thumb|Veteranskøyta «Biskop Hvoslef» som var i tjeneste fra 1933 til 1965 thumb|«Kristian Gerhard Jebsen», Fosen-klassen, på vei ut fra Bergen, 2009. miniatyr|«Idar Ulstein», første fartøy i Ulstein-klassen. RedningsselskapetBrreg er en norsk humanitær organisasjon hvis formål er å redde liv til sjøs, berge og verne verdier til sjøs og drive forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for de som ferdes på sjøen. Organisasjonens visjon er at ingen skal drukne.
Redningsselskapet gir ut RS-Magasinet, med 136 855 i opplag, fire ganger i året.
Redningsvirksomheten Det operative arbeidet foregår først og fremst gjennom drift av landets redningsskøyter, som hvert år hjelper om lag 20 000 mennesker. I 2020 gjennomførte redningsskøytene 8489 oppdrag, og 31 menneskeliv ble reddet. Det er store geografiske variasjoner i oppdragsmengde. Oppdragene i sør domineres av fritidsfartøy, mens det i nord er flest oppdrag knyttet til nytte- og passasjerfartøy.
Redningsskøytene er den primære ressursen ved søk og redning til sjøs i Norge. 75% av alle sjøredningsoppdrag kanalisert gjennom de to hovedredningssentralene i Bodø og på Sola ble utført av Redningsselskapet i 2020.
Stasjoner
Skøytestasjoner med fast bemannet redningsskøyte
Nord-Norge: Vardø/Båtsfjord, Mehamn, Havøysund, Sørvær, Skjervøy, Senja, Andenes, Myre, Svolvær, Ballstad, Røst (vinter), Bodø og Træna. Midt-Norge: Rørvik, Hitra og Kristiansund Vestlandet: Fosnavåg, Florø/Måløy, Bergen og Haugesund Sørlandet: Egersund, Farsund og Arendal Østlandet: Stavern, Skjærhalden og Oscarsborg
Frivillige sjøredningskorps Nord-Norge: Alta, Tromsø, Harstad og Brønnøysund Midt-Norge: Namsos, Levanger, Trondheim og Femunden (sommer) Vestlandet: Stavanger, Aukra, Ålesund, Måløy, Mongstad, Bergen, Leikanger og Stord Sørlandet: Mandal, Kristiansand og Lillesand Østlandet: Kragerø, Skjeberg, Tønsberg, Moss, Horten, Oslo og Mjøsa
Redningsskøytene thumb|«Uni Kragerø», Bergesen-klassen, bemannet av frivillige, i Risør. thumb|«Inge Steensland», Petter C. G. Sundt-klassen, i Risør.
I alt 170 fartøy har vært i tjeneste for Redningsselskapet. Colin Archer designet den første klassen med redningsskøyter med seil som eneste fremdriftsmiddel. Senere videreførte Bjarne Aas tradisjonen samtidig som skøytene fikk motor i tillegg til seil. I dag er alle tradisjonelle skøyter og kryssere tatt ut av tjeneste og erstattet av hurtiggående fartøy med skrog i aluminium eller glassfiber/karbonfiber-sandwich.
26 redningsskøyter med fast mannskap var i drift i 2020, samt 26 mindre fartøy bemannet av frivillige i sjøredningskorps (RSRK). Redningsselskapet hadde 197 fast ansatt mannskap, og tallet på frivillige i sjøredningskorps var 1141. I tillegg til redningsskøytene bestod flåten i 2020 av fire ambulansefartøy, fire støttefartøy, 22 rescue runnere og ett luftputefartøy.
I tillegg til assistanseoppdrag, søk og redning, utfører redningsskøytene også akuttmedisinske oppdrag for helseforetak, lostilbringertjeneste for Kystverket, transportoppdrag for politiet, samt at 11 redningsskøyter innehar sertifisering innen oljevernberedskap.
KlasseTypeLengdeFremdriftMaskinkraftSlepekraftAntallFosenRS23-24 meterVribart propellanlegg4000 hk23 tonn6Von KossRS23 meterVribart propellanlegg4000 hk12 tonn2UlsteinRS22 meterVannjett4000 hk12 tonn3Emmy DyviRS20 meterVribart propellanlegg2600 hk10 tonn3SkomværRS20-21 meterVribart propellanlegg2000–2800 hk10 tonn5P.C.G. SundtRS17 meterVannjett2000 hk6 tonn7BergesenRSRK14 meterVannjett1000 hk3 tonn8StaffRSRK13 meterVannjett1000 hk3 tonn6SimradRSRK12 meterVannjett680 hk2 tonn15VekterenRSRK11 meterVannjett / påhengsmotor300-500 hk1 tonn2AndreRS/RSRK ----7
Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid Redningsselskapet er til for å gjøre sjøvett til allemannseie og arbeider aktivt med forebyggende arbeid rettet mot befolkningen, med særlig vekt på barn og unge. De tre RS-regionene Nord, Sør-Øst og Vest har en viktig rolle i det daglige arbeidet i organisasjonen. Regionledere og stab har ansvaret for de frivillige i sitt område. Det omfatter blant annet barne- og ungdomsarbeidet i RS Ung, RS Land, etablering av sjøredningskorps og utadrettet virksomhet for å øke rekrutteringen av frivillige. Kurs og eksamen i båtførerprøven og annen kursvirksomhet tilbys også regionalt.
Redningsselskapet jobber også for å gi barn og unge ferdighet og trygghet, slik at sjøen også kan bli et sted for fritid og lek. Ved inngangen til 2020 har Redningsselskapet til sammen 48 Elias-båter, og 44 300 barn har vært om bord i Elias-båtene i 2019.
RS UNG er Redningsselskapets ungdomsorganisasjon. RS UNG driver aktiviteter for barn og unge som er interessert i sjø og båtliv. Ved utgangen av 2019 var det 22 UNG-lag.
Et digitalt undervisningsopplegg for 1-10. trinn er lansert i samarbeid med Salaby/Gyldendal Digital. Årlig er 150 000 skolebarn møte Redningsselskapet og digital sjøvettopplæring i form av dette undervisningsopplegget.
Redningsselskapet står mellom annet bak arrangementet «Forebyggende seilas» for 5. til 7. klassetrinn. Med økonomisk støtte fra Sjøfartsdirektoratet, lokalt samarbeid med brannvesen, politi, helsevesen og andre aktører, tilbys en dag med å lære forebygging. I 2019 deltok barn fra skoler i ti av tolv distrikter. Forebyggende seilas går ut på å gi barna en hel skoledag fylt med sjøvett, brannkunnskap og førstehjelp.
Drukningsstatistikk Redningsselskapet har ført nasjonal drukningsstatistikk siden 2017, som tidligere ble ført av Norsk Folkehjelp. Organisasjonen har som mål å redusere antall drukningsulykker i Norge med 30 prosent eller mer fram mot 2030, og de mener at denne statistikken og kunnskap om drukningsulykker er avgjørende for å kunne utvikle relevante tiltak. Organisasjonen publiserer drukningsstatistikken hver måned.
Organisering Redningsselskapet er organisert som en frivillig humanitær forening, eid av medlemmene og styrt gjennom lokalforeninger og representantskapsmøte som utpeker et sentralstyre. Den daglige driften av Redningsselskapet ledes av generalsekretæren og vedkommendes ledergruppe. Fra 2022 er det Grete Herlofsson som er generalsekretær i Redningsselskapet.
Organisasjonen hadde rundt medlemmer med assistanserettigheter og 10 624 faste givere ved utgangen av 2020.
Representantskapet er organisasjonens høyeste organ og har som hovedoppgave å velge sentralstyre og fastsette organisasjonens vedtekter. Representantskapsmøtet holdes i juni hvert år. Her møter 24 representanter fra de 12 ulike distriktene, 12 representanter fra 11 brukerorganisasjoner og to ansatterepresentanter. President, og leder for sentralstyret er Jon Rysst.
Redningsselskapet har sitt hovedkontor på Lysaker i Oslo og er delt opp i tre regioner (per april 2021); Nord, Vest og Sør-Øst.
I 2020 hadde Redningsselskapet i alt 316 ansatte, herunder 119 ansatte på hovedkontoret i Oslo, RS Noatun og i de fem regionene, samt 197 faste mannskaper på 26 av redningsskøytene.
Finansiering og økonomi Redningsselskapet driftes av medlemsinntekter, donasjoner, innsamlede midler, operasjonelle inntekter, tippemidler, samt offentlige tilskudd. Samlede anskaffede midler i 2020 var på 765 MNOK, hvorav offentlige tilskudd utgjorde 124 MNOK og tippemidler utgjorde 157 MNOK. 470 MNOK gikk til drift av redningsskøyter, 35 MNOK til drift av ambulansefartøy, 46 MNOK til forebyggende aktiviteter, mens resterende kostnader på 169 MNOK gikk til anskaffelse av midler og administrasjon.
Organisasjonen forvalter et eget fond med navnet Sjøredningsfondet, som ble etablert for å sikre en forutsigbar økonomi i organisasjonen. Avkastningen i Sjøredningsfondet brukes til investeringer, primært oppgradering av eksisterende flåte og bygging av nye fartøy. Ved utgangen av 2019 hadde Redningsselskapet 763 MNOK til forvaltning i fondet.
Innsamlings- og formålsprosenten er på henholdsvis 77,1% og 81,6%. Administrasjonsprosenten er på 3,5%.
Årlig berger redningsskøytene liv og verdier for to milliarder kroner.
Datterselskap Redningsselskapet endret i 2020 selskapsstrukturen i konsernet ved etablering av RS Holdingselskap AS. RS Holdingselskap AS eier nå samtlige aksjer i datterselskapene RS Noatun AS, RS Sjøredningsskolen AS og Securmark Scandinavia AS, samt 70% av aksjene i selskapet Langgrunnveien AS.
Langgrunnveien AS er et eiendomsselskap som eies av RS Holdingsselskap AS (70%) og Horten Industripark AS (30%). Langgrunnveien AS eier eiendommen i Langrunnveien 34 – også kalt «RS Noatun». Anleggene ved senteret driftes av RS Noatun AS.
RS Sjøredningsskolen AS er et heleid datterselskap av RS Holdingselskap AS, og tilbyr kommersielle båt- og sikkerhetskurs.
Securmark Scandinavia AS er et heleid datterselskap av RS Holdingselskap AS. Securmark eier alle aksjene i datterselskapet Securmark AB, som dekker distribusjonen til Sverige og Finland. Securmark selger produkter som skal hindrer tyveri av mellom annet båter og påhengsmotorer.
Generalsekretærer Liste over Redningsselskapets sekretærer og generalsekretærer siden stiftelsen i 1891. Kilde: Redningsselskapet . Tidligere yrkeNavnPeriodeAntall årKandidatJørgen Engelhardt1891–18966 årKapteinSten Bille1896–19048 årHavnefogdGerhardt Sørensen1904–19159 årIngeniørOttar Vogt1915–193520 årOrlogskapteinHans Holter1935–196126 årKapteinOlaf Bjørnstad1961–19689 årKommandørLeif Rosenvold Lund1968–198113 årKontreadmiralGustav Steimler1982–19919 årSkipsingeniørSigmund Eriksen1991–19911 årMaritim sjefJahn Ydalus1991–1992 1 årKontreadmiralMagnus Stene1992–19975 årOrganisasjonssjefMorten Almaas1997–19981 årSenior Vice PresidentSteinar Forberg1998–20002 årAvd.dir. øko/adm.Bjørn Korstvedt2000–20011 årStortingsrepresentantAnne Enger2001–20032 årDirektørMonica Kristensen Solås2004–20051 årDirektørKjell L. Brevik2005–20061 årDirektør i KystverketØyvind Stene2006–20126 årStatssekretærRikke Lind2012–2021 9 årOrganisasjonslederGrete Herlofsson2022 -
Presidenter Liste over Redningsselskapets presidenter siden stiftelsen i 1891. Kilde: Redningsselskapet Navn Periode Diderik H. Rye 1891–1892 B. J. R. Koren 1892–1894 Anton Poulsson 1894–1931 Dagfinn Paust 1931–1947 K.F. Oppegaard 1947–1956 Hans Christian Henriksen1956–1961 Odd Godager 1961–1966 Carl O. Lie 1966–1974 Oluf Skjelbred-Knudsen 1974–1976 Sigurd Bruusgaard 1976–1981 Andreas Nordvik 1981–1987 Ole Friele jr. 1987–1990 Erik Finn Lorentzen1990–1993 Gjert Wilhelmsen 1993–1996 Johan Fr. Kroepelien 1996–2000 Magnus Stangeland 2000–2006 Lars Hellandsjø 2006–2013 Nicolai Jarlsby 2013–2021 Jon Rysst 2021-
Historikk 1891: Redningsselskapet blir til 1893: De første redningsskøytene sjøsettes 1894: Redningsdåden i Hamningberghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php/Redningsaksjonen_ved_Hamningberg 1895–1897: Forsøk med motor 1900: 900 liv reddet på sju driftsår 1908: Ny Archer-tegning, 20 cm bredere og akterstavn tykkere for mulig motorinstallasjon. 1930–1942: Fra seil til motor. 1938: Rokta-redningen direkte på radio 1949–1969: Redningsskryssere, stålskøyter og froskemenn 1970–1986: Helårsdrift og raskere redningsskøyter 1991–2003: 100-årsjubileum, sjøredningskorps og nye skøyteklasser 2004: Ved gjennomgang av revisor ble det avdekket rundt 300 konti med tilsammen ca 50 millioner kroner som i årevis var holdt utenfor selskapets regnskaper 2005: Daværende generalsekretær Monica Kristensen Solås hadde lest blant andre tidligere generalsekretær Anne Engers private og offisielle e-poster, samt flere styremedlemmers og ansattes e-poster. Hun hadde også fått gjenopprettet slettede data ved hjelp av Ibas Data Recovery. 2007–2014: Raskere redningsskøyter, sjøredningsskole og RS Ung 2013: Redningsselskapet lanserer ny visuell profil og nomineres til Hedersprisen for god design