Ratnākaraśānti (sent på 900-tallet – midten av 1000-tallet), også kjent som Ratnākara, Śāntipa og Śānti, var en buddhistisk filosof og vajrayana-tantrisk adept og lærd. Han var «portlærd» ved Vikramaśila-universitetets østlige port (dagens Bihar i India), en sentral stilling i universitetets ledelse. Ratnākara var kjent under tittelen kalikālasarvajña («den allvitende i den degenererte tidsalder») og er avbildet som en av de åttifire mahāsiddhaene (store yogiske mestere).
Ratnākara skrev over 40 verker, inkludert flere innflytelsesrike kommentarer til mahayana-sutraer og tantraer (spesielt Hevajra-tantraet ), avhandlinger om yogācāra, madhyamaka og pramāṇa. Fordi hans filosofi forsøker å slå sammen innsikten fra både yogācāra og madhyamaka, refererte Ratnākara til det som Trisvabhāva-mādhyamaka («de tre naturenes middelvei»). Han er også kjent som en forsvarer av «nirākāravāda» (uten bilder)-tolkningen av yogācāra.
Fotnoter
Referanser
Kategori:Indiske buddhistmunker Kategori:Yogācārafilosofer Kategori:Pālariket