USAs økonomi er den største internasjonalt, er ledende i innovasjon og er preget av privatkapitalistisk blandingsøkonomi.
Fra begynnelsen av 1900-tallet og mellomkrigstiden ble den økonomiske politikken ført videre etter den annen verdenskrig. Antitrustpolitikken og stimulering av privat eierskap var viktige prinsipper som ble lite rokket ved. John Maynard Keynes fikk sterk innflytelse på slutten av 1930-tallet med sin motkonjunktur-teori, men regjeringene holdt seg til styring av overordnete makroøkonomiske parametre.
USAs økonomiske historie begynte som engelske kolonier med marginalt suksessrike økonomier. I 1820 var Storbritannias økonomi 10 ganger så stor som USAs. Storbritannia og Kina sto da før omkring en fjerdedel av verdensøkonomien hver.
USA dominerte på 1800-tallet verdens produksjon av bomull blant annet basert på utnyttelse av slaver og oppfinnelsen av cotton gin som mekaniserte deler av prosessen. USA industrialiserte raskt på slutten av 1800-tallet og rundt 1903 var USAs økonomi verdens største. Etter andre verdenskrig, da mange andre deler av verden var ruinert av krigshandlinger, sto USA for omkring 30 % av verdensøkonomien og 6 % av verdens befolkning. USA har siden andre verdenskrig hatt verdens overlegent største økonomi med 25 % av verdens BNP målt i gjeldende valutakurser (tall for 1996-2024).
Basert på gjeldende valutakurser var USA i 2025 fortsatt verdens klart største, men justert for kjøpekraft er Kinas økonomi større. USAs BNP var i 2025 på 32,4 billioner dollar, 50 % større enn Kinas. Amerikansk dollar blir brukt i omkring halvparten av all internasjonale transaksjoner. Av verdens 10 mest verdifulle selskaper er 8 fra USA (per 2026), av disse er fire etablert av innvandrere de foregående tiårene. USAs befolkning øker til forskjell fra Kina, Russland og en del land i Europa. USAs bruttonasjonalprodukt (BNP) var i 2010 verdens største med 14,7 billioner dollars. Privat sektor står for rundt 25 % av landets økonomi.
USA bruker mest av alle stater på militæret og er militærteknologisk ledende. Korrigert for kostnadsforskjeller bruker USA mer en hele resten av NATO, dobbelt så mye som Kina på militæret og omtrent tre ganger så mye som Russland. Etter gjeldende valutakurser brukte USA (i 2025) 10 ganger så mye som Russland. thumb|250px|right| New York Stock Exchange på Wall Street i New York, er symbol på USAs rolle som en stor global finansiell makt. thumb|250px|Dette kartet gir et inntrykk av USAs BNP sammenlignet med andre land (basert på tall for 2012). USAs økonomi kan beskrives som en kapitalistisk blandingsøkonomi, der selskaper, andre private virksomheter og enkeltindivider treffer de fleste mikroøkonomiske beslutninger og hvor det offentlige såvel lokalt som nasjonalt foretrekker å ha en mindre rolle i den innenlandske økonomi. Selv om den samlede offentlige økonomi - lokal og nasjonal - er relativ stor med 36% av bruttonasjonalproduktet. De fleste virksomheter i USA er ikke selskaper men selvstendig erhvervsdrivende.Statistics about Business Size from the U.S. Census Bureau. USA har et sosialt sikkerhedsnett, som er noe mindre finmasket enn andre utviklede nasjoners og forretningsverdenen reguleres en anelse mindre enn de fleste utviklede nasjoners.Index of Economic Freedom 2006 af Heritage Foundation. Medianen for husholdningerne i USA lå på $43,318. De økonomiske forskjellene er større i USA enn det som er typisk for rike land, dette skyldes blant annet skattesystemet og økende avkastning på kapital.thumb|200px|left|En farm like ved Klingerstown, Pennsylvania. Landbruk står for mindre enn 1 % av USAs BNI, men er stadig en stor økonomisk aktivitet. Den største sektor i USAs økonomi er servicesektoren, den syselsetter 75 % av USAs arbeidsstyrke."Toward a Learning Economy" af Stephen A. Herzenberg, John A. Alic og Howard Wial . 2006. Toward a Learning Economy.
Canada står for 19 % (mer enn noen annen nasjon) av USAs internasjonale handel fulgt av Kina, Mexico og Japan.
Bruttonasjonalinntekt pr. innbygger er blant de høyeste i verden. Inntekten er således høyere enn i Vest-Europa, men er fordelt mindre jevnt enn der.Income Distribution in Europe and the United States by A B Atkinson. September 1995. Nuffield College i Oxford.
Naturressurser og sammensetning av næringslivet Økonomien næres av en overflod av naturressurser så som kull, olje og sjeldne metaller. USAs energibehov dekkes til dels av import fra andre land. Innenfor landbruk er landet storprodusent av mais, soyabønner, ris og hvete. Den gamle prærien kalles for «verdens brødkurv» på grunn av den store landbruksproduksjonen.Frazier, Ian. Great Plains. Side 9. 4. mai 2001. Picador; 1. Picado udgave. ISBN 0-312-27850-0 USA har verdens tredje største turistindustri,The United States International Travel Industry- Key Facts About Inbound Tourism . 8. mai 2000. ITA Office of Travel & Tourism Industries. og er også storeksportør av fly, stål, våpen og elektronikk. Landbruket, skogbruk og fiske sto i 1985 for 3 % USAs sysselsetting. I 1981 sto den tjenestytende sektoren for 67 % av USAs BNP.
USA har lenge vært verdens mest industrialiserte land. Historisk ble vannkraft og trekull utnyttet i tradisjonell industri, blant annet tekstiler og skotøy, i New England. Den tradisjonelle industrien i New England fikk mye av råvarene fra gårdsdriften i området. New England har ikke forekomster av kull og jernmalm. Dampmaskiner og steinkull (fra gruver i Pennsylvania) la senere grunnlag for tungindustri med Pittsburgh som sentrum for stålproduksjon. Senere ble området ved de stor sjøene samt Birmingham dominerende i stålproduksjon. Detroit var lenge sentrum for bilproduksjon i Michigan, Indiana og Ohio, senere på 1900-tallet vokste det frem bilindustri både i Sørstatene og ved Stillehavet. Flyindustrien har tyngdepunkt på vestkysten blant annet med Boeing i Seattle. Den tradisjonelle industrien i New England har for en stor del forsvunnet mens elektronikk og elektrisk utstyr har blitt store bransjer. Den mest industrialiserte delen av USA er et belte mellom New York og Baltimore på østkysten og Chicago i Midtvesten.
Innføring av masseproduksjon i stor skala, blant annet for vanlige produkter til forbrukere og husholdninger, var en viktig drivkraft i USAs økonomisk utvikling på 1800-tallet og utover. På 1900-tallet ble bilproduksjon landets største industrigren. Andrew Carnegie og Henry Ford er eksempel på kapitalister som drev frem storproduksjon til lave kostnader, dels basert på tekniske nyvininger, dels omorganisering og dels nøye kalkyler av virkelige utgifter i fabrikkene.
Vannkraft og elektrisitet En stor del av landets potensial for vannkraft er utnyttet. USA har store forekomster av uran som brukes i kjernekraft.
Olje og naturgass USA er verdens største produsent av olje med 18 % av totalproduksjonen (tall for 2023), foran Saudi-Arabia og Russland.https://www.forbes.com/sites/frankholmes/2026/07/16/top-10-oil-producing-countries-in-the-world/ I 1978 var USA verdens nest største produsent av olje. Olje produseres særlig i Texas samt Louisiana, California, Wyoming, New Mexico og Oklahoma. Skiferolje produseres dessuten i Bakken-formasjonen i Nord-Dakota.Kim, J., & Johnson, T. G. (2020). The shale oil boom and comprehensive wealth of the Bakken region of North Dakota. Community Development, 51(5), 478-498. https://doi.org/10.1080/15575330.2020.1794920
Mineraler og metaller Historisk har USA hatt rikelige forkomster av kull, jernmalmer (særlig ved Lake Superior) og andre viktige mineraler. Jernmalm importeres blant annet fra Canada og det importeres metaller blant annet kobber, nikkel, tinn, kobolt og krom. Det er store kobberforekomster i Montana, Utah og Arizona. Kull brytes særlig i Appalachene (West-Virginia, Kentucky og Pennsylvania). USA er en av verdens største produsenter av molybden.
Jordbruk USA har store fruktbare jordbruksområder og omtrent halvparten av landets areal er gårdsbruk. I 1940 var det 6 millioner gårdsbruk og i 1976 2,8 millioner bruk. Landet er selvforsynt med de fleste jordbruksvarer (unntatt tropiske produkter som kaffe, kakao og bananer) og kan dyrke de fleste vekster som trenger i temperert eller subtropisk klima. Produktiviteten i jordbruket har økt sterkt siden 1900 særlig på grunn av landbruksmaskiner. Amerikanske gårder er for en stor del høyteknologiske og de mest produktive i verden. Myndighetene har stimulert landbruket gjennom utdanning, forskning og infrastruktur blant annet vanningsanlegg. En fjerdedel av arealet får kunstig vanning. USA sto i 1980 for nær halvparten av verdens maisproduksjon, over halvparten av soyabønner og 16 % av all hvete i verden. USA og Canada har til sammen omtrent en fjerdedel av verdens hveteproduksjon. Mais er den viktigste åkerveksten i USA og dyrkes i blant annet Iowa, Illinois, Indiana, Ohio, Texas, Arkansas og Alabama. Omkring en femtedel av USAs areal består av drivverdig skog og samtidig importeres mye trevirke særlig fra Canada.
Iowa har blant verdens mest fruktbare jord og godt klima for jordbruk, vest for Iowa er det tørrere og øst for Iowa fuktigere. Mestepart av New England og de midt-atlantiske statene (New York, New Jersey, Pennsylvania, Delaware, Maryland, Virginia, og West Virginia) har godt jordsmonn. Langs Mississippi er det rike elveavleiringer bestående av toppjord erodert fra nedbørsfeltets øvre områder. I California, Oregon og Washington er det fruktbart der det nok vann og nedbør. Bomull og tobakk dyrkes i sørstatene (blant annet Texas, Arizona, New Mexico, Oklahoma) og til dels i California; tidligere var bomullsproduksjonen konsentrert i Nord-Carolina, Sør-Carolina og Georgia. Kommersielt skogbruk foregår blant annet i Washington, Oregon, California og fjellområdene i øst. Hvete og soya dyrkes blant annet på slettene vest for Mississippi der det også holdes kveg. Sukker og sitrusfrukter produseres blant annet i Florida, California, Texas og Louisiana. Melk og melkeprodukter produseres særlig i nord og nordøst (New England). Mellom Rocky Mountains og Sierra Nevada/Cascade-fjellene dominerer kveghold og åkrer med kunstig vanning. Ris dyrkes særlig i Louisiana og California. Det drives helårs åkerbruk blant annet i California og Florida slik at det produseres blant annet ferske grønnsaker også om vinteren.
Fisk USAs fiskefangst var i 1980 verdens femte største. På østkysten har blant annet laks og kveite blitt overbeskattet. Utenfor New England er det rike fiskefelter. Ved Stillehavskysten fiskes det laks av forskjellige typer. Menhaden er en art i sildefamilien og utgjør mest i mengde på østkysten og brukes til olje og dyrefor.
Geografisk variasjon Den økonomiske aktivitet varierer mye fra sted til sted. For eksempel er New York sentret for amerikansk finans, forlag, aviser, radio og TV og reklame, mens Los Angeles er det viktigste senter for film- og fjernsynsproduktion. San Francisco området er et stort senter for teknologi. Midtvesten er kjent for sine fabrikker og tungindustri, med Detroit som et historisk senter for bilindustri og Chicago som et center for regionens forretningverden og finans. Det sydøstlige USA har store arealer med landbruk og gartneri og en stor turist- og tømmerindustri og på grunn lønninger og omkostninger, som er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, tiltrekker det også fabrikasjon.
Den vareproduserende industrien, som stålproduksjon, skipsindustri og bilindustri, er tradisjonelt konsentrert i ved de store sjøene og ved østkysten.
Mobilitet og likhet