Erkebispedøme Mainz (tysk Erzbistum Mainz) eller Kurfyrstedømet Mainz (tysk Kurfürstentum Mainz eller Kurmainz) var eit viktig kyrkjeleg og sidan verdsleg kurfyrstedøme i Det tysk-romerske riket mellom 780–782 og 1802. I hierarkiet til den romersk-katolske kyrkja var erkebiskopen av Mainz primas Germaniae, representanten til paven nord for Alpane. Utanom Roma er Stolen i Mainz den einaste andre stolen som vert omtalt som «Den heilage stolen», sjølv om dette namnet er sjeldan nytta om Mainz.
Erkebispedømet var eit viktig kyrkjeleg fyrstedøme i Det tysk-romerske riket. Det bestod av fleire ikkje-samanhengande landområde med område nær Mainz på begge sider av Rhinen, område langs elva Main oppfor Frankfurt (med distriktet Aschaffenburg); Eichsfeld-regionen i Niedersachsen og Thüringen; og områda kring Erfurt i Thüringen. Erkebiskopen var òg tradisjonelt kurfyrste og erkekanslar i Tyskland, og leiar av valkollegiet frå 1251 til 1803.
Historie
Bispestolen vart oppretta i romartida, i byen Mainz, som hadde vore ein romersk provinshovudstad kalla Moguntiacum. Bispedømet vart først viktig då det fekk status som erkebispedøme i 780-782. Dei første biskopane før 300-talet har legendariske namn, og starta med Crescens. Den første stadfesta biskopen av Mainz var Martinus i 343. Mainz vart først viktig då St. Boniface vart biskop i 747. Boniface var tidlegare ein erkebiskop, men denne tittelen gjekk ikkje til bispestolen før etterkomarane hans, Lullus.
I 1802 mista Mainz status som erkebispedøme. I sekulariseringa som følgde Reichsdeputationshauptschluss i 1803, vart setet til kurfyrsten Karl Theodor von Dalberg flytta til Regensburg, og kurfyrstedømet mista områda sine i vest til Frankrike, medan dei austlege områda langs Main nedanfor Frankfurt gjekk til Hessen-Darmstadt og Nassau, og Eichsfeld og Erfurt gjekk til Kongedømet Preussen. Dalberg fekk halde Aschaffenburg-området som Fyrstedømet Aschaffenburg. I 1810 slo Dalberg Aschaffenburg, Frankfurt, Wetzlar, Hanau og Fulda saman og danna det nye Storhertugdømet Frankfurt. Dalberg gjekk av i 1813 og i 1815 delte Wienerkongressen områda hans mellom Kongedømet Bayern, Kurfyrstedømet Hessen-Kassel, Storhertugdømet Hessen og fristaden Frankfurt.
Det moderne bispedømet Mainz vart grunnlagd i 1802, innanfor områda til Frankrike og i 1814 vart området utvida inn i Hessen-Darmstadt.
Biskopar og erkebiskopar Biskopar av Moguntiacum, 80–745 Crescens ca. 80–103 Marinus ca. 103–109 St. Crescentius ca. 109–127 Cyriacus ca. 127–141 Hilarius ca. 141–161 Martin I ca. 161–175 Celsus ca. 175–197 Lucius ca. 197–207 Gotthard ca. 207–222 Sophron ca. 222–230 Heriger I ca. 230–234 Ruther ca. 234–254 Avitus ca. 254–276 Ignatius ca. 276–289 Dionysius ca. 289–309 Ruprecht I ca. 309–321 Adalhard ca. 320-talet Lucius Annaeus ca. 330s Martin II ca. 330s–ca. 360s Sidonius I ca. late 360s–ca. 386 Sigismund ca. 386–ca. 392 Theonistus eller Thaumastus"Theomastus (or Thaumastus) was bishop of Mainz in the early fifth century."(Gregory of Tours, Glory of the Confessors: Glory of the Confessors. Translated by Raymond Van Dam (Liverpool University Press, 1988), 40n). This figure is mentioned by Gregory of Tours: “Theomastus was noted for his holiness in accordance with the meaning of his name, and he is said to have been bishop of Mainz. For some unknown reason, he was expelled from Mainz and went to Poitiers. There he ended his present life by remaining in a pure confession.”(Gregory of Tours, Glory of the Confessors: Glory of the Confessors. Translated by Raymond Van Dam (Liverpool University Press, 1988), 39). Lupold ca. 392–ca. 409 Nicetas ca. 409–ca. 417 Marianus ca. 417–ca. 427 Aureus ca. 427–ca. 443 Eutropius ca. 443–ca. 467 Adalbald Nather Adalbert (I) Lantfried Sidonius II ?–ca. 589 Siegbert I ca. 589–610 Ludegast ca. 610–615 Rudwald ca. 615 Lubald ? fl. ca. 625 Siegbert II Gerold ?–743 Gewilip ca. 743–ca. 745Erkebiskopar av Mainz, 745–1251 Heilage Bonifatius 745–754 Lullus 754–786 (første verkelege erkebiskop av Mainz) Richholf 787–813 Adolf 813–826 Odgar 826–847 Rabanus Maurus 848–856 Karl 856–863 Ludbert 863–889 Sunderhold 889–891 Hatto I 891–913 Herigar 913–927 Hildebert 927-937 Fredrik 937–954 William 954–968 Hatto II 968–970 Rudbrecht 970–975 Willigis 975–1011 Erkanbald 1011–1021 Aribo 1021–1031 Bardo 1031–1051 Luitpold 1051–1059 Siegfried I 1060–1084 Wezilo 1084–1088 Rudhart 1088–1109 Adalbert I von Saarbrücken 1111–1137 Adalbert II von Saarbrücken 1138–1141 Markholf 1141–1142 Henry I 1142–1153 Arnold von Selenhofen 1153–1160 Christian I 1160–1161 opposing… Rudolf of Zähringen 1160–1161 Konrad I av Wittelsbach 1161–1165 Christian I 1165–1183 Konrad I av Wittelsbach (restored) 1183–1200 Luitpold von Scheinfeld 1200–1208 Sigfried II von Eppstein 1200–1230 (in opposition to 1208) Sigfried III von Eppstein 1230–1249 Christian III von Weisenau 1249–1251Kurfyrstar av Mainz, 1251–1803 Gerhard I von Daun-Kirberg 1251–1259 Werner II von Eppstein 1260–1284 Heinrich II von Isny 1286–1288 Gerhard II von Eppstein 1286–1305 Peter av Aspelt 1306–1320 Matthias von Buchek 1321–1328 Heinrich III von Virneberg 1328–1337 Baldwin av Luxembourg 1328–1336, administrator Gerlach von Nassau 1346–1371 Johann I von Luxemburg-Ligny 1371–1373 Ludwig von Meissen 1374–1379 Adolf I von Nassau 1379–1390 Konrad II von Weinsberg 1390–1396 Johann II von Nassau 1396–1419 Joffrid von Leiningen 1396–1397 (i opposisjon) Konrad III Wild- und Rheinsgraf zum Stein 1419–1434 Dietrich I 1434–1459 Dieter von Isenburg 1460–1461 Adolf II von Nassau (or Adolf III) 1461–1475 Dieter von Isenburg (restored) 1476–1482 Albert II 1482–1484 Bertold von Henneberg-Römhild 1484–1504 Jacob of Liebenstein 1504–1508 Uriel von Gemmingen 1508–1514 Albert III von Brandenburg 1514–1545 Sebastian of Heusenstamm 1545–1555 Daniel Brendel of Homburg 1555–1582 Wolfgang von Dalberg 1582–1601 Johann Adam von Bicken 1601–1604 Johann Schweikhard von Kronberg 1604–1626 Georg Friedrich von Greiffenklau 1626–1629 Anselm Casimir Wambold von Umstadt 1629–1647 Johann Philipp von Schönborn 1647–1673 Lothar Friedrich von Metternich-Burscheid 1673–1675 Damian Hartard von der Leyen-Hohengeroldseck 1675–1678 Karl Heinrich von Metternich-Winneburg 1679 Anselm Franz von Ingelheim 1679–1695 Lothar Franz von Schönborn 1695–1729 Franz Ludwig von Pfalz-Neuburg 1729–1732 Philipp Karl von Eltz-Kempenich 1732–1743 Johann Friedrich Karl von Ostein 1743–1763 Emmerich Joseph von Breidbach zu Bürresheim 1763–1774 Friedrich Karl Joseph von Erthal 1774–1802 Karl Theodor von Dalberg 1802–1803
Kjelder Denne artikkelen bygger på «Archbishopric of Mainz» frå , den 19. januar 2012. oppgav desse kjeldene:
Kategori:Mainz Kategori:Historia til Hessen Kategori:Historia til Rheinland-Pfalz Mainz Mainz