miniatyr|Evakuering under Ma'alot-massakren. Ma'alot-massakren var en gisselaksjon og skolemassakre i byen Ma'alot i Israel som etterlot 25 drepte gisler, hvorav 22 barn. Den ble utført 15. mai 1974 av palestinere tilknyttet Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP). Tre militante tok seg inn i Israel, forkledt som israelske soldater, og stormet Netiv Meir, en grunnskole hvor det oppholdt seg 103 skoleelever i alderen 14-16 år.

Aksjonen begynte med at tre militante fra Hawatmeh-ledede DFLP natt til tirsdag 14. mai infiltrerte inn i Israel fra Sør-Libanon, væpnet med skytevåpen, granater og sprengstoff. Etter å ha skjult seg i en olivenlund, tok de seg natt til 15. mai til Ma'alot. På veien beskjøt de en bil og drepte to kvinnelige israelsk-arabiske passasjerer. I Ma'alot tok de militante seg først inn i en leilighet og drepte et israelsk-arabisk par og deres fire år gamle mellomste barn, før de om morgenen tok seg til Netiv Meir, hvor planen antakelig var å vente på at skolebarna skulle ankomme. I skolen overnattet det imidlertid 103 ungdommer i alderen 14 til 16 år på før-militær utflukt, og deres rabbiner, lærere, sykepleiere og to sikkerhetsvakter. Omkring klokka 4 om morgenen tok de militante seg inn i skolen, og tok 87 tenåringer og voksne som gisler. De ble fordelt på to rom etter kjønn, og skolen minert med sprengladninger.

Israelske soldater og spesialstyrker ankom, anført av forsvarssjef general Mordecai Gur under oversyn av forsvarsminister Moshe Dayan. De som kom for nær ble beskutt, og én soldat ble drept. Klokka 12 ble en gutt og jente frigitt for melde at gislene var i god behold. De militante presenterte sine krav om løslatelse av navngitte politiske fanger innen klokka 18 samme dag, inkludert terroristen Kozo Okamoto. Israels regjering, ledet av statsminister Golda Meir besluttet å imøtekomme kravene av hensyn til ungdommene. Kompliserte krav om overføring av fanger fra ti forskjellige fengsler, FN-fly fra Kairo som skulle ta dem til Damaskus og rapportering om løslatelse via Frankrikes representasjon i Syria og Israel gjorde at de ba om mer tid, men gisseltakerne nektet.

Klokka 5:27 ga general Gur ordre om å åpne ild mot skolen. I ly av ildgivningen nøytraliserte soldater sprengladningene rundt skolen, umiddelbart ble én militant drept av en skarpskytter og én ble skadet, men de klarte å kaste granatene sine og skyte på gislene før skolen ble stormet og de siste militante ble drept. Gur fortalte senere hvordan han så jentene bli skutt en etter en. Da skytingen endte var 17 tenåringer drept og 70 skadet, de fleste jenter. Senere døde fem av skadene. I alt ble 26 israelere drept og mer enn 60 skadet i det som ble kjent som Ma'alot-massakren, i tillegg til de fem som ble drept i forkant.

Massakren ble et nasjonalt traume. 10000 møtte fram ved begravelsen av ungdommene 16. mai, krevde død over terroristene og anklaget myndighetene for ikke å ha gjort nok for å trygge befolkningen. Som svar gjennomført Israel samme dag sitt til da mest omfattende flyangrep mot Libanon, og slapp 250 tonn bomber over palestinske flyktningeleire og DFLPs og PFLPs baser i Libanon, med minst 50 drepte og over 200 skadde som resultat. Blant de elleve målene var Burj el Barajneh-leiren i utkanten av Beirut, hardest rammet ble Ain al-Hilweh-leiren utenfor Sayda, flest ble drept i Nabatiye-leiren. Angrepet forsterket et sinne i leirene som motiverte nye generasjoner med fedayeen. Samtidig økte libanesernes frustrasjonen over sin manglende kontroll over den syrisk-støttede fedayeen-bevegelsen som ble holdt i tømmene i Syria men utløste israelske represalier i Libanon.

I dagene som kom, fulgte Israelerne opp med anslag mot palestinske infiltrasjonsforsøk, flyangrep i Arkoub-regionen og sjøveis bombardement av Rashidiyeh-leiren ved Tyr (19. mai).

DFLPs mål med angrepet, i likhet med PFLP-GKs massakre i Kiryat Shmona noen uker tidligere, var å bryte opp forhandlingene mellom Syria og Israel om tilbaketrekning fra våpenhvilelinjen på Golanhøydene under Kissinges skytteldiplomati. Effekten ble i første omgang den motsatte, med israelsk tilbaketrekning fra Quneitra og opprettelsen av UNDOF.

Amerikanerne meldte at Ma'alot-aksjonen ble sett på som en suksess fra arabisk side, og fryktet at den ville inspirere til gjentakelser. På DFLPs hjemmesider omtales fortsatt (2007) Ma'alot-massakren som «the heroic operation of Maalot in Galilee». På lenge sikt bidro den økte spenningen mellom palestinerne og libanesere til utløsningen av borgerkrigen i Libanon.

Referanser

Eksterne lenker Omtale av massakren i Terrorism Knowledge Base

Kategori:Terroraksjoner i 1974 Kategori:Israel–Palestina-konflikten Kategori:Krigsforbrytelser Kategori:Skolemassakrer Kategori:Terroraksjoner i Israel Kategori:1970-årene i Israel