Michael Ende (født 1929, død 1995) var en tysk forfatter, særlig kjent for fantasybarnebøkene Momo, eller Kampen om tiden (1973) og Den uendelige historie (1979), som begge er filmet.
Biografi Han var sønn av den surrealistiske maleren Edgar Ende og Luise Bartholomä; moren arbeidet i en gullsmedforretning. Oppveksten var i et bohempreget kunstnermiljø med farens kolleger.Michael Ende; literaturportal-bayern.de Boka Speilet i speilet (1984) er omtalt som «en indre dialog med faren», og inneholder også et utvalg av farens bilder.The Mirror in the Mirror ; michaelende.de
Han begynte på skuespillerutdanning i München i 1948, og fikk etterhvert små roller på teatre i Nord-Tyskland. Fra 1954 var han også filmkritiker for Bayerischer Rundfunk, og begynte å skrive små bidrag til politiske/litterære cabaretforestillinger. I 1956 førte en krise til at han forlot teatret, og begynte å arbeide med sin første bok, Jim Knapp. Boka begynte som en venns bestilling av en bildeboktekst, men vokste etterhvert slik at det opprinnelige manuset ble delt i to, og utkom som to bøker om Jim Knapp i 1960 og 1962. Manuset var refusert av mer enn ti forlag før det ble utgitt.
Ende giftet seg i 1964 med skuespillerkollegaen Ingeborg Hoffman i 1964; paret bosatte seg etterhvert i Italia.The Move to Rome ; michaelende.de Etter at Ingeborg Ende døde i 1985 bosatte han seg i München igjen, hvor han i 1989 giftet seg med sin japanske oversetter Mariko Sato.
Forfatterskap Ende var inspirert av den tyske romantikkens kunsteventyr (som E.T.A. Hoffmann), av antroposofien og Rudolf Steiner, og av okkulte fenomen;Michael Ende and Mystical Thinking ; michaelende.de og også av Novalis. Budskapet i bøkene kan oppsummeres som «en åndelighet som setter det indre mennesket fremst», noe som «appellerer til mennesker i teknikkens tidsalder».
Endes skrivestil behandler kompliserte tema i en bevisst enkel stil. Samtidig har bøkene, med hyppig dialog, også noe av teateret ved seg. Momo utspiller seg da også delvis i et amfiteater.Momo ; michaelende.de Momo er en kritikk av tidsånden, og en oppfordring til å prioritere på en annen måte, mer lyttende og nærværende. Boka ble filmet i 1986 og 2001. Ende illustrerte boka selv.
Den originale utgaven av Den uendelige historie (1979) var trykt med tekst i to farger – rødt og grønt, for å markere forskjellen mellom den realistiske verden og fantasiverdenen Fantasia. I den realistiske rammefortellingen i boka rømmer hovedpersonen Bastian Balthazar Bux (11 år) fra noen bøller, og gjemmer seg i et antikvariat. I antikvariatet finner Bastian boka «Den uendelige historie», som han begynner å lese i. Boka handler om landet Fantasia og hendelser der. Etter hvert trekkes Bastian inn i fiksjonsfortellingen. Ende var skuffet over filmen Den uendelige historien (1984); han mente at den var en forflatet og trivialisert versjon av boka.The Neverending Movie Saga ; michaelende.de
I bildeboka Ofelias skyggeteater (1988) lar han en aldrende suffløse få spille hovedrolle for første gang i livets siste fase.Ophelia’s Shadow Theatre ; michaelende.de Ende «løfter på Jungs vis fram skyggen som veiviser til de skapende kreftene i mennesket.»
Bibliografi Jim Knopf und Lukas der Lokomotivführer, 1960 (Jim Knapp og Lukas lokomotivfører, 1989) Jim Knopf und die Wilde 13, 1962 (Jim Knapp og De ville 13, 1989) Die Spielverderber, 1967 Das Schnurpsenbuch, 1969 Tranquilla Trampeltreu die beharrliche Schildkröte, 1972 Momo, 1973 (Momo, eller Kampen om tiden, 1986) Das kleine Lumpenkasperle, 1978 (Den vesle filledokka, 1997) Das Traumfresserchen, 1978 (Drømmeslukeren, 1978) Lirum Larum Willi Warum, 1978 (Nysgjerrigpeter, 1996; norske utgave i 1995, som en del av Trylleskolen og andre eventyr) Die unendliche Geschichte, 1979 (Den uendelige historie, 1983) Der Lindwurm und der Schmetterling oder Der seltsame Tausch, 1981 (Mildeklo og Klaprefot, eller Byttehandelen, 1994) Das Gauklermärchen, 1982. Operalibretto Die Schattennähmaschine, 1982 Der Goggolori, 1984. Operalibretto Filemon Faltenreich, 1984 Norbert Nackendick, 1984 (Norbert Nesegrev, eller Det nakne neshornet, 1995) Der Spiegel im Spiegel. Ein Labyrinth, 1984 (Speilet i speilet: en labyrint, 1987). For voksne Die Archäologie der Dunkelheit, Gespräche über Kunst und das Werk des Malers Edgar Ende, 1985. For voksne Trödelmarkt der Träume. Mitternachtslieder und leise Balladen, 1986 Die Jagd nach dem Schlarg. Variationen in Lewis Carrolls gleichnamigem Nonsensgedicht, 1987. Operalibretto Ophelias Schattentheater, 1988 (Ofelias skyggeteater, 1988) Der satanarchäolügenialkohöllische Wunschpunsch, 1989 (Trylledrikken, 1990) Die Geschichte von der Schüssel und vom Löffel, 1990 (Historien om øsa og suppeterrinen, 1997) Lenchens Geheimnis, 1991 Das Gefängnis der Freiheit, 1992 (Frihetens fengsel, Damm, 1994). For voksne Der lange Weg nach Santa Cruz, 1992 (Den lange veien til Santa Cruz, 1993) Der Rattenfänger, 1993. Operalibretto Der Teddy und die Tiere, 1993 Die Vollmondlegende, 1993. . For voksne Michael Endes Zettelkasten. Skizzen und Notizen, 1994 Die Zauberschule und andere Geschichten, 1994 (Trylleskolen og andre eventyr, 1995) Der Niemandsgarten. Aus dem Nachlass, 1998. For voksne. Posthum Die Zauberschule im Wünschelreich, 1999. Posthum. Vom Wunsch aller Wünsche und andere Geschichten, 1999. Posthum Die Rüpelschule, 2002 (Rampeskolen, 2002). Posthum Priser 1961 Deutscher Jugendliteraturpreis for Jim Knapp og Lukas lokomotivfører 1967 Hugo-Jacobi-Preis 1974 Deutscher Jugendliteraturpreis for Momo 1979 Buxtehuder Bulle für Den uendelige historie 1980 Großer Preis der Deutschen Akademie für Kinder- und Jugendliteratur e.V. Volkach 1980 Wilhelm-Hauff-Preis for Den uendelige historie 1981 Internationaler Janusz-Korczak-Literaturpreis for Den uendelige historie 1982 Lorenzo il Magnifico-Preis der Accademia Internazionale Medicea (AIM) 1983 Sølvgriffelen (Nederland) for Den uendelige historie 1989 Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 1990 La vache qui lit (Østerrike) for Trylledrikken 1996 Kurd-Laßwitz-Preis for Den lange veien til Santa Cruz Filmatiseringer Fire dukkefilmer med Jim Knapp 1961, 1962, 1977 og 1978 Den uendelige historien, 1984 Momo, 1986 Den uendelige historien II (1990) The NeverEnding Story III (1994).
Referanser Gunnel Enby. «Michael Ende». I: De skriver för barn och ungdom; översatta nutidsförfattare. Bibliotekstjänst förlag, 1991. ISBN 91-7018-328-7 Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5 Life & Work ; michaelende.de Michael Ende; perlentaucher.de Eksterne lenker
Kategori:Tyske forfattere Kategori:Tyske barnebokforfattere Kategori:Tyskspråklige forfattere Kategori:Forfattere av fantastisk litteratur Kategori:Antroposofer Kategori:Personer fra Garmisch-Partenkirchen