miniatyr|316x316pk| Syklist venter på lyssignal for syklister i Helsingfors miniatyr|387x387pk| Sykkelsignal i Rotterdam
Sykkelrelatert lovgivning er de delene av nasjonal vegtrafikklovgivning og andre lover som gjelder sykling. Ifølge FN-konvensjonen om vegtrafikk har syklister rett til å sykle på vegen. Flere europeiske land, inkludert Tyskland, Frankrike, Danmark, Belgia og Nederland, har en ansvarslovgivningRoad Safety Needs a New Vision, Road Safety Bill: A Safer Streets Coalition briefing for the House of Commons Standing Committee, Safer Streets Coalition (UK) 2006. som gir en juridisk antagelse om at det automatisk er bilisten som anses som ansvarlig for eventuelle skader som oppstår hvis de kolliderer med en syklist. Dette kan gjelde uavhengig av om syklisten har gjort noe feil, og kan påvirke bilisters oppførsel betydelig når de møter syklister.
Internasjonale rettigheter Lovverket varierer fra land til land, men generelt har syklisters rettigheter til vegen vært nedfelt i internasjonal lov siden 1968 med tiltredelsen av FN-konvensjonen om vegtrafikk. I henhold til traktaten har sykler juridisk status som kjøretøy, og syklister har juridisk status som førere av kjøretøy.Vienna Convention on Road Traffic Det er over 150 parter i traktaten, inkludert USA, Canada, Mexico, Storbritannia, Irland, nesten hele Europa, Australia, New Zealand, Japan og Kina. I land som har signert traktaten er dens bestemmelser innlemmet i nasjonal lovgivning.
Nasjonal lovgivning I noen land har syklister egne regler ved trafikklys og separate lysfaser.
I Tyskland og andre stederGerman Traffic Signs & Signals Brian's Guide to Getting Around Germany (accessed 7 June 2007) får all trafikk i en gitt retning (bilister, syklister og fotgjengere) grønt lys samtidig i kryss med separate anlegg. Svingende biltrafikk plikter å vente til syklister og fotgjengere har passert krysset før de fortsetter. I denne situasjonen får alle transportmåtene lik grønntid.
I København har syklistspesifikke trafikksignaler blitt satt opp for å gi grønne bølger for sykkeltrafikk i rushtiden, ved at intervallene på lysene er satt opp slik at syklister som holder en typisk gjennomsnittsfart har mye større sannsynlighet for å møte grønne lys på turen.
I Storbritannia og Irland derimot begrenses fotgjengere til en egen signalfase, atskilt fra og vanligvis mye kortere enn den grønne fasen for bilister (f.eks. 6–12 sekunder mot signalsyklustider på opptil 120 sekunder).Pedestrian Facilities at Traffic Signal Installations: Design Manual for Roads and Bridges, Volume 8 Section 1 Part 1 – TA 15/81, UK DfT, 1981General Principles of Control by Traffic Signals Design Manual for Roads and Bridges, Volume 8 Section 1 – TA16/81, UK DfT, 1981 Hvis syklister skulle bli skilt fra biltrafikk og behandlet på lignende måte som fotgjengere vil det dermed innebære en betydelig reduksjon i grønntid for sykkeltrafikken i alle kryss. I Cambridge i England førte denne formen for syklistspesifikke trafikksignaler til forsinkelser for syklister, og dertil at flere syklister ignorerte sykkelifrastrukturen og i stedet valgte å sykle sammen med bilene.Left Turn Lanes Cambridge Cycling Campaign, Document No. N9814 19 July 1989 Noe lignende skjedde i et sykkelvegprosjekt i Paris i 1999, hvor syklistene fikk dobbelt så mange trafikksignaler som motorisert trafikk og måtte regne med å vente over 1 minutt for å få 7 sekunders grønt lys.The scandal of Maréchaux, Opinion of bicyclists' organisations concerning the special corridor for the PC1 bus, Mouvement pour la défense de la bicyclette et al., October 1999 (accessed 8 March 2007)
I Norge har Statens vegvesen utarbeidet en veiledning for syklister om hvor det er lov til å sykle, basert på hva som er gjeldende rett.
Ulike lands merking av sykkelinfrastruktur Oppmerket og eksklusivOppmerket, men ikke eksklusivDelt med andre trafikantgrupperBeskrivelseBilister er utestengt fra å kjøre eller parkere, og syklister kan være pålagt å bruke hvis tilgjengelig.Bilister har lov til å kjøre eller parkere, syklister er ikke pliktige til å bruke.Ingen kjørefeltmarkering utover kanskje et malt symbol eller skilt som viser lovlig tilgang for syklister og bilisterØsterrikeGesamte Rechtsvorschrift für Straßenverkehrsordnung 1960 Fassung vom 29. Oktober 2014 (Conceise Austrian traffic law of 1960, actually revised edition of 2014, in German)Radfahrstreifen («sykkelfelt»), kontinuerlig linje, trafikkskilt om obligatorisk sykkelvegMehrzweckstreifen (flerbruksfelt), ligner på en vegskulderBelgiafietspad (flamsk) eller piste cyclable (fransk), ingen forskjell fra sykkelveg i belgisk jus, merket med striplet linje på begge siderfietssuggestiestrook (flamsk) eller bande cyclable suggérée (fransk), «foreslått sykkelfelt», farget asfalt (men aldri rød) og med sykkelsymbolDelesymbolCanadaThunder Bay (Ontario): Informations for motorists and cyclists on shared lanes and bike lanes Bruk av bikelanes (sykkelfelt) er ikke obligatorisk for syklister i noen provincerDelesymbolTsjekkiavyhrazený (cyklistický) jízdní pruh (reservert sykkelfelt), merket med kontinuerlig linje, merket med sykkelvegcyklistický jízdní pruh (sykkelfelt), begrenset med en striplet linje, og har et enkelt sykkelsymbolDelt kjørefelt merket med piktogramový koridor eller cyklopiktokoridor, har delesymbol og ingen avgrensningFrankrikeIn Légifrance: Code de la route parties législative et réglementairebande cyclable obligatoire (obligatorisk sykkelfelt), kontinuerlig linje, med obligatorisk rundt trafikkskilt. bande cyclable conseillée et réservée (anbefalt og reservert sykkelfelt), striplet linje, med ikke-obligatorisk firkantet skiltvoies partagées (delt felt) med delesymbolTyskland2013 version of German traffic law (in German)Allgemeine Verwaltungsvorschrift zur Straßenverkehrs-Ordnung (VwV-StVO) (General administrative rule for the application of the traffic law – in German)Radfahrstreifen (sykkelfelt), kontinuerlig linje, obligatorisk rundt skiltSchutzstreifen (beskyttet felt), striplet linje og enkelt sykkelsymbol. Vanligvis må biler holde seg til venstre for grensen, og syklister til høyre, men i visse situasjoner kan sidene være omvendtTrafikkreglene tillater bare delt bruk i bussfelt, men forbyr ikke delesymbol i vanlige kjørefelt.Landkreis Grafschaft Bentheim, Kompetenzzentrum Radverkehr und VIA Köln : Die neuen ERA (Empfehlungen für Radverkehrsanlagen) – Radverkehrsführung auf der Strecke und im Verkehrsknoten (PDF) , poster 11 – Fahrbahnführung Enkle sykkelsymboler blir brukt.Italiacorsia ciclabile (sykkelsti)NederlandDutch RVV, §1 – alphabetical list of termsFietsersbond: Wat is een fietspad en wat is een fietsstrook? (What's a cycletrack and what's a cycle lane – in Dutch)fietsstrook met doorgetrokken streep ( sykkelfelt med sammehengende linje), obligatorisk og eksklusiv fietsstrook met onderbroken streep (sykkelfelt med striplet linje), også obligatorisk for syklister, men delt med motoristerfietssuggestiestrook (anbefalt sykkelfelt), valgfritt men ikke eksklusivt, ingen sykkelsymbol, rød asfalt og (hovedsakelig) striplet linje eller annen spesiell overflateNorgeSykkelveg ellersykkelsti, valgfritt og eksklusivt for syklister, merket med firkantet skilt av enkel sykkel Sykkelfelt, på vegskulder, merket med striplet linje
Velostrada, fysisk adskilt fra annen bilister og gåendeGang- og sykkelveg Delesymbol,
Sykkelprioritert gatePolenSejmu RP: Prawo o ruchu drogowympas rowerowySveitsRadstreifen, også kalt Velostreifen (sykkelfelt), merket med gule sammenhengende linjerRadstreifen, også kalt Velostreifen (sykkelfelt), merket med gule striplede linjerSjeldent på grunn av forbud i føderalt lovverkStorbritanniaThe Highway Code, 59–82: Rules for cyclistswww.gov.uk: Department for Transport: Know Your TRAFFIC SIGNS Official EditionCambridge Cycling Campaign:Cycle lanesmandatory cycle lane (reservert sykkelfelt), reservert for syklister, men faktisk ikke obligatorisk å bruke for syklister. Merket med sammenhengende linje.advisory cycle lane, (foreslått sykkelfelt), ikke reservert for syklister, merket med striplet linjeUSAU.S. Department of Transportation, Federal Highway Administration: Manual on Uniform Traffic Control Devices (MUTCD), 2009 Edition: Chapter 9C. Markingsbikelane (sykkelfelt) er ikke obligatorisk å bruke for syklister i noen delstaterdashed cycle lane (striplet sykkelfelt) er bare under utprøving, her må syklisten holde seg innenfor feltet inni feltet (lane-in-lane) for å ha alle rettigheterBicycle Facilities and the Manual on Uniform Traffic Control Devices: Dashed Bicycle Lanesshared lane (delt felt), kjørefelt med biltrafikk og delesymbol
Nasjonale regler miniatyr| Belgisk B23-skilt som betyr at syklister kan tolke rødt lys som vikeplikt
Australia Australias sykkellover varierer en del mellom ulike delstater og territorier. Det er et av få land hvor det er påbudt med sykkelhjelm. I New South Wales må syklister over 18 år bære personlig identifikasjon. Sykling på fortau er tillatt noen stater og territorier, men er forbudt i andre. I flere stater og territorier (men ikke alle) er det også påbudt med sykkellykt om natten.
Europa I Belgia og Frankrike er det tillatt med sykling på rødt lys dersom det er merket med et spesielt vikepliktskilt for syklister.
I de fleste land er sykkelveger vanligvis stengt for alle motoriserte kjøretøy. Et unntak er noen få sykkelveger i Nederland som i tillegg er åpne for mopeder, men disse er kontroversielle og vil muligens avvikles.
Noen steder er det påkrevd at syklister bruker sykkelveger der de finnes (altså «obligatoriske sykkelveger», vanligst i Danmark og Nederland), mens andre steder kan syklister velge om de vil bruke sykkelvegen eller benytte en parallell kjørebane (altså «tilretteleggende sykkelveger», som er vanligst i Norge).
I Storbritannia er cycletracks definert som sykkelveger (cycleways) som er fysisk adskilt fra kjørebanen. De er ikke obligatorisk å bruke, og med andre ord kan syklister også sykle på den paralelle kjørebanen. Det er ikke tillatt å sykle på fortauet, men fotgjengere kan gå i sykkelvegen (cycletrack) hvis det ikke er et fortau.The Highway Code, 59–82: Rules for cyclistswww.gov.uk: Department for Transport: Know Your TRAFFIC SIGNS Official Edition I Nederland har de fleste store vegene tilstøtende sykkelveger (fietspaden), og de fleste sykkelvegene ekskluderer motoriserte kjøretøy, samt at syklister er påkrevd å bruke sykkelvegen hvis den er tilgjengelig. Mopeder (bromfiets) har lov eller er påbudt å bruke noen sykkelveger dersom de er merket med et eget skilt for sykkel- og mopedveg (fiets- en bromfietspaden). Ikke-obligatoriske sykkelveger er sjeldne, men der de eksisterer er de merket med et skilt med ordet fietspad i stedet for en sykkellogo.Dutch RVV, §1 – alphabetical list of termsFietsersbond: Wat is een fietspad en wat is een fietsstrook? I Belgia skiller ikke trafikkloven mellom sykkelveger på siden av kjørebanen og sykkelfelt i kjørebanen. Alle sykkelveger ekskluderer motoriserte kjøretøy, og syklister er påkrevd å bruke dem. I Frankrike er sykkelveger og sykkelfelt stengt for all motorisert trafikk. Inntil 1998 var syklister påkrevd å bruke sykkelveger og sykkelfelt hvis de er tilgjengelige. Etter loven skal de fleste sykkelveger være tilretteleggende (conseillée et réservée, «reservert og anbefalt»), men de fleste lokale myndigheter haler ut utskiftingen av runde skilt (påbudsskilt) til rektangulære skilt (anbefaling).Légifrance (see fr.wiki): Code de la route parties législative et réglementairehttp://www.codes-et-lois.fr/code-de-la-route/toc Code de la routehttp://www.code-route.org Liste et chronologie des éléments de signalisation routière en France