Frankrike regnes som den viktigste vinprodusent i verden, med lang tradisjon for å produsere kvalitetsviner, men også mengdeviner av lavere kvalitet. En lang rekke av de store og anerkjente druetyper og vinstiler har sitt utspring i fransk tradisjon.
Landet har i lang tid vært verdens største produsent av vin, men orienteringen mot høyere kvalitet og fallende forbruk i Frankrike gjorde at den ble forbigått av Italia rundt 2007. I 2014 var de, for en liten stund, igjen verdens største vinprodusent . Landet produserer omtrent 45 millioner hektoliter per år. Frankrike strekker seg over et stort geografisk område med en bra variasjon både i klima og jordsmonn, noe som gjør det i stand til å produsere svært ulike typer vin.
Det snakkes sjeldent om ”fransk vin” som sådan, men heller om vin fra de enkelte distriktene, som Bordeaux og Burgund. Vinproduksjon, vinsmaking, vin og god mat, alt er så sterkt knyttet til franske regioner at man ofte glemmer at Champagne ikke er en drikk, men faktisk et distrikt.
Vinområder miniatyr|right|Jordsmonn, terroir, er et viktig begrep i fransk vin. Her fra vinmarker i Pyrénées-orientales. miniatyr|right|Jordsmonnet i Savennières. Produserer chenin blanc i Loire-dalen. De viktigste franske vinområder har produsert vin siden romertiden. I dag er det over 300 vinområder som har AOP status. I 2013 var det 329 registrerte AOP statuser. Dette inkluderer også andre alkoholholdige varer .
Vinproduserende områder i Frankrike er regulert av Institut National des Appellations d'Origine - INAO. Hver appellasjon i Frankrike er definert av INAO, med hensyn til de enkelte regioners spesielle «vinkarakter». Hvis en vin ikke oppfyller INAOs strenge kriterier, blir den reklassifisert til en lavere AOP appellasjon eller til Vin de Pays eller Vin de France.
Hierarkiet er som følger: Grand cru, Premier cru, Village (kommunevin), Regionale, Vin de Pays, Vin de France.
Sentralt i fransk vin er begrepet terroir, der hver vinmark har noe unikt som skal kunne smakes i vinen. Alle har litt ulikt klima, jordsmonn, produksjonsmetoder og så videre. Dette betyr at fransk vinlovgivning ikke fokuserer så mye på druesorten per se, men på det geografiske stedet de er dyrket. Lang historisk kunnskap har likevel gitt hvilke druetyper som passer i de ulike vinområdene og hvilke som ikke passer. Denne opparbeidede kunnskapen er inkorporert i lovgivningen.
Noen av de viktigste hovedområder er:
Alsace miniatyr|right|Landsbyen Niedermorschwihr i Alsace
Alsace ligger lengst øst i Frankrike, opp mot grensen til Tyskland, og i sør mot Sveits. Alsace er i all hovedsak et hvitvinsdistrikt. Det dyrkes en lang rekke forskjellige hvitvinsdruer, hvor de meste kjente er; gewurztraminer, muskatell, pinot blanc, pinot gris, riesling og silvaner. Området er mest kjent for sin karakteristiske, aromatiske og smakssterke hvitvin. På grunn av historiske forhold, der Alsace har vært tysk og fransk om hverandre, har det utviklet seg en blanding av tyske og franske tradisjoner innen vinfremstillingen. Alsace riesling minner om vinene fra Østerrike, samt Rheinhessen og Pfalz i Tyskland.
For å tiltrekke turister og promotere vinene i Alsace, har man laget en Route des Vins d'Alsace (på norsk: Vinruten i Alsace). Ruten er en cirka 170 kilometer lang avmerket strekning som går innom de viktigste vinproduserende områder av Alsace og samtidig innom spesielt skjønne og fotogene steder.
Burgund (Bourgogne) miniatyr|Vinmark i Burgund miniatyr|Mercurey i Côte Chalonnaise Burgund ligger nord for Rhône, og kan deles opp i fem områder: Chablis, Côte-d'Or med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, Côte Chalonnaise, Maconnais samt Beaujolais helt i sør. De viktigste rødvinsdruene er pinot noir og gamay, chardonnay og aligote når det gjelder hvitvinsdruene.
Lengst nord ligger Chablis i et forholdsvis kjølig klima og lager mer syrepregede, mineralske og mindre florale hvitviner av chardonnay enn vanlig i varmere strøk. For å holde på friskheten er det mindre bruk av eikefat enn sør i distriktet. Eik blir mellom annet brukt for å lage fylde i vinen .
Lenger sør i distriktet avles det frem verdensberømte viner. Spesielt viner fra Côte-d'Or, med distriktene Côte de Nuits og Côte de Beaune, er særlig velrenommerte og selges for priser på markedet som kun overgås av Bordeaux-viner. Côte de Nuits er mest kjent for rødvin av pinot noir og Côte de Beaune for hvitvin av chardonnay. Grand cru vinmarker som Corton-Charlemagne, Montrachet (hvit) og Clos de Vougeot (rød) er eksempler fra distriktet. Den engelske avisen, The Telegraph, innhentet i 2017 en liste over verdens dyreste viner, og av ti på topp, var åtte fra Côte de Nuits og Côte de Beaune .
Côte Chalonnaise og Maconnais har ikke samme berømthet og etterspørsel som sine kolleger i nord. Prisnivået er betydelig lavere og de typisk gode kjøp finnes i disse områder. Når det gjelder burgundvin er begrepet «billig» relativt. Normalt vil et godt kjøp ligge i 200-300 kroners klassen. I Côte-d'Or vil anerkjente viner sjelden finnes under 700-800 kroner pr flaske. Viktig å være oppmerksom på at selv midt i kjernen av Burgund blir det produsert viner som kommer fra lite anerkjente vinmarker, og derfor må selges under den regionale betegnelsen Bourgogne.
Mellom andre har følgende produsenter har fått god omtale i norsk vinpresse for pris/kvalitet Glitrende burgundere til hyggelige priser, Merete Bø, Dagens Næringsliv AS: Domaine des Crets og Pascal Clément
Bordeaux miniatyr|Det mer aristokratiske vindistriktet Bordeaux. Château Pichon-Longueville-Baron-de-Pichon, Pauillac. Tildelt nest høyeste nivå, 2. Crus (Deuxièmes Crus) i klassifikasjonssystemet fra 1855 . Bordeaux ligger i Gironde-distriktet sørvest i Frankrike og kan deles inn i Médoc, Saint-Émilion og Pomerol. Selv om det er en betydelig produksjon av hvitvin, er alle de beste vinmarkene plantet med rødvinssorter som cabernet-sauvignon, merlot og cabernet franc. Unntaket er Sauternes sør i området som har spesialisert seg på søte hvitviner. Historisk viktig var klassifikasjonssystemet fra 1855 (Grand Cru Classé) som fortsatt kan være en pekepinn for inndeling av de beste Bordeaux-viner.
Der Burgunder er typisk entypevin (pinot noir eller chardonnay) er Bordeaux blandingsvin. For rødvin brukes; merlot, cabernet sauvignon, cabernet franc og hvitvin; sémillon, sauvignon blanc, muscadelle.
Det går et skille mellom øst- og vestsidestiler for rødvin. I vest dominerer Cabernet Sauvignon og gir faste, tanninrike rødviner. Hovedområdet er Médoc der de fleste vinslottene fra den berømte klassifiseringen i 1855 ligger . Selve det klassiske Bordeaux. I øst er merlot dominerende, og gir en mer rund og bløt stil. Pomerol og Saint-Emilion er de mest betydningsfulle områdene i øst.
Bordeaux har et innfløkt klassifiseringssystem, men det produseres også rødvin i Bordeaux som ikke er merket med et spesielt område, men går bare under navnet Bordeaux eller Côtes de Bordeaux. Står det «Bordeaux» på flasken, et stort generelt område, er dette i utgangspunktet en rimeligere vin. De berømte og velrenommerte har et spesifikt klassifisert områdenavn og Château på etiketten.
Champagne miniatyr|Vindistriktet Champagne miniatyr|Remuage (fransk), risting og vridning på champagneflasker og andre musserende i den hensikt å forflytte bunnfallet opp til korken. Når flasken åpnes, etter å bli fryst, spretter bunnfallet ut. Deretter etterfylles flasken og ny kork settes i.
Champagne er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Champagne-Ardenne i Nord-Frankrike. Champagne ligger rundt byene Reims og Eparnay. I Marnedalens sydvendte og kalkrike skråninger har man verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne og syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i champagne.
Det er kun musserende vin fra regionen Champagne i Frankrike som har lov til å markedsføres som champagne. Musserende viner som er laget etter champagnemetoden utenfor denne regionen, blir kalt «Crémant»: Crémant d’ Alsace, Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire, Crémant de Bordeaux.
Vanlige druesorter er: pinot noir, pinot meunier og chardonnay. Vin som utelukkende lages av chardonnay, kalles blanc de blancs – hvit av hvit. Vin med bare blå druer kalles blanc de noirs – hvit av mørke. Bokstavene NM (Négociant manipulant) på etiketten betyr at produsenten ikke dyrker druene selv. RM (Récoltant manipulant) betyr derimot at vinen er laget av den som dyrker druene.
Champagne er inndelt i følgende hovedregioner: Montagne de Reims, Côte des Blancs, Vallée de la Marne, Côte des Bar.
Champagne finnes i følgende søthetsgrader: brut - ekstra tørr extra dry - tørr sec - halvtørr demi sec - søtlig doux - søt
I 2016 ble det innhøstet materiale til 268 millioner flasker. Det ble solgt 306 millioner. Lagerbeholdningen i vinkjellerne i Champagne er på cirka 1478 millioner flasker, nesten 1,5 milliarder.
Loire Loire, eller Loiredalen, er et fransk vindistrikt som strekker seg fra byen Nantes ved atlanterhavskysten til Sancerre og Pouilly-Fume i det nordlige og sentrale Frankrike. Mesteparten av produksjonen er hvitvin fra chenin blanc-, sauvignon blanc- og melon de Bourgogne-druer, men det produseres også røde viner laget av cabernet franc og pinot noir med flere.
Vinregionen Loire er delt opp i følgende underdistrikter: Pays Nantais, Anjou, Saumur, Touraine, Centre-Loire, Auvergne.
I vest (Pays Nantais) ligger de nordligste vinmarkene i Loiredalen, best kjent for Muscadet, som er laget av druen melon de bourgogne. Hovedområdet er Muscadet Sevre-et-Maine med sine 8000 ha. “Sur Lie” (på bunnfallet) er en gammel tradisjonell produksjonsmetode der vinen ligger på bunnfallet i uker og måneder for å trekke ut så mye smak som mulig. Metoden ble formalisert i 1977 og er spesiell for Nantes-regionen. Viner som klarest viser denne stilen er Muscadet Sevre-et-Maine Sur Lie. Andre druesorter som vokser i Pays Nantais inkluderer chenin blanc og pinot gris for hvite viner, og gamay, cabernet franc, cabernet sauvignon for røde. Hver av disse kan brukes i viner fra appellasjonen Coteaux d'Ancenis. Folle Blanche (cognacdrue) er også dyrket her, kjent ved sitt lokale synonym «Gros Plant» som ga opphav til betegnelsen Gros Plant du Pays Nantais.
Lengst øst i distriktet (Centre-Loire) er det originale hjemstedet for hvitvin av sauvignon blanc, og området Sancerre setter en internasjonal standard for bruken av druen. Appellasjonen Châteaumeillant er berømt for sin «vin gris» (bokstavelig oversatt: gråvin), som lages ved å presse gamay druen rett etter innhøstingen med minimal skallkontakt som gir en veldig lys rødvin. Appellasjonen Quincy ble i 1936 tildelt AOP som første distrikt i Loire og som nummer to i tildelinger for hele Frankrike (Châteauneuf-du-Pape og Arbois som de første ).
I Chinon og Bourgueil, som ligger litt lenger sør, lages det rødviner og en rekke populære muskatell.
Rhône Rhône ligger i de nordligste deler av Rhônedalen og det lages mest rødviner av Syrah/Shiraz-druen, blant annet i Cornas, Côte Rôtie, Crozes-Hermitage, Hermitage og St. Joseph. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blandes Syrah med Grenache og får store mengder lette, fruktige Côtes du Rhône, og i mye mindre mengder den kraftige og karakteristiske Chateauneuf-du-Pape. Det lages også hvitvin i Rhône, blant annet Condrieu.
Languedoc-Roussillon Vinområdet Languedoc-Roussillon strekker seg fra grensen mot Spania i sørvest, avgrenses av fjellene Montagne Noir i vest og Cévennes i nord og nordvest, og ender ved Nîmes, hvor man går over i Côte du Rhône-området. Dette er Frankrikes klart største vinregion med nesten 30 % av den totale vinproduksjon (27,3 % i 2016)..
Andre områder: Corsica Jura Provence Savoie Sørvest-Frankrike
Druetyper thumb|Cabernet sauvignon-druer