thumb|Destillasjonsoppstilling. 1. Bunsenbrenner. 2. Rundbundet kolbe med væsken som skal destilleres. 3. Destillasjonshode. 4. Termometer. 5. Kjøling. 6. Kjølevanninngang. 7. Kjølevannutgang. 8. Destillatet. 10. Adapter. thumb|En retorte, glasskolbe med ombøyd hals som blir smalere mot åpningen, og som brukes ved destillasjon.
Destillasjon (fra latin destillatio)«destillasjon», NAOB er en måte å skille flyktige komponenter i en væskeblanding med ulikt kokepunkt. De flytende komponentene har ulike kokepunkter, fordamper de fulgt av kondensering under ulike tilstander. Dersom den tungtkokende komponenten har et svært lavt damptrykk er en simpel destillasjon nok, for eksempel ved avsalting av saltvann.
Destillasjonprosessen med å adskille komponentstoffene i en flytende blanding av to eller flere kjemisk adskilte stoffer og det oppnås ved selektiv koking av blandingen og kondensering av dampene i et destillasjonsapparat.
Hvis utgangspunktet er en blanding av to væsker med nærliggende kokepunkter, er destillatet ikke rent, og destillasjonen må gjentas. En slik gjentagelse kalles en rektifikasjon. Rektifikasjon benyttes for eksempel ved fremstilling av sprit.«rektifikasjon», NAOB. Sitat: «kjemi. rensning av destillat ved fornyet destillasjon»
Hvis utgangspunktet er en blanding av flere væsker med forskjellige kokepunkter, danner det første destillat utgangspunkt for en ny destillasjon ved en litt lavere temperatur et cetera. Herved skilles de forskjellige væsker etter fallende kokepunkt. «Destillasjon med vakuum», Buschvacuum Prosedyren omtales som brutt eller fraksjonert destillasjon. Fraksjonert destillasjon benyttes for eksempel ved raffinering av råolje.
Historie Jernalder thumb|Tresnitt fra 1512 av en alkymist som driver en brenneri ved trekke væske fra en primitiv destillasjon Tidlige bevis på destillasjon ble funnet på akkadiske leirtavler datert til rundt 1200 f.Kr. som beskriver parfymeframstilling. Tavlene har gitt tekstlige bevis på at en tidlig, primitiv form for destillasjon som var kjent for babylonerne i oldtidens Mesopotamia.Levey, Martin (1959): Chemistry and Chemical Technology in Ancient Mesopotamia. Elsevier. s. 36. Sitat: «As already mentioned, the textual evidence for Sumero-Babylonian distillation is disclosed in a group of Akkadian tablets describing perfumery operations, dated ca. 1200 B.C.»
Den europeiske antikken Gresk og romersk terminologi Ifølge den britiske kjemikeren T. Fairley hadde verken grekerne eller romerne noen betegnelse på det moderne konseptet destillasjon. Ord som «destillere» ville ha referert til noe annet, i de fleste tilfeller en del av en prosess som ikke er knyttet til det som nå er kjent som destillasjon. Vårt ord for destillasjon er fra 1300-tallet, er fra middelalderlatin, destillationem (nominativ destillatio), «å sildre ned i små dråper», men betydningen «et produkt fra destillering» er fra tidlig på 1400-tallet.«distillation (n.)», Online Etymology Dictionary
I ordene til nevnte Fairley: «Det latinske distillo, fra de-stillo, fra stilla, en dråpe, refererte til dryppingen av en væske av menneske eller på kunstig måte, og ble brukt på enhver prosess der en væske ble separert i dråper. Å destillere i moderne forstand kunne bare uttrykkes på en indirekte måte.»Fairley, T. (1907): «The Early History of Distillation», Journal of the Institute of Brewing. 13 (6): 559–582. doi:10.1002/j.2050-0416.1907.tb02205.x. I henhold til den tyske kjemiingeniøren Norbert Kockmann: «Destillasjon hadde en bredere betydning i antikken og middelalderen ettersom nesten alle operasjoner med rensing og separasjoner ble lagt til under begrepet destillasjon, slik som filtrering, krystallisering, ekstraksjon, sublimering eller mekanisk pressing av olje.»Kockmann, Norbert (2014): History of Distillation, Andrzej, Górak; Sorensen, Eva, red.: Distillation: Fundamentals and Principles. Academic Press. s. 1–43. doi:10.1016/B978-0-12-386547-2.00001-6. ISBN 978-0-12-386547-2.
Det innebærer at ordet distillare («å dryppe av») når det brukes av romerne, eksempelvis av Seneca og Plinius den eldre, ble det aldri brukt i den moderne betydningen.Forbes, R.J. (1970), s. 15.
Aristoteles Den greske filosofen Aristoteles visste at vann som kondenserer fra fordampende sjøvann er friskt:
«Jeg har bevist ved eksperiment at saltvann som fordampes danner friskt, og at fordamper ikke, når den kondenserer, kondenserer til sjøvann igjen.»Aristotles (1952): Meteorologica (på gammelgresk og engelsk). Oversatt av Lee, H.D.P. Harvard University Press. s. 2.3, 358b.
Å la sjøvann fordampe og kondensere til ferskvann kan ikke kalles «destillasjon» for destillasjon innebærer koking, men eksperimentet kan ha vært et viktig skritt mot destillasjon.Forbes (1970), s. 14.
Alexandriske kjemikere thumb|Skisse av destillasjonsutstyr brukt av alkymisten Zosimos fra Panopolis (latin: Zosimus Alchemista) fra 300-tallet e.Kr.,Gildemeister, E.; Hoffman, Fr.; overs. Kremers, Edward (1913): The Volatile Oils. Bind 1. New York: Wiley. s. 203. Bunch, Bryan H.; Hellemans, Alexander (2004): The History of Science and Technology. Houghton Mifflin Harcourt. ISBN 978-0-618-22123-3; s. 88. fra det bysantinske greske manuskriptet Parisinus graces. Berthelot, Marcelin (1887–1888): Collection des anciens alchimistes grecs. 3 bind, Paris, s. 161
Tidlige bevis på destillasjon har blitt funnet knyttet til alkymister som arbeidet i Alexandria i det romerske Egypt på 100-tallet e.Kr.Forbes (1970), s. 57, 89.
Destillert vann har vært i bruk siden minst ca. 200 e.Kr., da Aleksander fra Afrodisias beskrev prosessen.Taylor, F. (1945): «The evolution of the still», Annals of Science. 5 (3): 185. doi:10.1080/00033794500201451. Berthelot, M.P.E.M. (1893): «The Discovery of Alcohol and Distillation», The Popular Science Monthly. XLIII: 85–94. Arbeidet med å destillere andre væsker fortsatte i det tidlige bysantinske Egypt under Zosimus fra Panopolis på 300-tallet.
India og Kina (1–500 e.Kr.) Destillasjon ble praktisert på det indiske subkontinentet, noe som er tydelig fra retorte«retorte», NAOB og mottakere av keramikk funnet ved Taxila, Pushkalavati og Charsadda i Pakistan og Rang Mahal i India som dateres til de siste århundrene f.Kr. Marshall, John: Taxila, 2, s. 420.Allchin, Frank Raymond (1979): India: the ancient home of distillation? (PDF), Man, New Series 14(1), s. 55-63. Disse destillasjonsrørene framstilt i keramikk ble «laget for å imitere bambus». Disse «Gandhara-destillasjonene» var bare i stand til å produsere svært svak brennevin, ettersom det ikke fantes noen effektive måter å samle opp dampene ved lav varme. Habib, Irfan (2011): Economic History of Medieval India, 1200–1500. Pearson Education. ISBN 9788131727911; s. 55.
Destillasjon i Kina kan tidligst ha begynt under det østlige Han-dynastiet (1.–2. århundre e.Kr.).Haw, Stephen G. (2012): «Wine, women and poison», Marco Polo in China. Routledge. ISBN 978-1-134-27542-7; s. 147–148. Sitat: «The earliest possible period seems to be the Eastern Han dynasty ... the most likely period for the beginning of true distillation of spirits for drinking in China is during the Jin and Southern Song dynasties»
Middelalderens islam
Middelalderens muslimske kjemikere som Jābir ibn Ḥayyān (latin: Geber, 800-tallet) og Abū Bakr al-Rāzī (latin: Rhazes, ca. 865–925) eksperimenterte mye med destillasjon av forskjellige stoffer. Fraksjonert destillasjon av organiske stoffer spiller en viktig rolle i verkene som tilskrives Jābir, for eksempel i Kitāb al-Sabʿīn («Boken av sytti»), oversatt til latin av Gerard av Cremona (ca. 1114–1187) under tittel Liber de septuaginta. Kraus, Paul (1942–1943): Jâbir ibn Hayyân: Contribution à l'histoire des idées scientifiques dans l'Islam. I. Le corpus des écrits jâbiriens. II. Jâbir et la science grecque. Kairo: Institut Français d'Archéologie Orientale. ISBN 9783487091150. OCLC 468740510. Bind II, s. 5. Om tilskrivelsen av den latinske oversettelsen til Gerard av Cremona, se Burnett, Charles (2001): «The Coherence of the Arabic-Latin Translation Program in Toledo in the Twelfth Century», Science in Context. 14 (1–2): 249–288. doi:10.1017/S0269889701000096. S2CID 143006568; s. 280 Jābirs eksperimenter med fraksjonert destillasjon av animalske og vegetabilske stoffer, og i mindre grad også av mineralske stoffer, er hovedtemaet for De anima in arte alkimiae, et opprinnelig arabisk verk feilaktig tilskrevet Avicenna som ble oversatt til latin og ville gå videre for å danne den viktigste alkymistiske kilden for den engelske lærde Roger Bacon (ca. 1220–1292). Newman, William R. (2000): Alchemy, Assaying, and Experiment, Holmes, Frederic L.; Levere, Trevor H., red.: Instruments and Experimentation in the History of Chemistry. Cambridge: MIT Press. ISBN 9780262082822; s. 44.
Destillasjonen av vin er attestert i arabiske verk tilskrevet al-Kindī (ca. 801–873 e.Kr.) og til al-Fārābī (ca. 872–950), og i den 28. boken til al-Zahrāwīs (latin: Abulcasis, 936–1013) Kitāb al-Taṣrīf (senere oversatt til latin som Liber servatoris). al-Hassan, Ahmad Y. (2009): «Alcohol and the Distillation of Wine in Arabic Sources from the 8th Century», Studies in al-Kimya': Critical Issues in Latin and Arabic Alchemy and Chemistry. Hildesheim: Georg Olms Verlag. s. 283–298. På 1100-tallet begynte oppskrifter for produksjon av aqua ardens («brennende vann», det vil si etanol) ved å destillere vin med salt å dukke opp i en rekke latinske verk, og mot slutten av 1200-tallet hadde det blitt en utbredt kjent stoff blant vesteuropeiske kjemikere. Multhauf, Robert P. (1966): The Origins of Chemistry. London: Oldbourne. ISBN 9782881245947; s. 204–206. Verkene til italienske Taddeo Alderotti (1223–1296) beskriver en metode for å konsentrere alkohol som involverer gjentatt destillasjon gjennom en vannkjølt destillasjon, hvorved man kunne oppnå en alkoholrenhet på 90 %. Holmyard, Eric John (1957): Alchemy, Harmondsworth: Penguin Books. ISBN 978-0-486-26298-7; s. 51–52.
Middelalderens Kina Destillasjonen av drikkevarer begynte i sørlige Song-dynastiet (900–1200-tallet) og Jin-dynastiet (1100–1200-tallet), ifølge arkeologiske bevis. Et brenneri ble funnet på et arkeologisk sted i Qinglong i den kinesiske provinsen Hebei som er dateret tilbake til 1100-tallet. Destillerte drikkevarer var vanlig under Yuan-dynastiet (1200–1300-tallet).
Tidlig moderne og moderne tid thumb|Hieronymus Brunschwigs Liber de arte Distillandi de Compositis, Strassburg, 1512. Science History Institute
I 1500 publiserte den tyske alkymisten Hieronymus Brunschwig den latinske boken Liber de arte distillandi de simplicibus («Boken om kunsten om destillasjon fra enkle ingredienser»), Braunschweig, Hieronymus (1500): Liber de arte distillandi de simplicibus, Bayerische Staatsbibliothek som var den første boken som var utelukkende dedikert til emnet destillasjon, fulgt i 1512 av en langt mer utvidet versjon. Ikke lenge etter det, i 1518, ble det eldste bevarte destilleriet i Europa grunnlagt, Palírna U Zeleného stromu («Destilleriet det grønne tre»), fortsatt det er det største familieeide destilleriet i Tsjekkia.ČTK (30. juni 2023): «Kontejner whiskey do Indie. Palírna U Zeleného stromu roste a expanduje», Forbes
I 1651 publiserte den engelske legen og oversetteren John French boken The Art of Destillation,French, John (1651): The Art of Distillation . London: Richard Cotes. det første store engelske kompendiet om praksisen, men det har blitt hevdet «Distillation», Industrial & Engineering Chemistry. 28 (6): 677. 1936. doi:10.1021/ie50318a015. at svært mye av den stammer fra Brunschwigs arbeid.