Penwith (kornisk: Pennwydh, som betyr «Verdens ende») er et område i Cornwall, England, som ligger på halvøya med samme navn. Det er et tidligere administrativt distrikt i Cornwall. Det er også navnet på et tidligere lokalt styre, hvis kommunestyre lå i Penzance. Det ble erstattet av Cornwalls råd 31. mars 2009.«Cornwall Council», Cornwall.gov.uk Området er oppkalt etter et av de gamle administrative hundreds i Cornwall, som er avledet fra to korniske ord, penn som betyr «nes» og wydh som betyr «på enden».«Penwith Towns & Villages», Cornwall Guide
Av byer finnes Penzance, St. Ives, Hayle og Land's End. Distriktet dekket et areal på 303,56 km² og hadde et befolkningstall på 62 994 innbyggere i 2001 Census 2001: Penwith, Census 2001. Office for National Statistics. 1. april 2001. hvor 67,9 % av befolkningen bor i landlige områder.Penwith (PDF), Census 2001 and Access to Services Focus on Rural Areas
Penwith har stort sett et røft kystlandskap, men også en rekke fine strender som gjør halvøya til et populært turistmål. Turisme er en viktig næringsvei, spesielt etter at gruveindustri og fisking ikke gikk nedover i lønnsomhet. Innlandet er et mineralrikt platå, der det i mange århundrer har vært drevet gruver. Det ligger mange ruiner av gruvebygninger i landskapet. Det er gjort flere interessante arkeologiske funn fra jernalderen og romano-britisk tid.
Natural England har utpekt halvøya som Nasjonalt karakterområde (National Character Area 156) og kalt den West Penwith.«NCA Profile:156 West Penwith (NE371)», Natural England Den er også omtalt som Land's End-halvøya.
Historie thumb|left|Mên-an-Tol, en liten formasjon av bautasteiner fra forhistoriske tid i sognet Madron på halvøya Penwith. thumb|left|Landskap ved Sennen nær Lands End
Penwith har en stor konsentrasjon av arkeologiske levninger fra bronsealderen, jernalderen og og kulturtiden under de keltiske britonere. De viktigste av disse periodene er beskrevet i en guide som først ble utgitt i 1954.Thomas, Charles; Pool, Peter (1954): The principal antiquities of the Land's End district; also: 2. utg. 1956; 3. utg. 1957; 4. utg. 1959; 5. utg. 1960; 6. utg. 1961; 7. utg. 1962; 8. utg. 1963; 9. utg. 1964; 10. utg. 1965; 11. utg. 1966; 12. utg. 1967; 13. utg. revidert 1968; 14. utg. 1969; 15. utg. revidert 1970; 16. utg. 1980 Småkongen Tewdwr Mawr (kornisk: Teudar eller Teudarik) fra tidlig middelalder hersket over området fra Carnsew på midten av 500-tallet før han vendte tilbake til sin arv i Cornouaille i Bretagne rundt 577.Ford, David Nash (2001): «King Tewdwr Mawr», Early British Kingdoms.
Gilbert Hunter Doble (1880–1945), prest og historiker, spesialisert det korniske folket og hagiografi, utga en samling om kristne helgener fra Cornwall, og i en revidert samling utgitt 1971 omfattet ni helgener fra dette området i tidlig middelalder.Doble, G.H. (1971): Lives of the Welsh Saints. Red.: Evans, D. Simon. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 0-900768-68-1.
Penwiths befolkning har stort sett holdt seg statisk de siste hundre og femti årene. «Penwith District: Total Population», A vision of Britain Through Time.
Penwith antas å være den siste delen av Cornwall hvor kornisk ble snakket som et morsmål. Dolly Pentreath, kjent som den siste registrerte taleren (og antagelig ikke den aller siste), kom fra stedet Paul i Penwith. Et år etter Dolly Pentreaths død i 1777 mottok advoktaten og oldtidsforskeren Daines Barrington et brev, skrevet på kornisk og ledsaget av en engelsk oversettelse, fra en fisker i Mousehole (4 km sør for Penzance) ved navn William Bodinar, der han opplyste at han kjente til fem personer som kunne snakke kornisk bare i den landsbyen. Barrington snakker også om en John Nancarrow fra Marazion, som var kornisktalende og overlevde til 1790-tallet.Ellis, P. Berresford (1971?): The Story of the Cornish Language. Tor Mark Press
Kornisk som språk var regnet som et dødt språk, men har i nyere tid, 2000-tallet, blitt tatt opp igjen av språkentusiaster som til tross for at de har engelsk som morsmål, har lært seg kornisk i voksen alder og bruker det seg i mellom.Eriksen, Pål Kristian (2023): Språk på sotteseng, Pax Forlag, ISBN 9788253042381; s. 75-76.
Økonomi Penwith er et område med ekstrem økonomisk deprivasjon.«deprivasjon», NAOB. Sitat: «tap, berøvelse av eller mangel på evne, egenskap, ressurser, midler...» Det er rangert som det 25. mest depriverte distriktet i England, Index of Local Deprivation government statistics (PDF), Objectiveone.com. Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2006. og det ligger i Cornwall, det fattigste grevskapet i England. Kingston, Peter (2005): «Closed for Business», The Guardian Det har blitt antydet at denne rangeringen faktisk undervurderer omfanget av problemet på grunn av vanskelighetene med å vurdere deprivasjon i spredte befolkninger i rurale bygder, og den sosialt og økonomisk polariserte vesenet til bygdesamfunn.
Referanser
Litteratur Pool, P.A.S. (1973): The Place-names of West Penwith. Penzance: Federation of Old Cornwall Societies. Priestland, Gerald (1992): Postscript: with love to Penwith: two essays in Cornish History; with a foreword by Sylvia Priestland. Patten People, No. 5. Newmill, Hayle, Cornwall: The Patten Press. ISBN 1-872229-02-6.
Eksterne lenker
Kategori:Distrikter i Sørvest-England Kategori:Distrikter etablert i 1974 Kategori:Opphør i 2009 Kategori:Cornwall