Ulnes kirke (Ulnes kyrkje) er en langkirke fra omrking 1250 i Nord-Aurdal kommune, Innlandet fylke. Den ble totalrenovert i 1950.
Opprinnelig datering baserer seg på stilhistorisk datering på murverket. Deler av takkonstruksjonen i kirken er dendrokronologisk datert til 1265-1266 av NIKU. Slidredomen, en annen middelalderkirke i området, er også tidfestet ved hjelp av samme metode til 1268 mens det ar antatt at murarbeidet er fra slutten av 1100-tallet. har Også i denne kirken ble det brukt materialer i takkonstruksjonen.Museumskonservator Jahn Børre Jahnsen kommenterte i Oppland Arbeiderblad 30. oktober 2007, side 2, at det var bemerkelsesverdig at de er datert så tett på hverandre. Det er trolig det eldste bygget i Nord-Aurdal og utmerker seg ved at den på grunn av beliggenheten er synlig på lang avstand. Den er nevnt første i gang i skriftlige kilder i 1307 i forbindelse med et testamente og i 1327 i regnskapsbøker fra pavens sendemenn. Det er ikke noen skriftlige kilder om oppføring av kirkebygget. I Valdres er det tre steinkirker fra middelalderen: Ulnes, Slidredomen og Mo kirkeruin (1215). Alle har samme grunnplan med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Ulnes kirke er for det meste oppført av uregelmessig bruddstein med store fuger; hjørner og rundt portaler og vinduer er det kvaderstein av kalk. Veggene er 1,3 til 1,8 meter tykke og hvitkalket. Koret er 5,3x6,7 meter og skipet 8,5x9,6 meter innvendig; utvendig er bygget 20 meter langt og 12 meter bredt. Det er sperretak som var vanlig i gotiske steinkirker.
Murarbeidet er fra overgangen mellom romansk og gotisk stil.
Byggverket er i stein, har 220 plasser og har innslag av både romansk og gotisk arkitektur.
Knud Kundsen fotograferte rundt 1890 Ulnes kirke fra samme ståsted og med samme utsnitt som Wilhelm Maximilian Carpelan fremstilte stedet 70 år tidligere. Knudsens komposisjon er så lik Carpelans at Knudsen trolig har hatt denne som inspirasjon. Carpelans bilde er mer dramatisk ved at bakkene er brattere og fjellene er gjengitt uten luftperspektiv slik at de synes nærmere. Engelske William Frederick Wells laget åtte tegninger av kirken i 1802. Johan Ludvig Losting tegnet kirken med Ulnes bro i 1836.
En lab med klør fra en isbjørn oppbevares i kirken. Ifølge datering med metodene C14 og C13 levde isbjørnen mellom år 820 og 920. Det er uklart hvor laben kommer fra (norrøne folk reist til Grønland på slutten av 900-tallet) og hvorfor den havnet i Valdres. Den kan skrive seg fra Island der isbjørn sporadisk kommer med drivisen og det fantes isbjørn på kysten av Barentshavet nord i Russland. Det finnes bjørnelabber eller bjørneklør i 12 norske kirker, og i 27 kirker har bjørneskinn. Isbjørnlabben i Ulnes kirke ble funnet under gulvet i koret i 1950 under renovering. Bilder
Referanser
Eksterne lenker
Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff. Ulnes kirke i Norges Kirker utgitt av NIKU og KA
Kategori:Kirker i Nord-Aurdal Kategori:Kirker i Valdres prosti Kategori:Kulturminner i Nord-Aurdal Kategori:Norske middelalderkirker i stein Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet Kategori:Langkirker i Hamar bispedømme Kategori:Rosemalte kirker Kategori:1200-tallet i Norge