Tsjekkia, offisielt Den tsjekkiske republikk, er et land i Sentral-Europa. Tsjekkia er en innlandsstat og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Østerrike, i øst mot Slovakia og i nord mot Polen. Tsjekkia omfatter de historiske landskapene Böhmen (Čechy), Mähren (Morava) og deler av Schlesien (Slezsko). Landets hovedstad og største by er Praha. Andre større byer er Brno, Ostrava, Zlín, Plzeň, Pardubice, Hradec Králové, České Budějovice, Liberec, Olomouc og Ústí nad Labem.
På 800-tallet oppsto kongedømmet Böhmen under Přemyslid-dynastiet, der Praha på 1300-tallet ble et politisk og kulturelt sentrum i Det tysk-romerske riket. Kongedømmet hadde sin gullalder i det 14. århundre under kong Karel IV, men på grunn av flere epidemier (så som svartedauden), hungersnød samt husittkrigene på 1400-tallet og tredveårskrigen på 1600-tallet begynte kongedømmet langsomt å bryte sammen. De tsjekkiske landskapene kom under habsburgerne fra 1526 og ble senere en del av keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn.
Den selvstendige republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 som følge av Østerrike-Ungarns oppløsning etter første verdenskrig. Som det eneste velfungerende demokratiet i Sentral-Europa i mellomkrigstiden var landet preget av økonomisk fremgang og politisk stabilitet, men også av interne stridigheter mellom de etniske grupperingene. Etter Münchenavtalen i 1938 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Tyskland i 1939. I 1945 ble landet befridd av den amerikanske armé og den sovjetiske Røde armé, og ved valget i 1946 fikk kommunistene 38 prosent av stemmene, og ble derved det største parlamentariske partiet. Etter statskuppet i 1948 ble Tsjekkoslovakia et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. Etter forsøk på å reformere det kommunistiske diktaturregimet våren 1968 invaderte militære styrker fra Warszawapakten landet høsten samme år. Som følge av fløyelsrevolusjonen i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur sammen og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering. Den 1. januar 1993 ble landet delt på fredelig vis til republikkene Tsjekkia og Slovakia.
Siden har Tsjekkia blitt et parlamentarisk representativt demokrati bestående av fjorten regioner som er medlem av EU. Landet er medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner.
Tsjekkia har gjennomført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt. Den årlige BNP-veksten ligger rundt 6 %. Landet var det første tidligere medlemmet av Comecon til å oppnå status som et utviklet land (2006) ifølge Verdensbanken. Tsjekkia rangerer også best på HDI-indeksen sammenlignet med de andre tidligere Comecon-landene.
Etymologi Navnet stammer fra den mytiske lederen for en slavisk stamme, Čech, som ifølge legenden førte tsjekkerne til Böhmen for å slå seg ned i området rundt fjellet Říp.
Den tsjekkiske formen av den norske kortformen Tsjekkia er Česko, men siden denne formen er lite populær, brukes ofte den offisielle betegnelsen Česká republika, «Den tsjekkiske republikk» ().
Naturgeografi thumb|Elben nær Děčín.
Tsjekkia ligger midt i Sentral-Europa og grenser til Østerrike i sør, Tyskland i vest og nordvest, Polen i nordøst og Slovakia i sørøst. Landet har et variert landskap og er hovedsakelig delt inn i de to områdene Böhmen og Mähren. Böhmen i vest er et område som blir drenert av elven Labe (Elbe) og dennes sideelver, som Vltava og Ohře. Böhmen er omringet av lave fjell, som for eksempel Sudetene. Krkonoše er en del av Sudetene, og her finnes det høyeste punktet i landet, Sněžka, på meter. Mähren, den østlige delen, er også forholdsvis åslendt og blir hovedsakelig drenert av elven Morava, men elven Odra (Oder) har også sitt utspring her. Vannet fra Tsjekkia renner ut i tre forskjellige hav: Nordsjøen (Elbe), Østersjøen (Oder) og Svartehavet (Morava via Donau).
Böhmen og Mähren er skilt av lave åser (Det böhmisk-mähriske høylandet) som danner vannskillet mellom Elbens og Donaus nedbørsfelt. Tsjekkia er omgitt av Sudetene i nord, Erzgebirge (Krušné hory) i nordvest og Böhmerwald (Šumava) i sørvest. Slovakia og Tsjekkia er adskilt av deler av Vest-Karpatene. Disse fjellene eller åsene er naturlige grenser, men har mange pass og elvefar som skaper forbindelse til nabolandene. Elben renner mot nordvest gjennom en trang kløft i Elbsandsteinsgebirge til Sachsen. Elven Morava renner sørover gjennom Mähren og munner ut i Donau nær Bratislava. De beste jordbruksområdene ligger nord i Böhmen og i Moravabekkenet. Tsjekkia har viktige mineralforekomster og bergverk har siden middelalderen vært en viktig næringsvei med forekomster av blant annet sølv, gull, kobber, tinn, jernmalm, grafitt og bly samt viktige forekomster av steinkull (særlig ved Ostrava og Plzen) og brunkull. Kutná Horas store sølvforekomster ble utnyttet fra middelalderen og inngikk i mynten grot som ble akseptert over hele Europa (verket ble stengt i 1726).
Den tsjekkiske landsbygda er et oppstykket landskap av lave fjell, skoger, åkrer og elver.
Demografi Per 2001 bestod hoveddelen av befolkningen i Tsjekkia av tsjekkere (94,24 %). Nasjonale minoriteter bestod av slovaker (1,89 %), polakker (0,51 %), tyskere (0,38 %), ukrainere (0,22 %), vietnamesere (0,17 %), ungarere (0,14 %), russere (0,12 %) og grekere (0,03 %).
Den jødiske befolkningen på mennesker per 1930 ble tilnærmet utslettet av nazistene under Holocaust. Per 2005 var det jøder igjen i Tsjekkia. Antallet romani utgjør rundt 250 000 personer (rundt 1,25 %).
Fødselsraten er lav med 1,50 barn per kvinne. Innvandring økte befolkningen med nesten 1 % i 2007. Omtrent av utenlandsk opprinnelse slår seg ned i Tsjekkia hvert år.
Historie
Forhistorisk tid Arkeologiske utgravninger viser at det var menneskelige bosetninger i områdene i dagens Tsjekkia allerede i neolittisk tid. I løpet av det 3. århundre f.Kr. innvandret boiere til det tsjekkiske landskapet og bosatte seg i Böhmen, etterfulgt av de germanske markomanner- og kvaderstammene i det 1. århundre f.Kr.
Slavere (tsjekkiske stammer i Böhmen og vestslavere (moravere) i Mähren) innvandret til det tsjekkiske landskapet omkring år 400. På 800-tallet dannet disse folkegruppene Det mähriske riket som dekket det senere Tsjekkoslovakia, Ungarn og deler av Polen. Magyarer erobret rundt år 900 det slovakiske området og Slovakia forble en del av Ungarn til 1918. Ifølge historikeren Dušan Třeštík kom de første slavere gjennom Den mähriske porten, et dalområdet i Mähren i Tsjekkia, og i år 530 dro de videre inn i østlige Böhmen og langs elvene Elben og Vltava videre inn i midtre Böhmen. Det kom antagelig andre bølger av slaviske innvandrende fra sør i løpet av første halvdel av 600-tallet.
Přemyslidiske dynasti
Begrepet sudettyskere ble brukt om tyskere som inntil slutten av andre verdenskrig bodde i Böhmen og Mähren, også langt utenfor det egentlige Sudetenland. Mange etnisk tyske bosettere kom til området på invitasjon fra det Přemyslidiske dynasti omkring år 1200. De hadde innvandret til området på 1400-tallet, og hadde dannet egne samfunnsstrukturer. De etnisk tyske beholdt blant annet tysk språk og unnlot å bruke eller lære seg tsjekkisk. Ved folketellingene, også under østerriksk styre, ble etnisitet avgjort ved morsmål eller dagligspråk (tysk: Umgangssprache). thumb|Henrettelsen av Jan Hus. Det tsjekkiske området var et selvstendig land til det ble fullt underlagt Habsburgmonarkiet etter Slaget på Det hvite berg. Etter oppløsningen av det tysk-romerske riket i 1806 ble området en del av Det østerrikske keiserrike.
Østerriksk styre De tysktalende var utover i middelalderen relativt mer velstående enn de mer tallrike tsjekkerne. På 1400-tallet spisset det seg til da Jan Hus forsøkte å reformere kirken i Böhmen. Hus protesterte blant annet mot kirkens salg av avlatsbrev og annet som Hus mente var verdslig korrupsjon. Han ble en helt i vanlige tsjekkeres øyne, mens tyskerne anså ham som en trussel. Hus ble i 1414 innkalt til Konsilet i Konstanz hvor han straks ble anklaget for kjetteri og deretter brent på bål. Henrettelsen skapte opprør i Böhmen og gjorde hans tilhengere, husittene, mer uforsonlige. Sigismund av Det tysk-romerske rike samlet en pavelig hær mot husittene som vant slag i 1420 og i 1422. Husittene ble styrket og invaderte Ungarn og tyske stater. Husittene begynte etterhvert å slåss innbyrdes og møttes i slaget ved Lipany (utenfor Český Brod) i 1434 der «taborittene» (folkehæren) ble utslettet. Georg av Podiebrad ble senere konge som den eneste husitt og den siste fra Böhmen. thumb|Samtidig fremstilling av Defenestrasjonene i Praha (1618). De protestantiske adelsmenn i Böhmen ville ikke godta Ferdinand av Habsburg ved valget av konge i 1618. Protestene ledet til den andre defenestrasjonen da katolske embetsmenn ble kastet ut av vinduene i slottet i Praha. Embetsmennene landet mykt slik at de overlevde og kunne rapportere om opplevelsen i Wien. Defenestrasjonen regnes som innledningen til Tredveårskrigen. Den protestantiske bøhmiske hæren ble drevet på flukt i slaget på Det hvite berg i 1620. Habsburgerne var uforsonlige og ville utslette den bøhmiske protestantismen for godt og 26 protestantiske ledere ble torturert og henrettet foran rådhuset i Praha. Habsburgerne beslagla gods tilhørende den protestantiske adelen. Livegne og eiendomsløse ble konvertert med tvang til katolisismen og omkring flyktet fra Böhmen for godt. Böhmen og Mähren ble etter dette «kronland» og var ikke lenger selvstendige stater (noe som varte til utgangen av første verdenskrig). Jesuittiske sensorer brente tsjekkiskspråklige bøker og tsjekkisk ble ikke lenger brukt som administrasjonsspråk.
Böhmen ble på 1800-tallet det viktigste industriområdet i habsburgernes rike. Særlig jern og stål, landbruksmaskiner, jernbanevogner, kjemikalier, våpen, glass og porselen var viktige industrigrener i Böhmen og Mähren. I Østerrike-Ungarn var ⅔ av industrien i riket konsentrert i Böhmen og Mähren i tilknytning til rike forekomster av blant annet kull, sink og nikkel.
I 1848 var det et kortvarig opprør av arbeidere og studenter i Praha. Alfred I, Fyrste av Windisch-Graetz, den lokale østerrikske kommandanten, bombarderte byen som overga seg etter seks dager. Tsjekkisk språk ble forbudt i skoler og aviser. Komponistene Bedřich Smetana og Antonín Dvořák og deres musikk var viktige i den nasjonale bevegelsen. Da habsburgerne ble svekket i siste del av 1800-tallet krevde tsjekkerne større autonomi og fikk noen innrømmelser fra Wien, blant annet ble tsjekkisk språk gjeninnført i skolen og tillatt brukt i forvaltningen. Etter uro ble universitetet i Praha delt i et tysk og et tsjekkisk fakultet. Språkspørsmålet skapte stadige gnisninger mellom tsjekkisktalende og tysktalende (som utgjorde 30 % av befolkningen i Bøhmen).
Tsjekkiske soldater deltok i den svake østerrikske hæren under første verdenskrig. Jaroslav Hašek beskrev den håpløse situasjonen humoristisk i Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen. Da den tsjekkiske uavhengighetsbevegelsen ble støttet av de allierte dannet tsjekkiske krigsfanger en frivillig hær. Omkring tsjekkiske og slovakiske soldater deltok på italiensk, fransk og russisk side. Under fredskonferansen etter sentralmaktenes sammenbrudd (Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket) ble landegrensene i Europa vidtrekkende endret og flere nye selvstendige stater ble opprettet, blant annet Tsjekkoslovakia og Polen. Østerrike og Ungarn ble adskilt og avga territorier til den nye republikken Tsjekkoslovakia.
Det demokratiske Tsjekkoslovakia