En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning. Glottis lukkes delvis, og det samme gjør en annen del av talerøret. Ved å heve strupehodet skapes det et overtrykk, og når det framre lukninga slippes opp, dannes det er hørbar ejektiv lyd.
En annen benevnelse på ejektiver er glottal-ejektive konsonanter, der glottal refererer til lukninga i glottis, og egressiv forteller at luftstrømmen er utadgående. Hvis luftstrømmen i stedet er ingressiv, dannes det implosiver.
Ejektiver er vanlige i språk som tales i fjellområder, for eksempel indianerspråk i Kordillerene, etiopiske og kaukasiske språk.
Norsk har ikke ejektive fonemer, men ejektive konsonanter kan dukke på grunn av nabolyder. Et eksempel er Etna der t uttales ejektivt.
I IPA markeres ejektiver med et tillegg av [] til den klusilen, affrikaten eller frikativen som har tilsvarende lukning av talerøret som den gjeldende ejektiven; for eksempel skrives en bilabial ejektiv [p].
Kategori:Artikulasjonsmåter