right|thumb|350px|Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Ettpartistat er en stat hvor det er ett parti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet. Det kan være mange grunner for at en stat er en ettpartistat, for eksempel ideologi eller religion. Dette betyr ikke nødvendigvis at ingen andre partier eller kandidater kan stille til valg. I dag er Kina, Cuba, Nord-Korea, Laos, Turkmenistan og Vietnam land hvor ingen andre parti får stille. Mange ettpartistater er kommet som et resultat av demokrati, men hvor vinneren har eliminert alle andre parti.
Nåværende ettpartistater Følgende liste inneholder land som statsrettslig er ettpartistater i dag: Cuba – Cubas kommunistiske parti Den saharawiske arabiske demokratiske republikk – Polisario Eritrea – Folkets front for demokrati og rettferdighet Kina – Det kinesiske kommunistparti Laos – Laos' revolusjonære parti Nord-Korea – Koreas arbeiderparti Vietnam – Vietnams kommunistiske parti
De facto ettpartistater Turkmenistan – Turkmenistans demokratiske parti
Norge Under andre verdenskrig var Norge de facto en ettpartistat med Nasjonal Samling som eneste lovlige parti, etter den tyske okkupasjonsmaktens forordning som forbød andre partiorganisasjoner fra og med september 1940. Den norske eksilregjeringen fortsatte imidlertid å operere fra London.
Etter krigen var norsk politikk fullstendig dominert av et parti, Arbeiderpartiet, som alene hadde flertall på Stortinget fra 1945 til 1961. Dette førte til at historikeren Jens Arup Seip valgte å sammenligne norsk politikk med en ettpartistat i et berømt foredrag fra 1963.Jens Arup Seip: Fra embetsmannsstat til ettpartistat, tale (senere utgitt) i Det Norske Studentsamfunn 1963. Det er derimot viktig å presisere at Norge aldri var en ettpartistat i ordets riktige forstand, siden det var frie valg og opposisjonen hadde en reell mulighet til å overta makten, slik de også gjorde etter hvert.
Tidligere ettpartistater Afrika Angola (MPLA) 1975–1991 Benin (Benins Folks Revolusjonære Parti) 1975–1990 Burundi (Union for Nasjonal Fremgang) 1966–1992 Djibouti (Folkets Samling for Fremskritt) 1977–1992 Ekvatorial-Guinea (Arbeidernes Nasjonale Samlingsparti) 1970–1979, (Det demokratiske parti for Ekvatorial-Guinea) 1987–1991 Elfenbenskysten (Elfenbenskystens Demokratiske Parti – Afrikansk Demokratisk Samling) 1960–1990 Etiopia (Det Etiopiske Arbeiderparti) 1984–1991 Gabon (Gabons Demokratiske Parti) 1968–1990 Ghana (Konvensjonens Folkeparti) 1964–1966 Guinea (Guineas Demokratiske Parti – Afrikansk Demokratisk Samling) 1958–1984 Guinea-Bissau (Det afrikanske parti for uavhengighet for Guinea og Kapp Verde) 1974–1991 Kamerun (Kameruns Nasjonalunion) 1966–1985, (Kameruns Folkedemokratiske Bevegelse) 1985–1990 Kapp Verde (Det afrikanske parti for uavhengighet for Guinea og Kapp Verde) 1975–1981, (Det afrikanske parti for uavhengighet for Kapp Verde) 1981–1990 Kenya (Kenyas Afrikanske Nasjonalunion) 1982–1991 Komorene (Komorisk Fremgangsunion) 1982–1990 Kongo-Brazzaville (Det Kongolesiske Arbeiderparti) 1969–1990 Kongo-Kinshasa (Folkets Revolusjonsbevegelse) 1970–1990 Liberia (Det sanne Whig-parti) 1878–1980 Den sentralafrikanske republikk (Bevegelsen for sosial evolusjon av svart Afrika) 1962–1980, (Den sentralafrikanske demokratiske union) 1980–1981, (Sentralafrikansk demokratisk samling) 1987–1991 Tsjad (Det tsjadiske fremgangsparti) 1963–1973,Azevedo, M. (2019). Chad: a Nation in Search of its Future. Routledge. (Nasjonalbevegelsen for Kulturell og Sosial Revolusjon) 1973–1975, (Nasjonal Samling for Uavhengighet og Revolusjon) 1984–1990 Øvre Volta (Afrikansk demokratisk samling) 1960–1966
Europa Tyskland 1933–1945 (før og under andre verdenskrig) – NSDAP (nazistpartiet). Sovjetunionen fra den russiske revolusjonen 1917 til kommunismens fall 1991 – kommunistpartiet. Det tidligere Jugoslavia før Titos død. Folkerepublikken Bulgaria fra 1944 til kommunismens fall i 1989.
Referanser
Kategori:Styreformer