Arsenal Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1886, og ble valgt inn i The Football League i 1893. «The Gunners», som er kallenavnet til Arsenal, spiller hjemmekampene sine på Emirates Stadium i Holloway, i bydelen Islington i det nordlige London.
Historie
Arsenal i 1888|left|thumb
Arsenal ble grunnlagt under navnet «Dial Square» i 1886 av arbeidere ved Royal Arsenal i Woolwich, men navnet ble etter kort tid endret til Royal Arsenal. Navnet ble på nytt endret i 1891 til Woolwich Arsenal, da klubben ble profesjonell. Klubben kom med i ligaen (The Football League) i 1893 og startet i andre divisjon, men rykket opp til første divisjon i 1904. Klubben hadde en usentral plassering geografisk sett, og dette medførte et lavere tilskuertall enn det andre klubber hadde. Dette medførte at klubben ble hengende med finansielle problemer, og var egentlig konkurs i 1910 da den ble overtatt av Henry Norris, som ønsket å flytte klubben. I 1913, kort tid etter nedrykket til 2. divisjon, flyttet klubben til det nye Arsenal Stadium i Highbury-området. Klubben fjernet «Woolwich» fra navnet året etter.
Det ligger en interessant historie bak Arsenals opprykk i 1919. Arsenal hadde havnet på 5.-plass i 2. divisjon i 1915, den siste sesongen før første verdenskrig. Tottenham kom sist i 1. divisjon, men øynet likevel sjansen til å bli værende i toppdivisjonen ettersom det ble besluttet å utvide denne fra 20 til 22 lag etter krigen. Én løsning hadde vært å beholde de 20 opprinnelige lagene og la de to beste i 2. divisjon rykke opp. I stedet bestemte ligaledelsen at de skulle stemme på hvilket lag som fikk den siste plassen i 1. divisjon. Med 18 stemmer fikk femteplasserte Arsenal denne istedenfor Tottenham, som fikk kun 8 stemmer. ―For lang og tro tjeneste for ligafotballen, var begrunnelsen. Fortsatt er det ingen som helt vet hva som skjedde på ligaledelsens møte. Det eksisterer flere teorier, men ingen har blitt dokumentert. Beslutningen ble opptakten til en rivalisering og et «hat» mellom Arsenal- og Tottenhamsupporterne, som fremdeles eksisterer. thumb|300px|Woolwich Arsenal (her i mørke trøyer) i semifinalen i FA-cupen mot Newcastle United. Newcastle vant kampen på Victoria Ground i Stoke-on-Trent dem 31. mars 1906 med 2–0. I 1925 ble den suksessfulle Herbert Chapman utnevnt til manager. Chapman hadde vunnet ligaen med i sesongene 1923/1924 og 1924/1925, og han ledet Arsenal til lagets første suksessfylte periode. Chapmans revolusjonerende metoder for taktikk og trening, sammen med kjøp av spillere som Alex James og Cliff Bastin, la grunnlaget for klubbens dominans på 1930-tallet. Mellom 1930 og 1938 vant Arsenal ligaen fem ganger og FA-cupen to ganger. Chapman levde ikke lenge nok til å oppleve alle disse triumfene. Han døde av lungebetennelse i 1934, og ble etterfulgt av George Allison. Det blir påstått at Herbert Chapman stod bak navneendringen av undergrunnsstasjonen «Gillespie Road», som i 1932 fikk navnet «Arsenal». Arsenal er den eneste fotballklubben som har fått oppkalt en stasjon på Londons undergrunnsbane etter seg.
Etter andre verdenskrig hadde Arsenal sin andre suksessfylte periode. Under ledelse av Tom Whittaker vant klubben ligaen i sesongene 1947/1948 og 1952/1953, FA-cupen ble vunnet i 1949/1950. Gjennom 1950- og 1960-årene var Arsenal resultatmessig «midt på treet». Klubben klarte ikke å tiltrekke seg spillere av samme kaliber som de klubben hadde på 1930-tallet. Ikke engang den tidligere kapteinen for det engelske landslaget, Billy Wright, kunne bringe klubben suksess i sin managerperiode mellom 1962 og 1966.
Først etter den overraskende utnevnelsen av klubbens fysioterapeut Bertie Mee som manager i 1966, startet Arsenal på nytt å vinne trofeer. Etter å ha tapt to ligacupfinaler, vant de «Messebycupen» i sesongen 1969/1970, klubbens første europeiske trofé. Dette ble etterfulgt av en enda større triumf i sesongen 1970/1971, da klubben vant sin første «The Double». Laget klarte ikke å følge opp suksessen, og det neste tiåret ble en serie av «nære-på»; Arsenal kom på andreplass i ligaen i 1972/1973, tapte tre FA-cupfinaler (1971/1972, 1977/1978 og 1979/1980). Klubben tapte også Cupvinnercupen i 1979/1980 etter straffesparkkonkurranse. Klubbens eneste suksess i denne perioden var FA-cupen i 1978/1979. Seieren mot , med Alan Sunderlands 3–2-scoring i kampens siste minutt, blir sett på som en klassiker.
I 1986 ble den tidligere Arsenal-spilleren George Graham utnevnt som manager. Han brakte klubben til sin tredje suksessperiode. I Grahams første sesong som manager, 1986/1987, vant Arsenal ligacupen. Dette ble etterfulgt av ligatittelen i 1988/1989, etter et avgjørende mål i siste minutt i sesongens siste kamp. Arsenal ledet 1–0 over da det nærmet seg slutten av kampen, noe som ville gi Liverpool tittelen. I kampens siste minutt scoret Michael Thomas, og Arsenal vant ligaen på målforskjell. I 1990/1991-sesongen vant Arsenal ligaen på nytt, med kun ett tap i løpet av sesongen. Arsenal vant både ligacupen og FA-cupen i 1992/1993, og fikk sin andre europeiske triumf med seier i Cupvinnercupen i 1993/1994.
Mens Graham var manager for Arsenal ble det avslørt at han hadde mottatt bestikkelser fra den norske spilleragenten Rune Hauge, for å signere spillere. Graham fikk sparken i 1995, og hans etterfølger Bruce Rioch forlot klubben etter bare én sesong på grunn av uenigheter med klubbens styre. thumb|300px|Arsenal i kamp mot 4. september 2006 på Emirates.
Klubbens suksess i siste del av 1990-årene og i årene etter 2000, skyldes i stor grad utnevnelsen av Arsene Wenger som manager i 1996. Wenger brakte ny taktikk, et nytt trenings- og kostholdsregime og flere utenlandske spillere som utfylte de engelske talentene som allerede var der. Arsenal vant sin andre «The Double» i 1997/1998-sesongen og den tredje i 2001/2002. I tillegg kom klubben til finalen i UEFA-cupen i 1999/2000 (tap i Straffesparkkonkurranse mot ). Klubben vant FA-cupen i sesongene 2002/2003 og 2004/2005, og i sesongen 2003/2004 vant Arsenal Premier League uten å tape én eneste kamp. Laget fikk kallenavnet «The Invincibles» (De uslåelige), og var ubeseiret i 49 ligakamper på rad, noe som er engelsk rekord. Arsenal endte på første- eller andreplass i ligaen i åtte av Wengers ni første sesonger i klubben. Laget er ett av syv lag (sammen med , , , , og Liverpool) som har vunnet Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992/1993-sesongen, men klubben har aldri klart å forsvare ligatittelen i påfølgende sesong.
I 2006 var Arsenal den første klubben fra London som nådde finalen i Mesterligaens. Arsenal tapte 1–2 for . Laget spilte med ti mann i store deler av kampen, etter at keeperen, Jens Lehmann, ble utvist etter 18 minutter av den norske dommeren Terje Hauge.
Etter 2006 stabiliserte klubben seg som deltakere i mesterligaen som et av Englands fire beste lag, og den beste serieplasseringen var en 2.-plass i 2015/2016-sesongen. Arsenal kom til semifinalen i mesterligaen i 2009, men ble slått ut av Manchester United. Deretter ble laget slått ut i åttedelsfinalen sju år på rad fra 2011 til 2017. Arsenal vant FA-cupen i årene 2014, 2015 og 2017. Etter 6.-plass og en troféløs sesong i 2017/2018 ga Wenger seg som manager for klubben, og Unai Emery overtok. Han ledet Arsenal til Europaligafinalen på første forsøk, hvor det ble tap 1–4 for Chelsea i Baku, den 29. mai 2019. Den påfølgende sesongen gikk ikke like bra, og Emery fikk sparken som klubbens hovedtrener i november 2019. I en kort periode på seks kamper ble klubben ledet av tidligere Arsenalspiller Fredrik Ljungberg, før valget falt på Mikel Arteta som klubbens nye manager i desember 2019. Da Arsenal vant FA-cupen i 2014 og 2015 var Arteta klubbens kaptein. På første forsøk gjentok han bedriften som klubbens manager, da Arsenal kunne løfte FA-cuptroféet for 14. gang etter en 2-1-seier mot Chelsea den 1. august 2020 på Wembley Stadium. Finalen ble spilt for tomme tribuner som følge av koronapandemien. I 2020 og 2023 vant Arsenal Community Shield-troféet, og etter at de vant Premier League i 2025/2026, står Arsenal med totalt 49 troféer.
Logo thumb|160px|Arsenals første logo fra 1888 thumb|160px|Arsenals logo fra 1949 til 2002 Royal Arsenals første logo, avduket i 1888, inneholdt tre kanoner sett ovenfra, pekende oppover på en liknende måte som logoen til bykommunen Woolwich. Kanonene kan bli feiloppfattet som skorsteiner, men utsmykningen av kanonene med blant annet utskårne løvehoder gir en indikasjon på at de er kanoner. Logoen ble droppet etter flyttingen til Highbury i 1913, og i 1922 fikk klubben ny logo med bare én kanon. Logoen hadde en kanon som pekte mot høyre, og inneholdt også klubbens kallenavn «The Gunners». Denne utgaven ble i 1925 erstattet av en logo der kanonen ble snudd mot venstre og kanonløpet gjort slankere.
I 1949 ble en modernisert logo avduket med samme type kanon og med klubbens navn, skrevet med gotiske bokstaver, over kanonen. I tillegg var der et banner prydet med klubbens nye motto på latin, «Victoria Concordia Crescit» (seier kommer fra harmoni), laget av klubbens programredaktør, Harry Homer. Dette var første gang logoen var i farger. Disse varierte i løpet av logoens levetid, men til slutt var fargene rød, gull og grønt.
På grunn av mange revisjoner av klubblogoen klarte ikke Arsenal å få godkjent en opphavsrett til den - til tross for at klubben hadde fått godkjent logoen som et varemerke og tidligere vunnet en rettssak mot en gateselger som solgte uoffisielle Arsenalprodukter. Arsenal introduserte derfor en ny klubblogo i 2002, med moderne kurver og en forenklet stil, som de fikk opphavsrett til. Kanonen vender på nytt mot høyre, og klubbens navn er skrevet med en grotesk skrift over kanonen. Grønt ble erstattet med mørkeblått. Den nye logoen fikk en blandet mottakelse fra supporterne; «The Arsenal Independent Supporters’ Assosiation» hevdet at klubben hadde ignorert mye av Arsenals historie og tradisjon med en slik radikal og moderne design, og beklaget også at klubbens fans ikke hadde blitt konsultert godt nok i saken.
Farger Historisk sett har Arsenals hjemmefarger hovedsakelig vært røde overdeler med hvite ermer og hvite shorts, men det har ikke alltid vært slik. Valget av rødt som farge er en anerkjennelse av en donasjon fra , rett etter Arsenals grunnleggelse i 1886. To av Dial Squares grunnleggere, Fred Beardsley og Morris Bates, var tidligere Forestspillere som på grunn av arbeid hadde flyttet til Woolwich. Da de etablerte det første fotballaget i området, var det ikke mulig å finne et draktsett. Beardsley og Bates skrev derfor hjem for å få hjelp, og mottok et draktsett og en ball. Overdelen var i fargen «redcurrant», en mørktonet rødfarge som ligner burgunder, og ble brukt sammen med hvite shorts og blå strømper.
Herbert Chapman ønsket at spillerne skulle bruke drakter som skilte seg mer ut, og i 1933 ble draktsettet oppgradert. Overdelene fikk hvite ermer og en klarere rødfarge. Grunnen til at draktene fikk hvite ermer er uklar, men to teorier eksisterer: Den ene er at Chapman så en tilskuer på tribunen som hadde ermeløs rød genser over en hvit skjorte. En annen teori er at han ble inspirert av et lignende antrekk brukt av tegneserietegneren Tom Webster, som Chapman pleide å spille golf med. Uavhengig av bakgrunn, har denne fargekombinasjonen definert Arsenal, og laget har brukt denne drakten siden 1933, med to unntak: I 1966/67-sesongen brukte Arsenal helrøde overdeler, noe som ikke ble godt mottatt av supporterne, og laget gikk tilbake til de hvite ermene året etter. Den andre gangen var i sesongen 2005/06, den siste sesongen på Highbury, da laget igjen brukte den redcurrent-fargede (burgunder) overdelen for å minnes den første sesongen på Highbury i 1913. Fra 2006/07-sesongen på Emirates Stadium gikk laget tilbake til de tradisjonelle fargene på hjemmedrakten.