Vitskapsåret 1852 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1852.
Hendingar 1. oktober – Det britiske patentkontoret (Patent Office) blei grunnlagt, då nye patentlover tredde i kraft. Under den gamle ordninga hadde 13 561 patent (kongelege privilegiebrev) blitt innvilga mellom 1617 og 1852. På dei påfølgjande 25 åra blir det registrert 84 114 patent.
Prisvinnarar Copleymedaljen: Alexander von Humboldt, tysk naturforskar og forskingsreisande. Royal Astronomical Societys gullmedalje: Christian August Friedrich Peters, tysk astronom. Rumfordmedaljen: George Gabriel Stokes, irsk matematikar og fysikar. Wollastonmedaljen: William Henry Fitton, irsk geolog.
Fødde 2. juli - William Burnside, engelsk matematikar (død ). 9. september - John Henry Poynting, britisk fysikar (død ). 2. oktober - William Ramsay, britisk kjemikar og nobelprisvinnar (død ). 15. desember - Henri Becquerel, fransk fysikar (død ).
Døde 5. januar - Louis Braille, fransk oppfinnar (fødd ). 15. august - Johan Gadolin, finsk kjemikar (fødd ). 11. oktober - Ferdinand Eisenstein, tysk matematikar (fødd ). 10. november - Gideon Mantell, britisk lege, geolog og paleontolog (fødd ).