Libertarianisme (også kalt ny-liberalisme) er en retning innenfor politisk filosofi som vektlegger individuell frihet, spesielt friheten til å handle og uttrykke seg.«libertarian», Merriam-Webster Begrepet libertarianisme inkluderer forskjellige synspunkter og organisasjoner, som har til felles at de vil minimere eller eliminere staten og har som mål å maksimere individuell frihet.
Libertarianske tankeskoler er uenige i hvilken grad staten bør reduseres. Minarkister fremmer reduksjon av staten hvor dens eneste oppgaver blir å beskytte mot aggresjon, tyveri, kontraktbrudd, og bedrageri, mens anarkister mener staten bør avskaffes. I tillegg støtter enkelte tankeskoler individets eiendomsrett over land og naturressurser som tidligere ikke er eid, mens andre tankeskoler avviser individuell eie og ofte støtter kollektiv eie i stedet.Vallentyne, Peter (5. september 2002): «Libertarianism» i: Zalta, Edward N.: The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2009 red.). Stanford, CA: Stanford University. Sitat: «Both endorse full self-ownership, but they differ with respect to the powers agents have to appropriate unappropriated natural resources (land, air, water, etc.). Right-libertarianism holds that typically such resources may be appropriated by the first person who discovers them, mixes her labor with them, or merely claims them—without the consent of others, and with little or no payment to them. Left-libertarianism, by contrast, holds that unappropriated natural resources belong to everyone in some egalitarian manner. It can, for example, require those who claim rights over natural resources to make a payment to others for the value of those rights. This can provide the basis for a kind of egalitarian redistribution.»Otero, Carlos Peregrín (2003): «Introduction to Chomsky's Social Theory» i: Chomsky, Noam: Radical Priorities. Carlos Peregrín Otero (red.) (utvidet 3. utg.). Oakland, California: AK Press. s. 25–26. ISBN 978-1902593692.Vallentyne, Peter (5. september 2002): «Libertarianism». Sitat: «Libertarianism is committed to full self-ownership. A distinction can be made, however, between right-libertarianism and left-libertarianism, depending on the stance taken on how natural resources can be owned.» Disse to polene betegnes ofte som høyre-libertarianisme og venstre-libertarianisme.a b c For examples of philosophical literature describing the left/right variations of libertarianism, se «Libertarianism» i: Bevir, Mark (2010): Encyclopedia of Political Theory. SAGE. s. 811. Se også: Vallentyne, Peter (5. september 2002): «Libertarianism». Sitat: «...in addition to the better-known version of libertarianism—right-libertarianism—there is also a version known as 'left-libertarianism'».
«Høyre-libertarianisme» har blitt beskrevet som den mest kjente formen for libertarianisme.Wolff, Johnathan (1998): «Libertarianism» i: Routledge Encyclopedia of Philosophy. 4. Taylor & Francis. s. 617. Sitat: «More typically it is associated with a view which champions particularly pure forms of capitalism.» Sett bort fra denne kategoriseringen, avviser libertarianere ofte å bli kategorisert som enten «høyre» eller «venstre».Watts, Duncan (2006): Understanding American government and politics: a guide for A2 politics students, 2. rev. utg., Manchester University Press, ISBN 978-0719073274, s. 246: «Libertarians feel that neither left nor right can be trusted to defend the rights of individuals.»
Overblikk Libertarianere har ofte forskjellige synspunkter når det gjelder behandlingen av eiendomsrett, spesielt når det gjelder naturressurser, hvor noen libertarianere fremmer retten til privat eiendom, mens andre mener at privat eiendom bør unngås, da det er uforenlig med grunnleggende prinsipper i libertarianismen.Otero, Carlos Peregrín (2003): «Introduction to Chomsky's Social Theory» i: Chomsky, Noam: Radical Priorities. Carlos Peregrín Otero (red.) (3. revi. utg..). Oakland, California: AK Press. ISBN 978-1902593692. s. 15–37.Vallentyne, Peter (5. september 2002): «Libertarianism» i: Zalta, Edward N.: The Stanford Encyclopedia of Philosophy (vårutgave for 2009). Stanford, CA: Stanford University. Respektivt skiller man mellom disse to gruppene som høyre-libertarianere og venstre-libertarianere.
Minarkister fremmer en minimal stat, mens anarkokapitalister mener aggresjon kan bekjempes uten staten. Libertarianske sosialister mener frihet best oppnås gjennom en desentralisering for å gi arbeiderne mer makt, hvor resultatet blir eliminasjonen av både staten og private kapitalistiske organisasjoner, som de anser som institusjonalisert tvang.
Økonomen Karl Widerquist beskriver venstre-libertarianere og libertariansk sosialisme som to distinkte ideologier, som begge beskriver seg selv som «libertarianisme». Men mange har satt skillet mellom høyre-libertarianisme og venstre-libertarianisme som beslektede former av libertariansk filosofi. Libertarianisme har også blitt assosiert med anarkisme (de er også brukt som synonymer), spesielt utenfor USA.# Colin Ward (2004). Anarchism: A Very Short Introduction. Oxford University Press. s. 62. «For a century, anarchists have used the word 'libertarian' as a synonym for 'anarchist', both as a noun and an adjective» # David Goodway (2006). Anarchist Seeds Beneath the Snow. Liverpool Press. s. 4. # Paul Kurtz (2003). «Conservative Anarchism: An Interview with Dwight Macdonald». In Michael Wreszin. Interviews with Dwight Macdonald. Conversations with Public Intellectuals [Series]. University Press of Mississippi. s. 82. http://books.google.com/books?id=pgeG-OhdE5sC&pg=PA77&dq=Conservative+Anarchism:+An+Interview+with+Dwight+Macdonald&hl=en&ei=BRUxTfXiLMOblgfa0_SECg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCMQ6AEwAA#v=onepage&q=libertarianism&f=false. «Well, anarchism (or libertarianism) does not mean «chaos» as the New York Times and most American editorialists, think.» # Charles Bufe (1992). The Heretic's Handbook of Quotations. ??!See Sharp Press. s. iv. # Kathyln Gay, ed (2006). Encyclopedia of Political Anarchy. ABC-CLIO / University of Michigan. s. 126. # George Woodcock (2004). Anarchism: A History of Libertarian Ideas and Movements. Broadview Press. Uses the terms interchangeably, such as on page 10. # Alexandre Skirda (2002). Facing the Enemy: A History of Anarchist Organization from Proudhon to May 1968. AK Press. s. 183. # Frank Fernandez (2001). Cuban Anarchism: The History of a Movement. ??!See Sharp Press. s. 9. Blant libertarianere forblir anarkisme en av de største grenene.
Beskrivelser av store libertarianere
Filosofen Roderick T. Long definerer libertarianisme som «enhver politisk posisjon som fremmer en radikal redistribusjon av makt (enten total eller semitotal) fra den tvangsutøvende staten til frivillige assosiasjoner mellom frie individer, enten om 'frivillig samhandling' finner sted i det frie markedet eller hos kollektive samarbeid.»Long, Roderick T. (1998): «Towards a Libertarian Theory of Class» (PDF) i: Social Philosophy and Policy 15 (2): 303–349: (s. 304). David Boaz, som er libertarianer, forfatter, og visepresident av Cato Institute, skriver at «libertarianisme er synspunktet at hvert individ har retten til å leve sitt liv på hvilken måte han ønsker, så lenge han respekterer de samme rettighetene hos andre.» og at «libertarianere forsvarer hver persons rett til liv, frihet og eiendom – rettigheter som mennesker hadde fra begynnelsen av, før stater ble til.»Boaz, David (1998): Libertarianism A Primer. London, United Kingdom: The Free Press. s. 2. ISBN 0-684-84768-X.
Historie I 1700-tallets opplysningstid, ble «liberale» ideer spredt gjennom Europa og Nord-Amerika; de utfordret monarkiet og kirken og understreket fornuften, vitenskap, individuell frihet, fritt marked, den regjertes samtykke og statens begrensninger.Hamowy, Ronald red (2008): The encyclopedia of libertarianism. Sage. s. 146–148.Eccleshall, Robert (2003): Political ideologies: an introduction, Psychology Press, 3. utg., s. 21, ISBN 0415236789, 9780415236782Otero, Carlos Peregrin (red.), Chomsky, Noam (1994): Critical assessments, bind 2-3, Taylor & Francis US, s. 617, ISBN 041510694X, 9780415106948
Ord som liberal og libertarianisme kommer fra den latinske «liber» som betyr «fri».Gross, Jonathan (2001): Byron: the erotic liberal. Lanham: Rowman & Littlefield Publishers, Inc., s. 5, ISBN 0-7425-1162-6. Begrepet libertarianisme ble først brukt sent i opplysningstiden til å referere til dem som trodde på fri vilje, i motsetning til determinisme.Boaz, David (1998): Libertarianism A Primer. London, United Kingdom: The Free Press. s. 22–25. ISBN 0-684-84768-X. Den første dokumenterte bruken av ordet forekom i 1789, da William Belsham brukte det i en diskusjon om fri vilje i motsetning til determinisme.«Libertarianism» (database). Oxford English Dictionary ([2.5? 3?] red.). abonnement nødvendig)Belsham, William (1789): Essays. C. Dilly. s. 11. Original fra Universitetet i Michigan, digitalisert 21. mai 2007
Bruken av ordet «libertarianer» til å beskrive et politisk synspunkt kan spores tilbake til det franske ordet «libertaire» som ble opprettet i 1857 av den franske anarko-kommunisten Joseph Déjacque. Han brukte begrepet for å skille mellom hans libertariansk-kommunistiske tilnærmelse til mutualisme fremmet av Pierre-Joseph Proudhon.Graham, Robert red.: Anarchism: A Documentary History of Libertarian Ideas. bind 1: From Anarchy to Anarchism (300CE-1939). s. [ukjent]. Includes English translations of Joseph Dejacque’s 1857 letter to ProudhonDéjacque, Joseph ([ukjent årstall]): De l'être-humain mâle et femelle–Lettre à P.J. Proudhon par Joseph Déjacque" (in French). [unknown]. At unknown location within the work..</ref><ref>Valentin Pelosse (1972). "Joseph Déjacque and the Neologism Libertarian. At unknown location within the work. Altså, libertarianisme har blitt brukt som et synonym for venstrefløy-anarkisme eller libertariansk sosialisme siden 1890-tallet.Nettlau, Max (1996): A Short History of Anarchism. Freedom Press. s. 162.
The Great French Revolution, skrevet av Peter Kropotkin i 1909, argumenterer for at prinsippene for anarkisme hadde sine røtter i de demokratiske delene av Paris.Kropotkin, Peter (1986): The Great French Revolution, 1789-1793. 1. Elephant Editions. s. 204, 206. Ifølge den samme forfatterens artikkel i Encyclopædia Britannica om anarkisme, hadde de økonomiske og spesielt de mutualistiske bank-ideene til Proudhon blitt brukt av støttespillere i USA.Kropotkin, Peter; Shatz, Marshall (1995): The conquest of bread and other writings. Cambridge University Press. s. xv. Artikkelen hevder at «It would be impossible to represent here, in a short sketch, the penetration, on the one hand, of anarchist ideas into modern literature, and the influence, on the other hand, which the libertarian ideas of the best contemporary writers have exercised upon the development of anarchism.» Forfattere han nevner er blant annet John Stuart Mill, Herbert Spencer, Jean-Marie Guyau, Alfred Jules Émile Fouillée, Multatuli, Richard Wagner, Friedrich Nietzsche, Ralph Waldo Emerson, William Lloyd Garrison og Henry David Thoreau.Kropotkin, Peter (1911): «Anarchism» i: Encyclopaedia Britannica. [ukjent årstall]. Utallige venstre-libertarianere og libertarianske sosialister har siden fortsatt å kalle seg selv libertarianere.Skirda, Alexandre (2002): Facing the Enemy: A History of Anarchist Organization from Proudhon to May 1968. AK Press. s. 183.Bufe, Charles (1992): The Heretic's Handbook of Quotations. Sharp Press.s. iv.Gay, Kathyln red (2006): Encyclopedia of Political Anarchy. ABC-CLIO / University of Michigan. s. 126–127.