Ignatius av Antiokia (født ca. 37 i Lilleasia, død ca. 107 i Roma) var biskop av Antiokia og led martyrdøden. På grunn av sine brev til kristne menigheter regnes han blant «de apostoliske fedre», dvs. kristne forfattere i årene 0-200 e.Kr. som videreførte apostlenes forkynnelse med stort gjennomslag, slik som Polykarpos og pave Klemens.<Ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/apostoliske-fedre-kirkefedre-og-kirkelaerere. Apostoliske fedre, katolsk.no]</ref>
Ignatius er den første vi kjenner til som brukte ordet «kristendom»Dag Øistein Endsjø; Hvalvik, Reidar: «tidlig kristendom» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. september 2026 fra i sin greske form khristianismos, i et brev han skal ha skrevet til magnesierne omkring år 110.«Kristendommen», Familieboka (s. 347), 4. utgave, Aschehoug, Oslo 1974 Syv brev han skrev på gresk omtales av biskop Eusebius av Cæsarea i hans kirkehistorie,Eusebius' kirkehistorie, Internet Archive og regnes som autentiske. Early Christian sources]</ref>
Ignatius var sannsynligvis av syrisk opprinnelse. Selv kalte han seg Theoforos, gresk for «gudsbærer», fordi han var så sikker på Kristi tilstedeværelse i sitt hjerte. I legenden identifiseres han med barnet som Kristus ifølge Markusevangeliet 9,36-37 fremstilte for disiplene: «Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/MRK/MRK.9 Markus 9,36-37, nettbibelen.no
Det man har bedre holdepunkter for er at han var disippel av enten apostlene Peter og Paulus, eller apostelen Johannes. I ca. 69 skal han ha blitt ordinert til biskop av Antiokia, der begrepet «kristne» første gang ble brukt.
Han virket som biskop i omkring 40 år, og overlevde Domitians kristenforfølgelse. Under Trajan ble han sammen med andre kristne arrestert og sendt med skip til Roma. Dette kan tyde på at han var romersk borger. De satte ut fra Seleukia, og reiste langs kysten. Under et opphold i Smyrna skal han ha møtt den hellige Polykarp av Smyrna, som da var en ung mann. Ignatius skrev under oppholdet de fire første av de syv brevene vi kjenner fra ham, til menighetene i Efesos, Magnesia, Tralles og Roma.
På veien videre mot Roma ble det et nytt opphold, denne gang i Troas. Der skrev Ignatius de siste tre brevene, til menighetene i Filadelfia og Smyrna, samt et avskjedsbrev til Polykarp.
Brevene er av stor verdi for kirkehistorikere, fordi de kaster lys over tro og praksis mindre enn et århundre etter at Kristus levde.
Ignatius ble ført som fange til Roma for å kastes for ville dyr. De syv brevene han skrev på reisen fordømmer gnostisk kjetteri og innskjerper menighetene å holde seg trofast til sin biskop. Selv lengtet han lidenskapelig etter martyrdøden:«Ignatius av Antiokia» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. september 2026 fra «Jeg er Guds hvete, malt mellom villdyrs tenner for å bli Kristi rene brød.''»The story of St. Ignatius, ''romacristiana.info
Han er den første som bruker begrepet «den katolske kirke» om fellesskapet av kristne, og han skriver at biskopen av Roma har forrang framfor de andre biskopene. Dette regnes av Den katolske kirke som et bevis på at pavens særstilling var anerkjent allerede i oldkirken.
Reisen til Roma tok mellom seks og tolv uker, og ved ankomst ble de møtt av kristne fra byen. Han gjentok da det han hadde skrevet om at han var rede til å lide martyrdøden. Keiser Trajan ledet selv forhøret, og dømte ham til å kastes til villdyrene. Dette ble gjort i Colosseum, antagelig i år 107; noen forskere tidfester det til forskjellige år mellom 110 og 117. Han er den eneste navngitte martyr man kjenner til som omkom i Colosseum; de andre som er kjent, døde i Circus Maximus.
Det finnes ingen beretning om hans død, bare tanker om dens betydning og hans villighet til å holde den ut.Chris Petitt: «San Clemente», ''medievalists.net Kristne fra Roma skal ha samlet opp det som var igjen av jordiske levninger, og sendte dette som relikvier til Antiokia. De ble oppbevart ved byporten, ifølge Hieronymus og Johannes Krysostomos. Da Antiokia ble angrepet av sarasenere, ble noen av relikviene sendt tilbake til Roma, hvor de er plassert under hovedalteret i kirken San Clemente.«St Ignatius of Antioch», ''saintsinrome.com
Helgen Man feiret 17. oktober, Ignatius' angivelige dødsdag, som helgenfest i Syria allerede fra 300-tallet. Den er markert på kalenderen fra Nikomedia, datert til 360. Fram til 1969 ble han feiret 1. februar i vest, noe som stemmer med legendens påstand om at han ankom Roma 20. desember. Alle opplysninger om datoer er fullstendig usikre, og man valgte i 1969, ved revisjonen av den romerske helgenkalenderen, å flytte minnedagen til 17. oktober. Han har også en annen fest, translasjonsfesten som feires 17. desember i vest og 20. i øst; denne er til minne om flyttingen av relikviene fra Roma til Antiokia.
I katolsk liturgi nevnes han i den romerske kanon (Eukaristisk bønn I). Han regnes som vernehelgen mot halsonde, fordi han ifølge legenden under sine lidelser aldri sluttet å rope navnet Jesus.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Syriske helgener Kategori:Personer i oldkirken Kategori:Matteusevangeliet