Hans Edvard Wisløff (1902–1969) var en norsk teolog og forfatter som i 1959 ble biskop i Sør-Hålogaland bispedømme. Han var sønn av indremisjonslederen Johan Martin Wisløff, bror av indremisjonslederen Fredrik Wisløff og fetter til Carl Fredrik Wisløff. Forfatteren Kari Gløersen var hans moster.

Wisløff ble cand.theol. ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo i 1926. Han tjenestegjorde i forskjellige menigheter i Osloområdet, blant annet som hjelpeprest i Oppegård (1926 til 1932), småkirkeprest i Tøyenkirken, res. kap i Trefoldighet og som sokneprest i Markus menighet. Han var også generalsekretær i Indremisjonsselskapet, og redaktør av deres blad For fattig og rik fra 1945 til 1954.

Han var biskop i Den norske kirkes bispedømme Sør-Hålogaland fra 1959 til 1969.

Hjelpeprest i Oppegård thumb|Kolbotn kirke, bygget i Wisløffs prestetid der Hans Edvard Wisløff fikk i desember 1926 sin første prestestilling som hjelpeprest i Oppegård, som da var anneks under Nesodden. Han bosatte seg på Kolbotn våren 1927. I tiden her er han kjent som den som startet det første menighetsbladet i Follo, som kom ut med første nummer 15. desember 1928 og ble distribuert av frivillige 10 ganger i året. Han ble i Oppegård til 14. oktober 1932. I denne tiden var det ikke egen kirke på Kolbotn, så man brukte bedehuset Heimen som interimskirke. Dette bedehuset var opprinnelig en møbelfabrikk som Indremisjonen kjøpte i 1921, og som Hans Edvard Wisløffs far, generalsekretær Johan M. Wisløff sammen med prost Nils Alstrup Dahl hadde innviet til bedehus og interimskirke samme år.

Prest i Tøyenkirken Hans Edvard Wisløff etterfulgte Ragnar Forbech som prest i Tøienkirken fra oktober 1932. Den ble kalt småkirke og hadde hatt legendariske Michael Hertzberg som sin første prest; Tøyenkirken har også blitt kalt Norges første arbeidskirke. Hertzberg hadde satt i gang et omfattende sosialt arbeid, Wisløff var mer en evangelist i sin arbeidsform. I hans tid var det store vekkelser i flere menigheter i Oslo, også i Tøyenkirken. Mange av de som la ned mye arbeid her, bodde på andre steder i byen, men begynte å gå i menigheten på grunn av prestens forkynnelse. Dette kunne føre til at andre trakk seg unna når troskollektivet ble for dominerende, sier professor Knut Lundeby i boka Troskollektivet. En studie i folkekirkens oppløsning i Norge. (Universitetsforlaget 1987). Han forteller også at Wisløff engasjerte folk til å dele ut menighetsbladet i bydelen. Men menigheten var så liten og det var så mange som ville være med på denne aktiviteten, at til slutt hadde de nesten bare en oppgang hver.

Residerende kapellan i Trefoldighetskirken (Oslo) thumb|300px|Trefoldighetskirken i Oslo, hovedstadens største kirke I 1940 ble H.E. Wisløff utnevnt til res. kap. i Trefoldighet menighet i Oslo sentrum. Dette var den menigheten som Indremisjonsselskapets hovedkontor i Staffeldts gate hørte inn under. Hans kontakt med organisasjonen ble sterk, ikke bare fordi han var sønn til den aldrende generalsekretæren, men også fordi han skrev en rekke artikler i For Fattig og Rik. I de årene han hadde tjeneste her, pågikk andre verdenskrig, og fra 1942 la prestene ned sine embeter. H.E. Wisløff, som var landsstyreformann i Den norske Santalmisjon og via det vervet var blitt valgt til leder i Organisasjonenes Fellesråd, ble medlem av Kristent Samråd, som var en gruppe på sju menn som organiserte og ledet kirkekampen. Han var også medlem av Den midlertidige kirkeledelse, som etter 1942 hadde ledet Den norske kirke etter at denne hadde nektet å gå inn under nazistisk styre.

Trefoldighetskirken er Oslos største kirke. Wisløff var en predikant som samlet fulle hus i det store kirkerommet, akkuart som han hadde gjort i Tøyenkirken. Da han ble nektet å bruke kirken, flyttet han gudstjenestene til Indremisjonsselskapets bibelskole og fortsatte der til han ble forvist fra Oslo og måtte bo i Moss, noe som gjorde det vanskelig for ham å gjennomføre prestetjenesten i Trefoldighet.

Generalsekretær i Indremisjonsselskapet thumb|Indremisjonsselskapets Hus Fra 1945 til 31. august 1954 var Wisløff generalsekretær i Indremisjonsselskapet. Han overtok stillingen etter sin far, Johan M. Wisløff, på bakgrunn av et enstemmig kall fra selskapets hovedstyre – under forutsetning av at det bare skulle være for en kort periode. Men det ble nesten 10 år i Indremisjonsselskapets Hus i Staffeldts gate 4 i Oslo sentrum. I den samme tiden var han også redaktør for organisasjonens blad For Fattig og Rik. Han var mye ute og reiste, men skjøttet også administrasjonen ved hovedkontoret med det som i ettertid er blitt kalt «mønstergyldig orden».

Sokneprest i Markus menighet (Oslo) H.E. Wisløff ble utnevnt til sokneprest i Markus menighet i Oslo i 1954, og tjenestegjorde der fram til han ble biskop i Sør-Hålogaland bispedømme i 1959.

Biskop i Bodø miniatyr|Biskop Wisløff ved en dåp i kapellet på Mørsvikbotn, Sørfold, Nordland Før Wisløff ble utnevnt til biskop i Bodø, hadde han vært på tale som biskop hele 7 ganger. Protokollkomiteen i Stortinget oppsummerer dette etter at han heller ikke ble biskop i Agder i 1957: «Komiteen vil imidlertid henlede oppmerksomheten på at H.E. Wisløff nå har vært på tale hele 7 ganger ved bispevalg, 2 ganger har han stått som nr. 5 i stemmetall, 1 gang som nr. 4, 2 ganger som nr. 3, 1 gang som nr. 2 og en gang som nr. 1.» Men mot slutten av 1959 ble det en realitet, han ble ordinert til biskop av biskop Johannes Smemo i Oslo domkirke 13. desember 1959 og overtok embetet 25. januar 1969.

Kirkeinnvielser Halsa kirke (Meløy) 22. mai 1960

Bibliografi 1927: Legender 1933: Kun et skritt 1935: Aldri alene 1935: Under de signende hender 1936: I klippens kløft 1937: Gud er kjærlighet 1938: Fatt nytt mot 1938: Tøienkirken 1939: Veien til et frigjort liv 1940: Nød og nåde 1941: Såret for våre overtredelser 1944: Herren har bruk for deg 1945: Mennesker på flukt. Tanker omkring profeten Jonas' bok 1946: Kristent ansvar 1946: Slik var han : Boken om Ludwig Schübeler 1947: Hva er det du mangler? 1950: Mennesker han møtte på lidelsens vei 1950: Livet ved gledens kilder 1950: Sjelens sukk – Guds svar 1950: På sikker grunn. ISBN 82-531-7118-8 1950: Vennesamfunnet 1952: Livets ekko 1952: Stille stunder på veien hjem. Andaktsbok for hver dag i året (Utgave i 2006: ISBN 82-531-7031-9) 1953: Vei på bunnen 1953: Indremisjonens stilling i dag 1954: Seier til sist : Sendebrevene i Johannes åpenbaring 1956: Lysets kilde 1957: Det hender så mangt : Noen småtrekk fra selve livet 1959: Under åpen himmel : Småskrifter 1959: Ved foten av Himalaya 1959: Ved veikanten 1959: Hvile for trette tanker : Noen ord til syke 1961: Fred som varer 1962: Solstreif på veien 1964: I Guds omsorg 1965: Trygg tross alt : Andakter for eldre (Utgave fra 2003: ISBN 82-531-7017-3) 1967: Barnetro. Prekener for barn 1971: I sol og skygge. ISBN 82-531-3106-2 1972: Den trygge veien. ISBN 82-531-7096-3

Referanser

Eksterne lenker Samtaler og taushet i Tøyenkirken av Knut Lundeby Andaktsbøker i store opplag Norge i Dag 2004 Familien Wisløffs vindu mot den digitale verden

Kilder Rudvin, Ola: Indremisjonsselskapets historie II Lutherstiftelsen 1970 Arne Prøis: H.E. Wisløff: En minnebok Lutherstiftelsen 1970

Kategori:Norske lutherske biskoper Kategori:Biskoper i Sør-Hålogaland bispedømme Kategori:Personer fra Moss kommune