William de Corbeil (ca 1070–1136) var erkebiskop av Canterbury.

Liv og virke Bakgrunn Williams bakgrunn vet man nesten ingenting om. Man vet at han hadde brødrene Ranulf og HelgotFrank Barlow, « Corbeil, Guillaume de (d. 1136) », Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004. ettersom de dukker opp som vitner på et charter Bethell, « Guillaume of Corbeil », J. of Ecclesiastical History, s. 145-146.. De stammet formodentlig fra Corbeil ved SeinenBarlow "Corbeil, William de" Oxford Dictionary of National Biography og ble utdannet i Laon. Han gikk i tjeneste hos Ranulf Flambard, biskop av Durham, og ble, ti år etter at han var inntrådt hos augustinerkorherrene, prior ved klosteret St. Osyth i Essex, utnevnt av biskop Richard av Beaumis I av London i 1121.

Han gikk etterhvert i erkebiskop Ralph d'Escures' tjeneste i Canterbury, og i 1117 reiste han sammen med ham til Roma da Ralph lå i strid med erkebiskop Thurstan av York,Bethell "English Black Monks" English Historical Review som krevde at han ikke skulle være understilt Canterbury.

Erkebiskop av Canterbury Tidlig i 1123 ble han mot en rekke andre kandidater valgt i en kirkelig/sekulær valgprosessCantor Church, Kingship, and Lay Investiture s. 282 til erkebiskop av Canterbury. Navnene på tre som ikke ble valgt, er ikke kjent for ettertiden. Han synes å ha vært en kompromisskandidat, ettersom han i det minste var kannik selv om hen ikke var den munk som domkapitlet hadde tenkt seg.Green Henry I pp. 178–179 William var den første augustinerkorherre som ble erkebiskop i England, noe som var et klart brudd med tradisjonen dom alltid hadde foretrekker munker til bispesetet.Knowles Monastic Order s. 175 Skjønt det turde ha vært de færreste som den gang kan ha ansett forskjellen mellom en korherre og en munk som noe spesielt, vakte Williams' valg noe uro blant munkene u domkirkekapittele, som var «alarmert av utnevnelsen ettersom han var en klerk».Sitert hos Bartlett: England Under the Norman and Angevin Kings, s. 399

Ettersom han nektet å tilerkjenne Thurstan, erkebiskopen av York, uavhengighet fra erkebispedømmet Canterbury, nektet Thurstan å bispevie ham. Dermed ble det Williams egne suffraganbiskoper som foretok bispevielsen: Biskop Richard de Belmeis av bispedømmet London var hovedkonsekrator, de øvrige biskoper var William Giffard (av Winshester), Roger (Salisbury), Bernard (av Saint David’s i Wales) og Ernulf (av Rochester).

William reiste til Roma, der han måtte fastslå at Thurstan var kommet ham i forkjøpet og allerede hadde fremlagt sin sak for pave Callistus II. Men William nådde likevel frem; han hadde den engelske kong Henrik I og keiser Henrik V (som var svigersønn til Henrik av England) på sin side; hvorpå paven gav ham palliet.

Erkebiskop Williams neste strid gjaldt den pavelige legat kardinal Giovanni da Crema (Johann av Crema), som agerte i selvherlig manér i England. William reiste nok en gang til Roma, der han fikk gjennomført at han selv ble utnevnt til pavelig legat (legatus natus) for England og Skottland. Dette ble et prejudikat av vesentlig betydning for den engelske kirkes videre historie.

Under Williams embedstid ble det romanske koret i Canterburykatedralen ferdig, og høytidelig innviet i mai 1130.

Til tross for at erkebiskop William de Corbeil hadde svoret for kong Henrik I at han ville støtte dennes datters Matildas (barnebarnet av Vilhelm erobreren og keiser Henrik Vs enke), krav på den engelske trone, kronet han i stedet i desember 1135 Stefan av Blois, Henrik Is nevø, til konge. skjønt noen kronikører betraktet ham som forræder og sviker på grunn av sitt brutte løfte om å krone Matilda, var det ingen som betvilte hans fromhet. Noen få år etter skulle Matilda likevel bli landets herrskerinnbe, om enn for en meget kort tid. I april 1141 ble Stefan tatt til fange og de facto avsatt. Matilda kontrollerte dermed riket. Hun tok formelt sett aldri tittelen dronning, men kalte seg Lady of the English. Men i november var lykken snudd, og Stefan ble satt fri og tok tilbake makten.

Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Erkebiskop Robert av Jumièges (?-1070) Biskop William the Norman (?-1075) *bispeviet 1051 Erkebiskop Lanfranc (1005-1089) *1070 Erkebiskop Thomas av Bayeux (?-1100) *1070 Erkebiskop Anselm av Canterbury (1033-1109) *1093 Biskop Richard de Belmeis (-1127) *1108 Erkebiskop William av Corbeuil (1070-1136) *1123corbeu, lest 7. mai 2023

Fotnoter

Referanser

Litteratur Walter Farquhar Hook: Lives of the Archbishops of Canterbury. Bentley Books, London 1850/84. William Richard Stephens: History of the English Church, Bd. 2: The English Church from the Norman conquest to the accession of Edward I. 1066–1272. AMS Press, New York 1967 (Nachdr. d. Ausg. London 1901).

Kategori:Franske katolske biskoper Kategori:Engelske katolske biskoper Kategori:Katolske erkebiskoper av Canterbury Kategori:Franske augustinerkorherrer Kategori:Personer fra Corbeil-Essonnes Kategori:Linjen Jumièges (ekstinkt)