Falklandsøyene er en øygruppe i Sør-Atlanteren, beliggende 480 km øst for det søramerikanske fastlandet, omkring km nord for Antarktis og km vest for Sør-Georgia. Øygruppen består av de to hovedøyene Vest-Falkland og Øst-Falkland, i tillegg til 776 mindre øyer. «Hovedstaden», Stanley, ligger helt øst på Øst-Falkland.
Øygruppen er et oversjøisk område tilhørende Storbritannia, og avstanden til «moderlandet» er km.
Suvereniteten over Falklandsøyene er omstridt, og helt siden øyene ble britiske i 1833 har Argentina gjort krav på området. Denne konflikten førte til Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina i 1982. FN regner Falklandsøyene som et ikke-selvstyrt område.
Øyene har et samlet areal på km² og har innbyggere (2016). Falklandsøyene har de siste årene fått utvidet graden av lokalt selvstyre. __TOC__
Navnet Det engelske navnet på øyene er (The) Falkland Islands. Navnet skriver seg tilbake til 1690, da kaptein John Strong på seilskipet «Welfare» navnga sundet, Falklandssundet, mellom de to øyene etter Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland som var deleier i skipet. Falkland er således et stedsnavn i Fife i Skottland. Senere ble navnet tatt i bruk på hele øygruppen.
Det spanske navnet på øygruppen, Islas Malvinas, er avledet av det franske navnet Îles Malouines som øyene fikk av de første kjente bosetterne – sjøfolk og fiskere fra Saint-Malo i Bretagne.
ISO-betegnelsen på øygruppen er Falkland Islands (Malvinas).
Naturgeografi
Geologi Falklandsøyene ligger i den vestre delen av Falklandsplatået og består hovedsakelig av prekambriske til permiske bergarter.Regional geology Falkland Islands Government. Department of Mineral Resources Øyene har en geologisk struktur som finnes igjen i Karooregionen i Sør-Afrika og Dronning Maud Land i Antarktis, noe som sammen med paleontologiske og stratigrafiske studier viser at Falklandsøyene har vært en del av superkontinentet Gondwanaland.Trewin, N.H., MacDonald, D.I.M., Thomas, C.G.C.: «Stratigraphy and sedimentology of the Permian of the Falkland Islands: Lithostratigraphic and palaeoenvironmental links with South Africa» Journal of the Geological Society, januar 2002
Topografi
Falklandsøyene består av de to hovedøyene Øst-Falkland og Vest-Falkland, og omkring 778 mindre øyer.Location Falkland Islands Government De to hovedøyene skilles av Falklandssundet og utgjør mesteparten av øygruppens totale flateinnhold på 12 173 km², omkring halvparten av Oppland fylke. Kystlinjen er 1 288 km lang, og avstanden til det argentinske fastlandet er om lag 500 km.
Landskapet er for det meste kupert, og mindre fjellkjeder strekker seg over begge øyene. Det høyeste punktet er Mount Usborne på Øst-Falkland med 705 moh., mens Mount Adam på Vest-Falkland er nest høyest med 700 moh. Det finnes også myrlendt slettelandskap, i første rekke i Lafonia på den sørlige halvdelen av Øst-Falkland. Begge hovedøyene har en innskåret kystlinje med skjærgård, fjorder og sund.
Mindre øyer omgir de to hovedøyene. Den største av disse er Weddell Island som har en liten bosetning. Mindre bosetninger finnes også på rundt ti andre øyer. Arkipelet Jason Islands nordvest for Vest-Falkland og Beauchene Island om lag 50 km sør for Øst-Falkland danner to av øygruppens ytterpunkter.
Klima Falklandsøyene er omkranset av den kalde Sør-Atlanteren som sterkt påvirker klimaet på øyene, og kan geografisk, topografisk og klimatisk sammenlignes med Island i Nord-Atlanteren. Temperaturen varierer lite gjennom året – fra en gjennomsnittstemperatur på 11°C i januar til 2°C i juni, og temperaturen kommer sjelden over 24°C. Årsnedbøren ligger på 573 mmThe Falkland Islands Fact Sheet Falkland Islands Tourist Board (Oslo har til sammenligning 763 mm). Luftfuktigheten er høy hele året, og det blåser nærmest konstant. Snøfall er sjelden, men kan forekomme hele året.
Flora og fauna thumb|Store deler av øyene er dekket av gress. Tilsammen teller floraen på Falklandsøyene 278 arter,Plant species Falklands.net hvorav 164 er registrert som naturlig forekommende og 13 er endemiske.Nature Falkland Islands Government Store deler av øyene er dekket med utallige gressarter – for det meste starr, rapp og kløver. Den tuedannende rapparten tussokgress (poa flabellata) kan bli over to meter høy og vokser i opptil 300 meter brede belter langs kysten, men overbeiting og introduksjon av fremmede plante- og dyrearter har redusert forekomsten kraftig. Det subantarktiske klimaet tillater bare veksten av små, opptil en meter høye dvergbjørk. Falklandsøyenes nasjonalblomst er Olsynium filifolium (pale maiden). Et særtrekk er den ellers bare i Sør-Amerika forekommende mykotrofe planten arachnitis uniflora.
Falklandsulv var opprinnelig den eneste landpattedyrarten på Falklandsøyene, men dette rovdyret i hundefamilien døde ut i andre halvdel av 1800-tallet. Langs kysten finnes kolonier av sjøløver og elefantseler.
thumb|left|Bøylepingviner (Pygoscelis papua) på Saunders Island. Det er registrert over 200 fuglearter på Falklandsøyene, hvorav over 60 arter hekker på øyene. De to artene falklandssmett og falklandsskovleand forekommer bare på Falklandsøyene, og det finnes også over ti endemiske underarter.The Ornithological Importance of the Falkland Islands Falklands Conservation
Det hekker fem forskjellige pingvinarter her, hvorav forekomstene av magellanpingvin, klippehopperpingvin og bøylepingvin er store. Mellom 30 og 50 % av den totale populasjonen av artene klippehopperpingvin og bøylepingvin har tilhold på Falklandsøyene, med henholdsvis 210 000 og 66 000 par.Falkland Islands Penguin Census Falklands Conservation
Svartbrynalbatross er en sterkt truet art som har Falklandsøyene som sitt viktigste hekkeområde. Fra 1995 til 2000 sank bestanden fra 468 000 til 382 000 par, noe som antas å ha sammenheng med fiskeriaktiviteten i området.. Andre særegne fuglearter er blant annet sørkjempepetrell, svarthalssvane, sebragås, brunhodegås, brungumpkarakara, correnderapiplerke og sotbergkall.
Øygruppen har forholdsvis få insektarter, men de som finnes der er gjerne unike, blant annet verdens sørligstlevende gresshoppe, Parudenus falklandicus (familien Rhaphidophoridae).
Demografi thumb|upright|Den anglikanske Christ Church Cathedral i Stanley. I 2012 oppga om lag 59 % av befolkningen at de anså seg selv som falklendere, mens 29 % oppga at de var briter. De innfødte innbyggerne kalles seg selv Islanders. De fleste av disse er av britisk avstamming, hovedsakelig som resultat av innvandring fra Skottland og Wales. Noen av de innfødte er også av fransk, gibraltarsk, portugisisk og skandinavisk avstamming, hvorav enkelte er etterkommere av hvalfangere fra 18- og 1900-tallet. Det finnes en liten minoritet søramerikanere, hovedsakelig fra Chile (5,4 %), og i senere tid har flere hundre personer kommet fra St. Helena (9,8 %) for å bo og arbeide på Falklandsøyene.Falklands questions answered BBC News
Ved folketellingen i 2012 var øyas offisielle befolkning 2 841 personer, inkludert 278 sivile ved garnisonen ved Mount Pleasant. Dette er en økning på om lag 1 000 siden før Falklandskrigen i 1982. 75 % av befolkningen bodde i Stanley (2121 personer). I «campen», områdene utenom Stanley og Mount Pleasant, bodde det 351 personer, en nedgang på 3,3 % siden 2006.Headline results of 2012 Falkland Islands Census released Falkland Islands Government
Etter en lovendring i 1983 gikk øyboerne fra å inneha britisk oversjøisk statsborgerskap til å være fullverdige britiske statsborgere. Etter argentinsk lov er de også berettiget til argentinsk statsborgerskap. El derecho de autodeterminación de los kelpers y el derecho territorial Argention en Malvinas Universidad Nacional del Nordeste
Språk Falklenderne har utviklet en aksent som ikke er ulik den i andre engelske emigrantområder. Den er dog ikke like bred som den australske aksenten.Strange, s. 161
Religion Kristendom er den dominerende religionen, i første rekke med menigheter innen den anglikanske kirke, den romersk-katolske kirke, United Free Church of Scotland og den evangelisk-lutherske kirke.
Historie
Det er tegn som tyder på at indianere fra Patagonia har besøkt øyene i kanoer, men det er John Davis, kaptein på «Desire», som regnes som øyenes oppdager. Den 14. august 1592 observerte han Falklandsøyene under en britisk ekspedisjon til Sør-Atlanteren. Et portugisisk kart fra 1522 viser imidlertid at øyene kan ha vært kjent for europeere allerede da.
thumb|Den franske utposten i Port Louis. En annen britisk kaptein, John Strong på «Welfare», gjennomførte 27. januar 1690 den første registrerte ilandstigningen på øyene og navnga Falklandssundet som senere ga øygruppen dens navn. Øyene lå imidlertid så avsides til at de forble nærmest uinteressante for europeiske stormakter inntil Louis-Antoine de Bougainville etablerte en fransk utpost ved Port Louis på Øst-Falkland i 1764. Allerede året etter utforsket John Byron Saunders Island i vest, uvitende om den franske tilstedeværelsen i øst. Han gjorde krav på øyene for Storbritannia, og året etter ble en britisk base etablert i Port Egmont på Saunders Island. I 1767 overtok spanjoler de Bougainvilles bosetning etter at Frankrike hadde akseptert Spanias krav på øygruppen året før.
I 1770 ble britene fjernet ved spansk militærmakt. Storbritannia forberedte seg på krig mot Spania, som søkte fransk støtte. Frankrike var imidlertid tilbakeholdne, og spanjolene og britene ble enige om å sette spørsmålet om suverenitet til side. I 1771 fikk britene gjenopprette sin base i Port Egmont, men forlot Falklandsøyene i 1776 som et resultat av økonomisk press i forbindelse med den amerikanske uavhengighetskrigen.
Spania styrte øyene fra Buenos Aires frem til 1811, da de trakk seg tilbake grunnet frykten for krig mot Storbritannia og den nyvunnede uavhengigheten for de spanske koloniene i Sør-Amerika. I 1829 utnevnte argentinerne den franske forretningsmannen Luis Vernet til guvernør på øyene for å kolonisere dem. I januar 1833 returnerte britiske styrker og informerte den argentinske kommandanten at de hadde til hensikt å sikre britisk suverenitet. Nybyggerne fikk tillatelse til å bli værende, og senere samme år stadfestet britene at Vernet kunne opprettholde sin handelsvirksomhet dersom den ikke var til hinder for britisk kontroll.
Royal Navy etablerte Port Stanley, og øyene ble et strategisk punkt for skipstrafikken rundt Kapp Horn. Under første verdenskrig ble slaget ved Falklandsøyene utkjempet utenfor Stanley, der en britisk flåtestyrke overrumplet og seiret over en tysk krysserskvadron. Under andre verdenskrig fungerte Port Stanley som base for Royal Navy og støttet skip som deltok i slaget ved Río de la Plata.
Suverenitetsspørsmålet blusset opp igjen i andre halvdel av 1900-tallet. Argentina så etableringen av FN som en mulighet til å fremme sin sak for resten av verden. Ved signeringen av FN-pakten i 1945, forbeholdt Argentina seg både retten til suverenitet over øygruppen og retten til å gjenerobre dem. Storbritannia besvarte dette med å stille krav om lokal folkeavstemning vedrørende eventuell britisk tilbaketrekning. Samtaler mellom britiske og argentinske utenriksdelegasjoner ble ført i 1960-årene uten særlige resultater. Et av hovedproblemene under forhandlingene var at de om lag 2 000 innbyggerne, de fleste av britisk avstamming, foretrakk at øyene skulle forbli britisk territorium.
Falklandskrigen
thumb|Britiske fallskjermsoldater vokter argentinske krigsfanger under opprydning i Stanley.