Oslo Pride er en festival og kulturarrangement i Oslo som arrangeres i siste halvdel av juni hvert år. Festivalen er for alle mennesker som støtter eller har tilknytning til lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer (LHBTI+).
Festivalen arrangeres av Fri Oslo og Viken og er Norges største pridefestival med rundt besøkende og deltagere i løpet av de ti dagene festivalen arrangeres. Programmet omfatter seminarer, filmfestivaler, konserter, kunstutstillinger, show, politiske debatter og et festivalområde på Kontraskjæret ved Akershus slott og festning. Frydprisen og æresprisen er de to mest høythengende hedersprisene i den norske homobevegelsen. Begge prisene deles ut under Oslo Pride.
Det største og mest synlige enkeltarrangementet er prideparaden som arrangeres på festivalens avslutningsdag. De siste årene har paraden samlet rundt deltagere. I 2025 ble det satt ny rekord med deltagere i paraden.
Om festivalen Festivalens historie går tilbake til 27. juni 1974, da en gruppe skeive arrangerte den første offentlige markeringen av Stonewall-opprøret. Markeringen samlet 250 personer på Universitetsplassen i Oslo. Det første offisielle arrangementet med parade fant sted i 1982, og siden har festivalen vokst i omfang. I løpet av 1990-årene ble festivalen utvidet til ti dager – med seminarer, foredrag, debatter, konserter og fester på ulike steder i Oslo.
Oslo Pride består av Pride Park, Pride House, Mini Pride, Prideparaden og Oslo Pride Business Forum. Pride Park er festivalens hovedbase, og bygges på Kontraskjæret. Parken inneholder 4 scener (Hovedscenen, BamseScenen, Kulturscenen og Studio 72), barer, spisesteder og stands fra ulike interesseorganisasjoner og partnere av Oslo Pride. Parken ble flyttet til Kontraskjæret i 2023 for å utvide både publikumskapasiteten og festivalens innhold. I 2024 flyttet Parken midlertidig til Sofienbergparken da Kontraskjæret var leid ut til Fotballfesten, men festivalen er tilbake på Kontraskjæret igjen fra 2025. Tidligere har Pride Park holdt til på Rådhusplassen (2013–2014) og Spikersuppa (2015–2022). I 2023 ble Mini Pride avholdt i bakgården til Myntgata 2, Pride House ble avholdt på Legenes Hus og Oslo Pride Business Forum på Clarion Hotel Bjørvika.
Ifølge arrangørene samlet Oslo Pride deltagere og besøkende i løpet av de ti dagene festivalen varte i 2019.
Hele festivalen planlegges og driftes av frivillige, med rundt 100 helårsfrivillige og 450 frivillige under selve festivalen. Daglig leder av Oslo Pride (2023) er Dan Bjørke. Festivalen eies av Fri Oslo og Viken.
I 2020 ble den fysiske festivalen avlyst og i stedet avholdt som et digitalt arrangement på grunn av koronapandemien. Av samme grunn ble festivalen i 2021 gjennomført med kohortinndelinger og et begrenset antall besøkende i Pride Park til enhver tid.
Prideparaden Det største enkeltarrangementet under festivalen er paraden som arrangeres den siste lørdagen. Paraden starter i Grønlandsleiret og går gjennom Grønland, rundt Oslo City, via Kirkeristen, Stortorvet, Grensen og Rosenkrantz’ gate før den ender opp i Karl Johans gate og festivalområdet i Spikersuppa.
Paraden samler deltagere, både skeive og heterofile, fra en rekke ulike bedrifter, lag, organisasjoner, politiske partier og statlige etater. Ifølge arrangørene samler paraden rundt deltagere, med opptil tilskuere i Oslo sentrum.
I 2020 førte koronaviruspandemien til at paraden måtte avlyses for første gang. Som erstatning ble det arrangert et flere timer langt digitalt paradeshow som inngikk i festivalens øvrige digitale festivalprogram. Adam Schjølberg, Else Kåss Furuseth og Frida Marida ledet den digitale direkteoverføringen.
I 2022 ble paraden avlyst for andre gang som følge av terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. I 2023 gikk mellom og mennesker i paraden, som ble Norgesrekord for antall deltagere i en prideparade.
miniatyr|Sørgende har lagt ned blomster med regnbueflagg ved Herr Nilsen-baren om formiddagen 25. juni 2022.
I 2024 var Pride Park midlertidig flyttet til Sofienbergparken, som førte til en alternativ rute for paraden. Dette året var oppstart på Grønlandsleiret, og paraden gikk deretter gjennom Grønland til Kirkeristen, via Storgata og Thorvald Meyers Gate før paraden endte opp ved Sofienbergparken. Dette året anslo arrangørene deltagere.
Historie Arrangementet ble opprettet som gay pridefestival arrangert av daværende LLH Oslo og Akershus i 1982. I starten gikk festivalen under navnet Homodagene, og senere Skeive dager frem til festivalen fikk sitt nåværende navn i 2014.Protokoll fra årsmøtet i LLH Oslo og Akershus 2014
Oslo har vært vertsby for det internasjonale pridearrangementet Europride to ganger: i 2005 og i 2014.
Priser Frydprisen Frydprisen, tidligere kalt Homofrydprisen, er en årlig pris som skal gå til en eller flere personer, bedrifter eller organisasjoner som i løpet av det siste året har utmerket seg på en positiv måte i kampen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Prisen har blitt delt ut siden 1982.
Mottagere av frydprisen
1982: ukjent 1983: ukjent 1984: Foreldregruppa for foreldre med homofile barn 1985: Yngve Horn og Wenche Lowzow 1986: Fredrik Mellbye 1987: Ritha Jørgensen og Roy Larsen 1988: Kirkens Bymisjon i Oslo 1989: Else Myklebust 1990: ukjent 1991: Trond Jensrud og Jan Erik Fåne 1992: Berit Aalborg 1993: NRKs U-redaksjon ved Tonje Steinsland 1994: Tronsmo Bokhandel 1995: Karol Svanøe og Halvor Moxnes 1996: Leo Burnett 1997: Simon Flem Devold 1998: ukjent 1999: Elisabeth Ohlson 2000: Kronprins Haakon 2001: Karita Bekkemellem 2002: Shabana Rehman 2003: Gry Jannicke «J-Diva» Jarlum 2004: Wenche Foss 2005: Oslo bispedømmeråd 2006: Biskop Rosemarie Köhn 2007: Naturhistorisk museum for utstillingen «Mot naturens orden?» 2008: Magnhild Meltveit Kleppa 2009: Landsorganisasjonen i Norge 2010: TV-dokumentarserien og deltagerne i Jentene på Toten 2011: Akershus Fotballkrets 2012: Kristin Halvorsen 2013: Svolvær menighet 2014: Amnesty International Norge 2015: Skeivt arkiv 2016: Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) 2017: Skam ved skuespillere og serieskaper Julie Andem 2018: Kari Veiteberg 2019: Helsestasjonen for kjønn og seksualitet 2020: Snapchat- og instagram-kontoen Hverdagsskeiv 2021: Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) 2022: Lise Klaveness 2023: Støttegruppa 25. juni 2024: Remi Johansen Hovda
Æresprisen Æresprisen, tidligere kalt Årets æreshomo, tildeles en person, aktør, lag eller organisasjon som på «en utmerket måte har gjort en særskilt innsats for skeive personers stilling i det norske samfunn». Prisen har blitt delt ut siden 1992.
Mottagere av æresprisen
1992: Karin Enderud 1993: Kim Friele 1994: Terje Strømdahl 1995: Kjell Erik Øie 1996: Per Kristina Roghell 1997: De homofiles filmklubb Skeive filmer 1998: Turid Eikvam 1999: Arne Walderhaug 2000: Brita Møystad Engseth 2001: Sissel Hansen og Marianne Larsen ved utestedet Potpurriet 2002: Virusgruppa 2003: Svein Skeid 2004: Åpen Kirkegruppe 2005: Rolf Angeltvedt i Helseutvalget for bedre homohelse 2006: Gaysir 2007: Erling Lae 2008: Kjell Erik Øie 2009: André Oktay Dahl og Anette Trettebergstuen 2010: Kari Folvik 2011: Svein Fuglestad, kulturleder ved Aksept 2012: Hanne Børke-Fykse ved Rosa kompetanse 2013: Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden 2014: Blikk 2015: Luca Dalen Espseth 2016: Kim Fangen 2017: Esben Esther Pirelli Benestad 2018: HivNorge 2019: Reidar Engesbak 2020: Guro Sibeko 2021: Oslo Fagottkor 2022: Arne Kielland (posthumt) 2023: Skeivt kunst- og kultursenter (SKOKS) 2024: Skeiv Ungdom og Aasmund Robert Vik
Homofobprisen Fra 1982 til 2008 ble det delt ut en såkalt homofobpris, Årets homofob, til en person eller organisasjon som hadde jobbet mot homofiles og skeives rettigheter. I 2009 avviklet FRI Oslo og Viken (da LLH Oslo og Akershus) prisen, for i stedet å rette oppmerksomheten mot de positive prisene Frydprisen og Æresprisen.
Mottagere av homofobprisen
1982: ukjent 1983: ukjent 1984: Ikke utdelt på grunn av for mange «verdige mottagere» 1985: Regjeringen Willoch 1986: NRKs programredaktør Ada Haug 1987: Kåre Rånes, for opplysningsfilmen Den lille forskjellen 1988: KFUK-KFUM Norge 1989: ukjent 1990: ukjent 1991: Andreas Aarflot 1992: Svein Alsaker 1993: Finn Jarle Sæle, redaktør i Dagen 1994: Hans J. Røsjorde 1995: Rolf Nyhus 1996: Per Sundby 1997: Forsvarets overkommando 1998: Regjeringen Bondevik 1999: Pinsemenigheten i Norge 2000: Norges idrettsforbund 2001: Norsk Psykoanalytisk Forening 2002: Lena Larsen, leder i Islamsk råd 2003: Frelsesarmeen 2004: Fremskrittspartiet 2005: Norges Fotballforbund 2006: Dagbladet 2007: Arne Bjørn Hansen, sogneprest i Ås menighet 2008: Ulf Erik Knudsen
Bildegalleri
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Skeive emner i Norge Kategori:Festivaler i Oslo Kategori:Etableringer i 1982 Kategori:Skeive festivaler