Den andre polske republikk ble opprettet 11. november 1918. Polen ble dermed en selvstendig stat hvor omkring ⅔ var etnisk polske. De øvrige var blant annet jøder, etniske ukrainere, belarusere og etnisk tyske som for en stor del ikke ønsket polsk styre. Republikken ble oppløst da Tyskland under Hitler og Sovjetunionen under Stalin delte Polen mellom seg og okkuperte henholdsvis vestlig og østlig del i september 1939; invasjonen av Polen var begynnelsen på andre verdenskrig. Folkerepublikken Polen, ble opprettet etter andre verdenskrigs slutt i 1945.

Grensene ble fastsatt i 1921 etter kriger med nabolandene blant annet den polsk-sovjetiske krig der Józef Piłsudski spilte en sentral rolle. Landet hadde da et areal på km², og 27,2 millioner innbyggere (folketelling 1921). I 1939, rett før utbruddet av andre verdenskrig hadde folketallet økt til ca. 35,1 millioner. En tredjedel av disse var minoritetsgrupper: Jøder (10 %), ukrainere og belarusere (17 %), tyskere (5 %) og litauere, russere og tsjekkere (1 %).

Den polske republikken ble satt sammen av områder som tidligere tilhørte Tyskland, Østerrike og Det russiske keiserriket. Posen, deler av Schlesien, Vest-Preussen og den polske korridor ble del av republikken, mens Polens havneby Danzig ble en fri by under tilsyn av Folkeforbundet. Den polske korridoren skilte Øst-Preussen fra resten av Tyskland. Bakgrunnen for etableringen var Polens tre delinger på slutten av 1700-tallet og undergangen for de tre imperiene som sto bak delingen på 1700-tallet: den russiske revolusjonen og Tysklands/Østerrikes nederlag i første verdenskrig. Krigen og revolusjonen gjorde det mulig for polske lederskikkelser å ta initiativ til å gjenskape Polen.

Bakgrunn

Tidlig på 1900-tallet ble Nasjonaldemokratene og Det polske sosialistparti etablert og disse dominerte polsk politikk til 1939. Roman Dmowski, leder for Nasjonaldemokratene, ønsket et etnisk ensartet Polen, mens sosialistene, med Józef Piłsudski i spissen, gikk inn for føderal polsk republikk som omfattet minoriteter som jøder, litauere, belarusere og etniske ukrainere. Piłsudski etablert en polsk i den østerrikske delen av Polen og deltok i første verdenskrig mot Russland på Østerrike-Ungarns side. Piłsudski invaderte russiskkontrollert Polen 6. august 1914 og ble drevet tilbake. Under første verdenskrig ble Polen okkupert og rasert av sentralmaktene.

Etablering

Etter å ha blitt okkupert av tyske og østerriksk-ungarske styrker sommeren 1915 ble de tidligere russiskstyrte delene av Polen proklamert som et uavhengig kongedømme 5. november 1916. Et regjerende statsråd ble opprettet, og fra 15. oktober 1917 fantes det også et regentråd (Rada Regencyjna). Deres mandat var å administrere landet under tysk overoppsyn inntil en konge kunne velges.

miniatyr|venstre|Andre polske republikk, 1939.

Bare en drøy måned før første verdenskrig sluttet, den 7. oktober 1918, ble statsrådet oppløst av regentrådet, som gjorde det klart at dens mål var å gjenetablere polsk uavhengighet. De fleste partier, med unntak av det Marxistiske sosialdemokratiske parti i kongedømmet Polen og Litauen, støttet dette trekket. 23. oktober ble en ny regjering under Józef Świerzyński innsatt. Świerzyński startet straks utskrivning av mannskap til den polske hæren.

Den uavhengige republikken Polen ble proklamert 3. november 1918. Sosialisten Ignacy Daszynski (1866-1936) erklærte en folkeregjering i Galicja i november 1918, mens Frankrike anerkjent Roman Dmowskis nasjonalkomite som landets regjering. Tyskland innsatte straks Piłsudski som statsoverhode og lot ham ta kontroll over Polen og noen områder i øst. Til november 1922 var Piłsudski i praksis landets enehersker. Piłsudskis hær erobret i 1919 Vilnius, Minsk og det østlige Galicja; og i mai 1920 inntok Piłsudski Kyiv. En sovjetisk styrke var i ferd med å innta Warszawa, men ble i august 1920 stanset av polske styrker med støtte fra Storbritannia og Frankrike. 5. november 1918 ble det første delegatsovjetet opprettet, og 6. november proklamerte kommunistene opprettelse av Republikken Tarnobrzeg. Samme dag proklamerte den midlertidige folkeregjeringen at den Andre polske republikk var opprettet, med Ignacy Daszyński som statsoverhode.

10. november kom Józef Piłsudski tilbake til Warszawa, etter å ha blitt sluppet fri av tyske myndigheter i Magdeburg. På grunn av hans popularitet, og fordi de fleste politiske partier støttet ham, ble han 11. november av regentrådet utnevnt til øverstkommanderende for den polske hær. Dette var samme dag som våpenhvile ble inngått mellom de stridende parter i første verdenskrig. Rådet oppløste seg selv 14. november, og overførte da all sin makt til Piłsudski. Flere regionale styringsorganer ble opprettet, og det brøt ut konflikter med ukrainerne i Lviv. Etter konsultasjon med Piłsudski ble Daszyńskis regjering oppløst, og en ny ble opprettet under Jędrzej Moraczewski.

I Versaillestraktaten av 1919 ble Polens uavhengighet bekreftet av de europeiske stormaktene. Traktaten fastslo også at noen tyske og østerrikske områder skulle tildeles Polen.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Polens historie Kategori:Stater og territorier etablert i 1918 Kategori:Stater og territorier opphørt i 1939 Kategori:1918 i Polen Kategori:1920-årene i Polen Kategori:1930-årene i Polen