Sosialistisk Folkeparti (SF) var et norsk politisk parti som eksisterte fra 1961 til 1975. Partiet var langt på vei en forløper for Sosialistisk Venstreparti.
Bakgrunn Bakgrunnen for dannelsen av SF var misnøye med Arbeiderpartiets utenrikspolitikk, spesielt Norges NATO-medlemskap under den kalde krigen og Arbeiderpartiets ønske om å åpne for utplassering av atomvåpen på norsk jord. Regjeringen Gerhardsens behandling av den såkalte Cuba-saken var også en medvirkende faktor.«Den såkalte Cuba-saken fikk et stort etterspill og statsminister Einar Gerhardsen, som selv var bortreist da eksporten ble besluttet, la seg flat. Hendelsen var viktig både for dannelsen av Sosialistisk folkeparti i 1961 og for den borgerlige regjeringen fra 1963.», fra artikkelen «Hauge-biografi hopper over skandaløst våpensalg» , Ny Tid 6. januar 2009 En gruppe rundt avisen Orientering ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1961. Denne gruppen, som sto for «det tredje standpunkt» i utenrikspolitiske spørsmål, uavhengighet fra både USA og Sovjetunionen samt motstand mot atomvåpen, stiftet samme år Sosialistisk Folkeparti. Sosialistisk Folkeparti var i radikal opposisjon til den norske utenrikspolitikken, særlig i spørsmål som Vietnamkrigen, NATO-medlemskap og de tette båndene til USA.
Historie thumb|Avisannonse rykket inn 2. februar 1961 i forbindelse med stiftelse av Sosialistisk Folkeparti (SF), forløperen til SV Ved valget til Stortinget samme år fikk partiet valgt inn to representanter, Finn Gustavsen fra Oslo og Asbjørn Holm fra Nordland. Med dette mistet Arbeiderpartiet flertallet sitt. De fikk 74 mandater, like mange som de borgerlige til sammen. Denne vippeposisjonen brukte SF til å felle Einar Gerhardsens regjering på Kings Bay-saken i 1963 selv om de like etter innstilte på at Arbeiderpartiet skulle danne ny regjering, noe AP sa nei til. Det førte til den første borgerlige regjeringen etter krigen. Holm og Gustavsen ble gjenvalgt i 1965.
Partiets ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) begynte etter hvert å bevege seg i retning av marxisme-leninisme, noe som førte til et brudd i 1969. Arbeidernes kommunistparti, Rød Ungdom og Rød Valgallianse er følger av dette bruddet. Etter dette ble Sosialistisk Folkepartis Ungdom (SFU) opprettet i november 1969. I 1971 hadde SFU rundt 500 medlemmer.
SF falt ut av Stortinget i 1969 med 3,5 % av stemmene, men fikk igjen representasjon etter at Arne Kielland i 1972 meldte overgang fra Arbeiderpartiet. SF var den viktigste kraften bak dannelsen av Sosialistisk Valgforbund som senere ble til Sosialistisk Venstreparti, som i stor grad er å betrakte som SFs direkte etterfølger. Valgforbundet oppnådde 16 stortingsrepresentanter ved Stortingsvalget i 1973, hvorav SF sto for 9.
Forholdet mellom SF og Arbeiderpartiet var preget av sterk gjensidig antipati. «Da tente jeg sigaren» skal Einar Gerhardsen ha sagt om valgnatten 1969, da SF falt ut av Stortinget.http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10010068
Ledere Formenn
Knut Løfsnes 1961-1969 Torolv Solheim 1969–1971 Finn Gustavsen 1971–1973 Stein Ørnhøi 1973–1975
Formenn gruppestyret
Finn Gustavsen 1961–1969
Partisekretærer
Berge Furre 1961–1964 Kjell Bygstad 1964–1967 Ole Kopreitan 1967-1969 Per Eggum Mauseth 1969–1973 Svein Skotheim 1973–1975
Valghistorikk
+ Stortingsvalgshistorikk Årstall Prosent av stemmene Antall stortingsrepresentanter 1961 2,4% 1965 6,0% 1969 3,4% 1973 + Lokalvalghistorikk Årstall Prosent av stemmeneMandater 1963 2,8% 1967 5,1% 1971 4,0%
Referanser
Kategori:Tidligere politiske partier i Norge Kategori:Sosialistisk Venstreparti Kategori:Sosialistiske partier Kategori:Kommunisme Kategori:Politiske partier etablert i 1961 Kategori:1961 i Norge