Hieronymus

For mannsnavnet, se Hieronymus (navn).

Hieronymus (latin: Eusebius Sophronius Hieronymus; gresk: Εὐσέβιος Σωφρόνιος Ἱερώνυμος; født ca. 27. mars 347, død 30. september 420) var en kristen prest, skriftfar, teolog og historiker. Han ble født i Stridon, en landsby i vestlige Balkan i nærheten av Emona ved grensen mellom Dalmatia og Pannonia.St. Jerome; Scheck, Thomas P., red. (2008): Commentary on Matthew (The Fathers of the Church, Volume 117), CUA Press, s. 5Ward, Maisie (1950): Saint Jerome, London: Sheed & Ward, s. 7. Sitat: «It may be taken as certain that Jerome was an Italian, coming from that wedge of Italy which seems on the old maps to be driven between Dalmatia and Pannonia.» Han er av størst betydning i dag for hans oversettelse av det meste av Bibelen til latin, oversettelsen har blitt kjent som Vulgata («folkets Bibel»), og er også kjent for sine kommentarer til evangeliene. Hans liste av skrifter er omfattende.Schaff, Philip, red. (1893): A Select Library of Nicene and Post-Nicene Fathers of the Christian Church, 2nd series. VI. Henry Wace. New York: The Christian Literature Company Med visse endringer er oversettelsen hans fremdeles i bruk som offisielle bibelteksten i bruk i den katolske kirke. Han var også kjent som historiker. Et av hans tidligste historiske verker var hans Krønike (eller Chronicon eller Temporum liber).

Som protesjé av pave Damasus I, som døde i desember 384, var Hieronymus kjent for sin lære om kristen moral, særskilt for de som bodde i kosmopolitiske sentre som Roma. I mange tilfeller fokuserte han sin oppmerksomhet om livene til kvinner og identifiserte og rettledet hvordan en kvinne selvoppofrende for Jesus burde leve sitt liv i kyskhet og forsakelse. Dette fokus stammet fra hans nære forhold til flere kvinnelige asketer som var medlemmer av velhavende senatorfamilier (nobiles).Williams, Megan Hale (2006): The Monk and the Book: Jerome and the Making of Christian Scholarship, Chicago: The University of Chicago Press, s. 49, 52-53, 55

Hieronymus er anerkjent som en helgen og som kirkelærer av den katolske kirke, den østlige-ortodokse kirke, den lutherske kirke, og den anglikanske kirke. Han regnes som en særlig helgen for oversettere og bibliotekarer. Hans minnedag er 30. september.

Liv og virke left|thumb|upright|Hieronymus, fremstilt anakronistisk som kardinal. Maleri av Antonio da Fabriano II (1451), The Walters Art Museum. Hieronymus ble født i Stridon, på grensen mellom Pannonia og Dalmatia (i dag: Sdrin i Kroatia), en gang rundt 347.Williams, Megan Hale (2006): The Monk and the Book: Jerome and the making of Christian Scholarship, Chicago, s. 268 Han kom fra en illyrisk adelsfamilie og hans morsmål var illyrisk.Pevarello, Daniele (2013): The Sentences of Sextus and the origins of Christian ascetiscism, Tübingen: Mohr Siebeck, ISBN 9783161525797, s. 1. Han ble ikke døpt før en gang rundt 360–366, da han hadde dratt til Roma sammen med sin venn BonosusBonosus kan eller kan ikke være den samme Bonosus som Hieronymus identifiserte som sin venn som ble eremitt på en øy i Adriaterhavet. for å studere retorikk og filosofi. Han studerte under grammatikeren Aelius Donatus og lærte seg latin og noe gresk,Walsh, Michael, red. (1992): Butler's Lives of the Saints, New York: HarperCollins, s. 307 men oppnådde antagelig ikke den kjennskap til gresk litteratur som han senere hevdet.Kelly, J.N.D. (1975): Jerome: His Life, Writings, and Controversies, New York: Harper & Row, s. 13–14

Som student i Roma henga han seg også til det glade liv med ulike utskeielser, inkludert homofile forhold som senere påførte ham stor skyldfølelse.Payne, Robert (1951): The Fathers of the Western Church, New York: Viking Press, s. 90–92 Som botsgang besøkte ham på søndagene martyrenes gravkamre i Romas katakomber. Disse erfaringene ga ham en opplevelse av helvetes redsler, og han siterte den romerske poeten Vergil med «Horror ubique animos, simul ipsa silentia terrent»:Jerome: Commentarius in Ezzechielem, c. 40, v. 5Patrologia Latina 25, 373: Crebroque cryptas ingredi, quae in terrarum profunda defossae, ex utraque parte ingredientium per parietes habent corpora sepultorum, et ita obscura sunt omnia, ut propemodum illud propheticum compleatur: Descendant ad infernum viventes (Ps. LIV,16): et raro desuper lumen admissum, horrorem temperet tenebrarum, ut non tam fenestram, quam foramen demissi luminis putes: rursumque pedetentim acceditur, et caeca nocte circumdatis illud Virgilianum proponitur (Aeneid. lib. II): «Horror ubique animos, simul ipsa silentia terrent.» «På alle sider rundt spredte redslene seg; den veldige stillhet pustet en skrekk på min sjel».P. Vergilius Maro: Aeneid, red. Theodore C. Williams, Perseus Project Til å begynne med siterte han klassiske forfattere for å beskrive kristne konsepter som helvete, noe som indikerer både hans klassiske utdannelse og kanskje også indirekte hans dype skam over å leve sitt liv i Roma på samme måte som dem, herunder ved å ha homoseksuelle forbindelser. Selv om han i begynnelsen var skeptisk til kristendommen, konverterte han etter en tid.Payne, Robert (1951): The Fathers of the Western Church, New York: Viking, s. 91

Etter flere år i Roma reiste han med Bonosus til Gallia og bosatte seg i Trier, hvor han synes å ha tatt opp teologiske studier, og hvor han kopierte kommenterer til Salmenes bok av Hilarius av Poitiers og avhandlingen De synodis for sin venn Tyrannius Rufinus. Deretter reiste han til Aquileia i det nordlige Italia sammen med sin venn Tyrannius Rufinus. Aquileia er en by som ligger noen kilometer fra Adriaterkysten. Der bodde Hieronymus i flere år, kanskje år, og fikk mange venner blant egnens kristne. En del av disse vennene fulgte ham på reise en gang rundt 373 som gikk via Trakia og Anatolia inn i nordlige Syria. I byen Antiokia, hvor han oppholdt seg lengst, døde to i hans følge, og han ble selv flere ganger syk. I løpet av en av disse sykdomsperiodene i løpet av vinteren 373–374 fikk han en febervisjon som fikk ham til legge til side sine sekulære studier og hengi seg helt til Gud.

thumb|Hieronymus i sitt studiekammer, med løve, Albrect Dürer (1514). Forskerne mener at han etter konverteringen la sine klassiske studier på hyllen gjennom lengre tid, og isteden fordypet seg i bibelstudier med Apollinaris av Latakia som veileder. Han opplevde en sterk dragning mot asketisk botsøving og dro for en tid ut i ørkenen ved Kalkis, sørøst for Antiokia. Denne ørkenen var kjent som «Syrias Thebais» på grunn av de mange eremittene som oppholdt seg der; betegnelsen henspilte på det lignende ørkenområdet Thebais i Egypt, som også var preget av askese og eremitter. I løpet av denne perioden synes han å ha både studert andres skrifter og skrevet egne manuskripter. Han gjorde de første forsøkene på å lære seg hebraisk med en konvertert jøde som lærer, og synes å ha brevvekslet med jødiske kristne i Antiokia. Han kopierte deler av evangeliene på hebraisk; fragmenter av disse avskriftene er bevart i hans notater, og er i dag kjent som det tapte Hebreerevangeliet, som nasareerne betraktet som det sanne Evangeliet etter Matteus.Rebenich, Stefan (2002): Jerome, s. 211. Sitat: «Further, he began to study Hebrew: 'I betook myself to a brother who before his conversion had been a Hebrew and'...» Hieronymus oversatte deler av dette evangeliet til gresk.Pritz, Ray (1988): Nazarene Jewish Christianity: from the end of the New Testament, s. 50. Sitat: «In his accounts of his desert sojourn, Jerome never mentions leaving Chalcis, and there is no pressing reason to think...»

Etter at han dro tilbake til Antiokia i 378 eller 379 ble Hieronymus presteviet av biskop Paulinus; tilsynelatende var han tvilende og gikk med på det under vilkår av at han kunne fortsette som asket. Kort tid etterpå reiste han til Konstantinopel for å kunne studere Bibelen under rettledning av Gregor av Nazianz. Kildene tyder på at han tilbrakte to år der. Deretter tilbrakte han de neste tre årene, 382–385, i Roma igjen, som sekretær for pave Damasus I. Han ble invitert til å delta i kirkemøtet i 382, som ble samlet for å få avsluttet skismaet (uenigheten) med Antiokia. Hieronymus hadde fulgt en av dem, Paulinus, tilbake til Roma for å få mer støtte for ham og utmerket seg selv for paven og fikk en framtredende plass i hans råd. Mens han hadde plikter i Roma påtok han seg en revisjon av den latinske Bibelen for å tilpasse den greske manuskripter av Det nye testamente. Han oppdaterte Salmenes bok som var i bruk i Roma basert på Septuaginta, en førkristen jødisk oversettelse til gresk fra Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Selv om han ikke visste det ennå, oversatte han mye av det som kom til å bli den nye latinske bibeloversettelsen, kjent som Vulgata – noe som tok mange år og som ble hans fremste prestasjon.

I Roma vanket Hieronymus i et miljø av velstående og godt utdannede kvinner, inkludert en del fra adelige patrisierfamilier, blant annet enkene Lea, Marcella og Paula, samt Paulas døtre Blaesilla og Eustochium (alle ble senere erklært som helgener). Under Hieronymus’ innflytelse gikk de inn i et klosterliv, bort fra det dårlige livet i Roma. Hieronymus’ forhold til disse kvinnene, og hans kritikk av prester som ikke tilhørte en klosterorden, førte til en voksende motsetning mellom ham og prestene han kritiserte. Etter at hans beskytter Damasus døde i desember 384, ble Hieronymus tvunget til å forlate sin posisjon i Roma etter at han ble anklaget for å ha hatt et «upassende» forhold til enken Paula. Hans skrifter var meget verdsatt av kvinner som vurderte å avlegge løfte om å bli en viet jomfru. Hans brev ble omfattende lest og distribuert over hele den daværende kristne verden, og det er åpenbart at han visste at disse jomfruelige kvinnene ikke var de eneste som leste brevene hans.

thumb|upright|left|Hieronymus leser i sin grotte ved Betlehem, maleri av Giovanni Bellini (1505). thumb|Hieronymus plaget av sine minner av kvinner som spiller musikk og danser, maleri av Francisco de Zurbarán (1639). I tillegg hadde Hieronymus anklaget Blaesilla for å føre et hedonistisk luksusliv i Roma og således skremt henne til å bli asket, men hennes fysikk og helse tålte ikke den ekstreme fasten han påla henne, og hun ble så alvorlig svekket at hun døde kun fire måneder senere. Store deler av overklassen i Roma var rystet og opprørt over at han hadde forårsaket en ung kvinnes altfor tidlige død, og samtidig insisterte på at hennes mor Paula ikke skulle sørge over sin datter, men i stedet glede seg over at hennes død hadde ført henne til Jesus. At han insisterte på at Paulas sorg var utilbørlig, ble oppfattet som hjerteløst og økte overklassens fiendskap mot ham.Salisbury, Joyce E. (2001): Encyclopedia of women in the ancient world, ABC-CLIO, s. 32-33

I august 385 forlot Hieronymus Roma for godt og reiste tilbake til Antiokia. Hans bror og flere venner slo følge med ham, og litt senere også ble han etterfulgt av Paula og Eustochium, som under hans innflytelse hadde besluttet å leve sine livs siste dager i Det hellige land. Sammen med biskop Paulinus av Antiokia besøkte de Jerusalem, Betlehem og de hellige stedene i Galilea, og dro deretter videre til Egypt hvor de mest kjente asketiske kristne oppholdt seg. Ved katekismeskolen i Alexandria lyttet Hieronymus på Didymos Didymos (den blinde) fortelle om den gammeltestamentlige profeten Hosea og om hans minner om Antonius av Egypt, som hadde dødd 30 år tidligere. Hieronymus tilbrakte en del tid i Nitria, en av de første kristne klosterstedene i Egypt,Bagnall, Roger S. (2004): Egypt from Alexander to the early Christians: An Archaeological and Historical Guide, Getty Publications, s. 108-112 og uttrykte beundring for det disiplinerte, asketiske livet som ble ført der, men oppdaget at selv i «Herrens by» var det «skjulte slanger», det vil si innflytelsen til Origenes av Alexandria.

thumb|Myten at Hieronymus fjernet en torn fra poten til en løve, maleri av Niccolò Antonio Colantonio (ca. 1440-1470).