Liste over pattedyr i Norge

thumb|240px|Flere helleristninger, som disse fra Nordre Land, avspeiler hvilken betydning ville dyr har hatt for menneskene i Norge

Liste over pattedyr i Norge er en oversikt over pattedyr med ville bestander på norsk territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen, slik dette er beskrevet i Norsk Zoologisk Forenings Liste over ville pattedyr i Norge (2013).Kilde for lista er Liste over ville pattedyr i Norge fra Norsk Zoologisk Forening, ajourført pr 2013. NZFs pattedyratlas omfatter Norges hovedland, Svalbard og de tilstøtende havområdene, og den samme geografiske avgrensingen er gjort i denne lista. Bredøre, villsvin og sørflaggermus er ikke listet opp i NZFs pattedyratlas, men artene er gjenoppdaget i Norge etter 2002, og er derfor tatt med her. Lista er sortert etter slektskap.

Innledning Pattedyrenes innvandring skjedde for alle nålevende pattedyrs vedkommende etter siste istid, den faunaen som levde her mellom tidligere istider hadde enten vandret sørover eller dødd ut. Noen av dagens pattedyr er innførte til landet. De fleste artene har en sirkumpolar utbredelse i forbindelse med Nordishavet, og er tilpasset et arktisk klima. Lemen er eneste art som ser ut til å ha sin hovedutbredelse i Norge.

De tidligste innvandrerne var hvaler og seler, tett fulgt av rein, rødrev, fjellrev og menneske. Typiske skogsarter som elg, brunbjørn og mange gnager- og flaggermusarter har først kunnet etablere seg etter at landet var blitt skogkledd. Den norske pattedyrfaunaen er relativt artsfattig, men det forventes at flere nye europeiske arter vil klare å etablere seg der i framtiden. Villsvin ble utryddet i bronsealderen, nordkaper og svartrotte i historisk tid. Villsvin har vandret inn igjen fra Sverige, mens moskusfe, som var utbredt i landet i forrige mellomistid, har blitt introdusert på nytt.

Pattedyrs leveområder. Pattedyrene lever i alle slags biotoper i Norge; fra bybakgårdene til isbreen, skoggrensa og det karrige skjæret. Husmus og brunrotte er fullstendig knyttet til menneske. Også rødrev og grevling er vanlig i byer. Flere arter trives best i landbrukets kulturlandskap, som for eksempel vånd, rådyr, rødrev, grevling og piggsvin.

Mange av de større pattedyrene, som elg, hjort, brunbjørn, ulv, gaupe, mår og bever, har sin hovedutbredelse i barskog og blandingsskog, noe som er med på å underbygge den utbredte forestillingen om at «ville dyr lever i skogen». Rein, lemen, jerv og røyskatt er dyr som har sin hovedutbredelse på fjellet, det vil si over tregrensa, eller i vierbåndet opp mot tregrensa. Oteren er et kystdyr, som både trives i havet og langs strandkanten. Noen av de sjølevende pattedyrene har sin hovedutbredelse ut mot det åpne havet (som havert), mens nise og steinkobbe er kystnære. Vågehvalhunnene kan trekke inn i fjordene, men de fleste hvalene lever langt ute fra kysten.

Vernestatus. Arter som er truet av utryddelse i Norge er registrert på Norsk rødliste for arter, med en gradert vurdering som rangerer fra «hensynskrevende»/«nær truet» til «kritisk truet». Også arter hvor bestandssituasjonen er ukjent kan bli listet opp på rødlisten. Nye arter som ikke er ønsket i norsk fauna blir listet på norsk svarteliste, og slike pattedyr (villsvin, mink og mårhund) vil det normalt være tillatt å jakte på hele året. Dyrene er svartelistet fordi man frykter at bred introduksjon av arten kan ha uønskede økologiske konsekvenser.

Insektetere (Eulipotyphla)

Piggsvinfamilien (Erinaceidae) Utbredelse Biotoper BestandKilde for bestandsopplysninger er Artsdatabanken; artsdatabanken.no JaktJakt på alle landlevende virveldyr i Norge reguleres av Viltloven, hvor det som hovedprinsipp slås fast at «Som hovedregel er alt vilt fredet hvis ikke annet spesifiseres med lov». Det innebærer at alle pattedyr er fredet, med mindre det er fastsatt jakttid på dem. Noen arter er det allikevel lov til å felle som skadevilt, dvs når dyra utøver skade på eiendom. For å skille mellom dyr som er aktivt fredet av bestandshensyn og de som er (automatisk) fredet fordi det ikke finnes behov eller interesse for jakt, brukes i denne kolonnen begrepene Jaktbar, Fredet, Jaktes som skadevilt og Uaktuelt. Piggsvin Erinaceus europaeus Sør- og Midt-Norge opp til Nordland Skog og kulturlandskap Livskraftig bestand, men i tilbakegang siden 1970-tallet Uaktuelt Spissmus (Soricidae) Knøttspissmus Sorex minutissimus Kjent fra Øst- og Midt-Norge samt Nordland, men utbredelsen er trolig langt større Skog opp til bjørkebeltet Bestanden antatt livskraftig, men kunnskapen er mangefullIsaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998): Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. : 182 s. Uaktuelt Dvergspissmus Sorex minutus Spredt over hele landet, ikke registrert i Lofoten Fra kyst til fjell Usikker, trolig tallrik Uaktuelt Lappspissmus Sorex caecutiens Kun registrert i Finnmark Fjell og fjellskog Usikker, trolig tallrik Uaktuelt Krattspissmus Sorex araneus Hele landet Fra kyst til høyfjell Tallrik Uaktuelt Taigaspissmus Sorex isodon Kun regisrert i Nordland og Hedmark Usikker, trolig skog og fjellskog På Norsk rødliste for arter grunnet manglende data Uaktuelt Vannspissmus Neomys fodiens Hele landet bortsett fra Finnmarkskysten Bekkefar og vassdrag Tallrik, men internasjonalt er bestanden antatt minskende UaktueltHusspissmus Crocidura russula Fem dyr er funnet forskjellige steder i Rogaland Bebygde strøk Ingen opplysninger fra Artsdatabanken Uaktuelt

Flaggermus (Chiroptera)

Glattnesefamilien (Vespertilionidae) Utbredelse Biotoper Bestand Jakt Vannflaggermus Myotis daubentonii Sør-Norge nord til Møre og Romsdal, nord i HedmarkNorsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Lavtliggende strøk. Jakter ofte over elver og vann TallrikFlaggermus i skog - Norsk Zoologisk Forening (PDF) Uaktuelt Børsteflaggermus Myotis nattereri Oslo og Hadeland UkjentNorsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Kun ett bekreftet funn i Norge (Oslo, 1961); også sett på Hadeland 2010VG 18.3.2010 Uaktuelt Skjeggflaggermus Myotis mystacinus Sør-Norge opp til Trøndelag LavlandetNorsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe Ukjent, arten er vanskelig å skjelne fra skogflaggermusNorsk Zoologisk Forening Uaktuelt Skogflaggermus Myotis brandtii Sør-Norge nord til Verdal Barskog Hensynskrevende Uaktuelt Skimmelflaggermus Vespertilio murinus Sør-Norge nord til Møre og Romsdal Svært varierende Hensynskrevende Uaktuelt Nordflaggermus Eptesicus nilssonii Hele landet bortsett fra Finnmarksvidda Åpne områder, gjerne også bebyggelse Tallrik i Sør-Norge Uaktuelt Sørflaggermus Eptesicus serotinus Få funn sørvest i landet Svært få observasjoner Uaktuelt Storflaggermus Nyctalus noctula Rundt Oslofjorden samt på Finnøy i Rogaland Gammel løvskog På Norsk rødliste for arter grunnet manglende data, trolig sjeldenAhlén, I. & Tjernberg, M. (red.) (1996): Rödlistade ryggradsdjur i Sverige – Artfakta. (den svenske rødlisten) ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 335 sider. Uaktuelt Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeusArten ble skilt fra tusseflaggermus (Pipistrellus pipestrellus) i 1997. "DNA answers the call of pipistrelle bat species" i Nature 387, 138-139 (8 May 1997) Sør-Norge nord til Møre og Romsdal Løvskog og kulturlandskap Vanlig, men kan være hensynskrevende grunnet store enkeltkolonier. Uaktuelt Trollflaggermus Pipistrellus nathusii Vestlandet, forekommer muligens også sør og øst i landet Ukjent På Norsk rødliste for arter grunnet manglende data.Muligens er arten en nykommer i Norge. Ref Höjer, J. (1995): Hotade djur och växter i Norden. TemaNord no 1995:520, Nordisk ministerråd, København. side 114 og 142. Uaktuelt Brunlangøre Plecotus auritus Lavlandet i hele Sør-Norge nord til Trondheim Skog Tallrik Uaktuelt Bredøre Barbastella barbastellus Akershus og Vestfold Knyttet til gammel løvskog Sjelden i hele leveområdet. Regnet som utdødd i Norge fram til den ble registrert i 2008.Norsk Zoologisk Forening (2008): Bredøreflaggermusa ikke utdødd likevel! (nettside) Ett eller to individer observeres nesten hver vinter. Uaktuelt

Klovdyr (Artiodactyla)

Svinefamilien (Suidae) Utbredelse Biotoper Bestand Jakt Villsvin Sus scrofa Hedmark, Akershus og Østfold mot svenskegrensenVillsvin fantes i Norge fram til bronsealderen, arten innvandret på ny fra Sverige på 2000-tallet Skog Sjelden, streifdyr Svartelistet, fri jakt hele året Oksefamilien (Bovidae) Moskusfe Ovibos moschatus Dovre og FemundsmarkaMoskusfe fantes i Norge før siste istid, innført i 1920-årene og igjen i 1950-årene Snaufjell og fjellskog Sjelden Fredet, ingen jakt Hjortedyr (Cervidae) Dåhjort Dama dama Hankø og Østfold øst for Glomma Åpne kulturlandskap og skog Sjelden, ville dyr er rømt fra viltfarmer September–desember Hjort Cervus elaphus Kysten fra Rogaland til Nordland, mest tallrik på Vestlandet Løvskog Tallrik Hjortejakt september–novemberØkende, 32 000 i 2007ssb.no/hjortejakt Elg Alces alces Hele landet, minst tallrik på Vestlandet Barskog Tallrik, noen steder overpopulasjon Elgjakt september–oktoberCa. 30–35 000 dyr årligssb.no/elgjakt Rådyr Capreolus capreolus Hele landet, i nyere tid også Finnmark Nær kulturlandskap Tallrik Jakttid september–desemberCa. 30 000 dyr årlig Rein Rangifer tarandus Fjellene i Sør-Norge, tam rein finnes fra Femunden til Finnmark. En egen underart, svalbardrein, finnes på Svalbard Høyfjell Tallrik Villreinjakt august–september i 18 områder5–8000 dyr årligssb.no/reinjakt

Hvaler (Cetacea)