random House på å skrive en roman. Med et forskudd på 1500 dollar reiste Capote tilbake til Monroeville og begynte å skrive på Andre stemmer, andre rom, og fortsatte på manuskriptet i New Orleans, Saratoga Springs (New York), og Nord-Carolina, og fullførte det til slutt i Nantucket i Massachusetts. Romanen ble utgitt i 1948, og Capote beskrev den symbolske fortellingen som «en poetisk eksplosjon i meget undertrykt emosjon». Romanen er en delvis selvbiografisk refraksjon av Capotes barndom i Alabama. Tiår senere kommenterte han i The Dogs Bark (1973):
Fortellingen fokuserer på den 13 år gamle Joel Knox i tiden etter at han har mistet sin mor. Joel blir sendt fra New Orleans i Louisiana for å leve med sin far som hadde forlatt da han ble født. Ved ankomsten til Skully's Landing, et meget stort, forfallent herskapsbolig på landsbygda i Alabama, møter Joel sin triste stemor Amy, den utsvevende transvestitten Randolph, og den trassige Idabel, en pike som blir hans venn. Han ser også en spøkelsesaktig «skeiv dame» med «feite, dryppende krøller» som glor på ham fra et vindu i øverste etasje. Til tross for Joels spørsmål er svarene om hvor hans far befinner seg et mysterium. Da han til sist får lov til å møte sin far er Joel forskrekket over å finne ut at han er rammet av tetraplegi, en lammelse i rygg og lemmer, etter å ha ramlet ned trappene etter å ha blitt uoppmerksomt skutt av Randolph. Joel stikker av med Idabel, men blir rammet av lungebetennelse og kommer til sist tilbake til Landing hvor han blir pleiet frisk av Randolph. Underforstått i siste avsnitt er at den «skeive damen» fra vinduet er Randolph i hans gamle Mardi Gras-kostyme.