Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et grønt norsk politisk parti som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått».http://www.nrk.no/valg2013/ingen-vil-leke-med-de-gronne-1.11189913 Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. I likhet med forbildet Die Grünen står MDG for grønn ideologi med sosialliberale trekk, med historiske røtter dels i den nye venstresiden i 1960- og 1970-årene og dels i 1970- og 1980-årenes bredere miljøbevegelse som selv var svært sammensatt og hadde tilsig både fra den nye venstresiden og noen miljøorienterte liberale og konservative som samlet seg om miljøsaken. Partiet har de høyest utdannede velgerne blant stortingspartiene.
Som andre grønne partier har partiet over tid beveget seg i en mer sentrumsorientert og sosialliberal retning, og regner seg selv som blokkuavhengig. MDG står i en progressiv tradisjon og definerer seg som et «interseksjonelt feministisk og antirasistisk parti».Ordførerkandidat (MDG) jubler over «historisk» vedtakMDG har vedtatt at de er et interseksjonelt feministisk parti I tråd med dette vektlegger partiet støtte til transpersoners rettigheter som en sentral del av den feministiske kampen. Grønn Ungdom har vært med å arrangere Inkluderende 8. mars, og i 2025 gikk MDG og partiets kvinnenettverk sammen med rundt 30 organisasjoner om en felles plattform for inkluderende feminisme. MDG og andre grønne partier har over tid nærmet seg den liberale internasjonalismen, med åpning for bruk av militærmakt når det kan fremme fred og menneskerettigheter. MDG støtter norsk EU-medlemskap og NATO-medlemskap, men ønsker samtidig fokus på våpenkontroll og fredelig konfliktløsning. Mange av MDGs velgere og medlemmer kommer fra andre partier på sentrum-venstresiden og sentrum-høyresiden, fra SV til Høyre. Partiets velgere er blant de mest EU-positive, og MDG har blitt omtalt som et parti for «urbane, liberale, passe radikale akademikere».
Ved stortingsvalget i 2025 oppnådde MDG 4,7% av stemmene, fikk inn åtte representanter på Stortinget i perioden 2025–2029,https://valgresultat.no/valg/2025/st og havnet på vippen. MDG er også representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet har hatt like stor oppslutning i tettbygde strøk som i distriktene.
Historie thumb|right|Une Aina Bastholm / Arild Hermstad var talspersoner i MDG fra 2018, i 2020 ble Bastholm valgt til leder. Landsmøtet ble gjennomført uten fysisk oppmøte. Landsmøtedelegatene deltok med lyd og bilde over internett. Hermstad tok over i 2022.
Bakgrunn Det vesttyske partiet Die Grünen ble grunnlagt i 1980, med utgangspunkt i miljøbevegelsen og med tilsig fra både den moderate nye venstresiden og miljøbevisste liberale og konservative. Partiet fikk sitt gjennombrudd i 1983, da det rykket inn i Forbundsdagen med 27 representanter, og ble en inspirasjon for en rekke andre partier i Europa som tok samme navn og baserte seg på samme grønne ideologi, kollektivt omtalt som grønne partier. Allerede i 1981 ble det svenske Miljöpartiet de gröna dannet, hovedsakelig av en miljøbevisst utbrytergruppe fra det liberale Folkpartiet.
Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da Ove Braaten fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne Framtiden i våre hender til et grønt politisk parti, som kunne ivareta Erik Dammanns ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred. Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget. Våren 1985 utarbeidet derfor Olav Benestad og Ove Braaten et 14-punkts politisk program, som nøkkelpersoner fra hele landet diskuterte på gamle Ullevål kino i Oslo. Formålet var å utvikle et politisk prinsipprogram, samle nødvendige underskrifter, registrere, stifte og organisere partiet. Ove Braaten ble «hovedkoordinator» for programkomiteen, men det ble vedtatt en flat organisasjonsstruktur uten bruk av begrepet partileder. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.
Flere lokale miljølister stilte til valg allerede i 1987, selv om det nasjonale partiet ikke var stiftet. I Halden hadde De Grønne, under ledelse av Håkon Stang, fått valgt inn fire representanter i bystyret i 1987. I Kristiansand hadde By- og Miljøvern-listen fått valgt inn seks. Bymiljølista i Fredrikstad hadde fire mandater, og De Grønne i Akershus hadde ett mandat i fylkestinget.
Stiftelse Landsstyret besluttet å stifte partiet og våren 1988 var 5000 underskrifter samlet inn. Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989.
MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5 % av stemmene og ingen mandater. Bymiljølista forlot partiet i 1990. Ved lokalvalgene i 1991 gikk partiet tilbake i Halden og Kristiansand, men fikk nye mandater bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt representasjonen siden, og har også mer kortvarig hatt plasser i andre kommunestyrer og fylkesting. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom inn i flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.
Vekst
Antallet medlemmer i partiet vokste i begynnelsen sterkt, men da flere nøkkelpersoner døde fra 1989 og framover, ble partiets fremdrift alvorlig svekket. Særlig tungt var tapet av Torstein W. Tengelsen (redaktør av avisen Framtid i Nord) og Olav Benestad. Partiet var i 1995 det første norske politiske partiet med egen nettside. Etter 2005 har partiet hatt en sterk vekst i antall medlemmer, og mange har meldt overgang fra andre partier, herunder tillitsvalgte og folkevalgte som tidligere har representert SV, Venstre, KrF og Høyre. Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde MDG 2,8 % av stemmene, og fikk ett Oslo-mandat (Rasmus HanssonStortinget - Miljøpartiet De Grønne) på Stortinget. Ved Stortingsvalget 2017 økte oppslutningen til 3,2 %, og partiet fikk også denne gang én representant, Une Bastholm, innvalgt fra Oslo.
Fire døgn etter at FNs klimapanel la fram 2021-rapporten, hadde partiet fått 2000 nye innmeldinger.[https://twitter.com/Lan_Marie/status/1426112557367103489 Lan Marie N. Berg på Twitter 13. august 2021 Partiets målsetting var 7 % i stortingsvalget 2021, og vekslet i meningsmålingene på å være over og under sperregrensen. Partiet endte under med 3,94 % og fikk inn tre representanter. Resultatet er det nærmeste et parti har vært sperregrensen uten å nå den i norsk historie.
I juli 2025 meldte Aftenposten i forkant av stortingsvalget 2025 at 45 av 54 listetopper fra MDGs lister til stortingsvalget i 2021 ikke tok gjenvalg på topp-plassene etter at partiet falt under sperregrensen i 2021.
Ideologi
Miljøpartiet De Grønne står for grønn ideologi med sosialliberale trekk, og har over tid beveget seg i en mer sentrumsorientert, sosialliberal og pragmatisk retning, en utvikling partiet deler med andre grønne partier i Europa. MDG står i en progressiv tradisjon og definerer seg også som et «interseksjonelt feministisk og antirasistisk parti».
Miljøpartiet De Grønnes overordnede mål og prinsipper er ifølge partiets vedtekter «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»Partiets vedtekter § 1 «Mål og prinsipper», vedtatt i april 2012.
Miljøpartiet de grønne bygger på grønn ideologi og tre solidaritetsprinsipper: Solidaritet med andre mennesker. Solidaritet med framtidige generasjoner. Solidaritet med dyr og natur.
Den grønne ideologien og bevegelsen som Miljøpartiet De Grønne er en del av, oppstod i løpet av 1970-årene med utgangspunkt i datidens miljø- og anti-atomkraft-bevegelse og ulike nye sosiale bevegelser, og med tilsig fra flere ulike politiske miljøer, både fra den nye venstresiden som stilte seg kritisk både til kommunismen (den «gamle» venstresiden med røtter i arbeiderbevegelsen), og datidens form for kapitalisme som de mente tok for lite hensyn til bl.a. miljøet, og fra liberale og konservative som var opptatt av miljø og bærekraft. De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk omfatter mer enn bare tradisjonell natur- og miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, men den grønne ideologien, og de grønne partiene som vokste frem i løpet av 1980-årene, innebar et brudd med flere tidligere politiske ideologier. Både Arne Næss' økosofi og Mahatma Gandhis ikkevolds-tenkning har vært viktige inspirasjonskilder for grønn tenkning. Over tid har grønne partier beveget seg nærmere sentrum, og siden 1980- og 1990-årene har de grønne partiene i Europa i stor grad hatt et progressivt sosialliberalt ståsted i tillegg til sitt fokus på miljø og bærekraft. Et tydelig uttrykk for denne liberale dreiningen kom i 2013 da sentrale politikere i Die Grünen uttalte at partiet burde ha som ambisjon å være Tysklands fremste liberale parti.Führende Grüne: Wir sollten die liberale Partei sein, Frankfurter Allgemeine Zeitung MDGs søsterpartier internasjonalt har ofte blitt kritisert av partier på venstresiden for å føre en relativt liberal og næringslivsvennlig politikk, særlig i økonomiske spørsmål, og blitt omtalt som «nyliberalister på sykkel».'There’s no such thing as fair austerity'
I Norge definerer Miljøpartiet De Grønne seg som et blokkuavhengig parti som hverken tilhører venstresiden eller høyresiden, og har uttalt at det er åpent for samarbeid med alle partier unntatt Fremskrittspartiet. Dette er i tråd med den pragmatiske linjen MDGs søsterpartier står for i Europa, ikke minst Bündnis 90/Die Grünen, som har deltatt i flere delstatsregjeringer også sammen med konservative CDU og liberale FDP. Sentralstyremedlem i MDG Jens Ulltveit-Moe, som representerte Høyre i 40 år før han skiftet parti til MDG i 2020, har uttalt at MDG bør samarbeide med Høyre i Oslo-politikken og at hans førstevalg er et byråd bestående av MDG, Venstre og Høyre. Selv om partienes historie er forskjellig, deler MDG og Venstre mange synspunkter, og både MDG og Venstre har vært tydelige på at de gjerne vil samarbeide med hverandre. Oslo Venstre ønsker primært et sentrum-Høyre-byråd bestående av Venstre, MDG og Høyre. Dette åpnet Oslo MDG også for etter valget i 2023, uten å få gehør fra Oslo Høyre. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/gEAb6B/venstre-jobber-for-at-oslo-faar-sentrum-hoeyre-byraad Venstre: Jobber for at Oslo får sentrum-Høyre byråd] I Trondheim samarbeider MDG med Høyre.MDG og Sp bytter side. Sikrer Høyre makten i Trondheim.MDG stenger døra – vil ikke sjekke hva Ap kan tilby hvis de lander avtale med Høyre Også i Akershus ønsker MDG å samarbeide med Høyre.MDG frir til Høyre: Vil skyve ut Frp og danne blågrønt fylke