Mestersangerne fra Nürnberg (tysk originaltittel Die Meistersinger von Nürnberg), WWV 96, er et musikkdrama, dvs. en opera, i tre akter med libretto og musikk av Richard Wagner. Dirigenten Hans von Bülow ledet urfremføringen 21. juni 1868 i Nasjonalteateret i München, i de samme lokalene som i dag huser den bayerske statsoperaen.
Vanlig spilletid er rundt fire og en halv time, en av de lengste spilltidene for operaer som jevnlig fremføres.
Handlingen utspiller seg i Nürnberg på midten av 1500-tallet. På denne tiden var Nürnberg en fri riksstat og et av renessansens kultursentra i Nord-Europa. Historien dreier seg om skomakeren og dikteren Hans Sachs (1494–1576) og byens mestersangerlaug, en forening av amatørdiktere og musikere som primært besto av mestere innen ulike håndverk. Mestersangerne utviklet et intrikat system av regler for komposisjon og fremføring av sanger og verket kan sees på som en parodi på denne pedantiske og håndverksmessig inspirerte tilnærmingen til musikkutøvelse.
Mestersangerne fra Nürnberg inntar en unik posisjon blant Wagners verk. Ved siden av den tidlige og umodne Das Liebesverbot er verket Wagners eneste komedie. Et for Wagner uvanlig trekk er at historien utspiller seg i historisk veldefinert tid og sted, og uten at overnaturlige krefter er i sving i en mytisk eller legendarisk epoke. Verket er den eneste modne Wagner-operaen basert på en helt original historie skrevet av ham selv, likevel inkorporerer den mange av de konvensjonene som Wagner avfeide i sine essayer om operateori: rim, arier, kor, en kvintett og til og med en ballett.
Bakgrunn og komposisjon Wagners selvbiografi Mein Leben beskrev opprinnelsen til Die Meistersinger. Under et opphold i Marienbad i 1845 leste han Georg Gottfried Gervinus Geschichte der deutschen Dichtung (Historien om tysk poesi) som inneholdt kapitler om mestersang og om Hans Sachs.
«Noen få notiser i Gervinus' historie over tysk litteratur fikk meg til å danne meg et særlig levende bilde av Hans Sachs og Mestersangerne fra Nürnberg. Spesielt ble jeg fascinert av «Markøren» (der Merker) og hans rolle under mestersangernes framføringer.«Markørens» oppgave var å kontrollere at mestersangernes lover og regler for kunstutøvelse ble overholdt. Uten nærmere kjennskap til Sachs og hans samtidige poeter tenkte jeg under en spasertur ut en komisk scene der skomakeren – i egenskap av populær håndverkmessig dikter – med hammeren på lesten gir Markøren en praktisk leksjon ved å tvinge ham til å synge og med det tar hevn for hans brudd på de pedantiske reglene.»Aus wenigen Notizen in Gervinus' Geschichte der deutschen Litteratur hatten die Meisiersinger von Nürnberg, mit Hans Sachs, für mich ein besondres Leben gewonnen. Namentlich ergötzte mich schon der Name des «Merkers», sowie seine Funktion beim Meistersingen, ungemein. Ohne irgend Näheres von Sachs und den ihm zeitgenössischen Poeten noch zu kennen, kam mir auf einem Spaziergange die Erfindung einer drolligen Scene an, in welcher der Schuster, mit dem Hammer auf den Leisten, dem zum Singen genöthigten Merker, zur Revanche für von diesem verübte pedantische Unthaten, als populär handwerkerlicher Dichter eine Lektion giebt.Richard Wagner: Mein Leben s. 360f, archive.org
Gervinus' bok nevner også diktet Die Wittenbergisch Nachtigall (Nattergalen fra Wittenberg) av den historiske Hans Sachs. Diktets åpningslinjer, som omhandler Martin Luther og hans protestantiske reformasjon, ble brukt av Wagner i akt 3, scene 5 når publikum hyller Sachs: «Wacht auf, es nahet gen den Tag; ich hör 'singen im grünen Hag ein wonnigliche Nachtigall» («Våkn opp, det gryr av dag; jeg hører en salig nattergal synge i den grønne lunden»).
I tillegg til dette, la Wagner til en scene hentet fra sitt eget liv, der et tilfelle av personforveksling førte til et nesten-opprør: dette skulle være grunnlaget for finalen i andre akt.
«Ut av denne situasjonen utviklet det seg et opprør som gjennom rop og skrik og en uforklarlig vekst i antall deltakere i kampen snart antok en virkelig demonisk karakter. Det så ut for meg som om hele byen ville bryte ut i et opprør... Så plutselig hørte jeg et kraftig dunk, og som om ved magi spredte hele folkemengden seg i alle retninger... En av borgerne hadde felt en av de mest støyende opprørerne... Og det var effekten av dette som hadde spredt alle så plutselig.»
Dette første utkastet til historien ble datert «Marienbad,16. juli 1845». Wagner skrev senere i Eine Mitteilung en meine Freunde (1851) (En kommunikasjon til mine venner) at Die Meistersinger skulle være en komisk opera, som følger en tragisk opera, det vil si Tannhäuser. Akkurat som athenerne hadde fulgt en tragedie med et komisk satyrspill, så ville Wagner følge Tannhäuser med Die Meistersinger: De hadde til felles at begge operaene inneholdt sangkonkurranser.
Ferdigstillelse og premiere miniatyr|venstre|Tribschen i Sveits, hvor Wagner fullførte Die Meistersinger i 1867|upright miniatyr|Et bilde fra Nürnbergkrøniken (1493) viser Nürnberg i renessansen|upright Etter å ha fullført scenariet begynte Wagner å skrive librettoen mens han bodde i Paris i 1862, og fulgte dette ved å komponere overturen. Overturen ble offentlig framført i Leipzig den 2. november 1862 og dirigert av komponisten selv. komposisjonen av første akt ble startet våren 1863 i den wienske forstaden Penzing, men operaen i sin helhet var ikke ferdig før i oktober 1867, da Wagner bodde i Tribschen nær Luzern. Disse årene var noen av Wagners vanskeligste: Paris-produksjonen av Tannhäuser i 1861 var en fiasko, Wagner ga opp håpet om å fullføre Nibelungenringen, 1864-produksjonen av Tristan und Isolde i Wien ble avlyst etter 77 generalprøver, og til slutt i 1866 døde Wagners første kone, Minna. Senere skrev Cosima Wagner om denne tiden: «Når fremtidige generasjoner søker forfriskning i dette unike verket, måtte de spare en tanke for tårene som smilene oppsto fra.»
Premieren ble gitt ved Königliches Hof- und National-Theater, München, 21. juni 1868. Produksjonen var sponset av Ludwig II i Bayern og dirigenten var Hans von Bülow. Franz Strauss, faren til komponisten Richard Strauss, spilte valthorn under premieren, til tross for hans ofte uttrykte motvilje mot Wagner, som var til stede på mange av øvelsene. Wagners hyppige forstyrrelser og avvik gjorde at øvelsene ble en svært langtekkelig affære. Etter en 5-timers prøve ledet Franz Strauss en streik av orkesteret og sa at han ikke kunne spille mer. Til tross for disse problemene var premieren en triumf, og operaen ble hyllet som et av Wagners mest suksessrike verk. På slutten av den første forestillingen etterlyste publikum Wagner, som dukket opp foran kongelogen, som han hadde delt med kong Ludwig. Wagner bukket for folkemengden og brøt hoffprotokollen, som fastslo at bare monarken kunne tale til et publikum fra logen.
Roller miniatyr|Hans Sachs (1494-1576), illustrasjon fra 1854|upright +Roller, stemmeleie, rollebesetning ved premierenRolleStemmeleieRollebesetning, 21. juni 1868 Dirigent: Hans von BülowEva, Pogners dattersopranMathilde MallingerDavid, Sachs' læregutttenorMax SchlosserWalther von Stolzing, en ung ridder fra FrankentenorFranz NachbaurSixtus Beckmesser, notarius, mestersangerbarytonGustav HölzelHans Sachs, skomaker, mestersangerbass-barytonFranz BetzVeit Pogner, gullsmed, mestersangerbassKaspar Bausewein biroller:Magdalena, Evas ammesopranSophie DietzKunz Vogelgesang, pelsmaker, mestersangertenorKarl Samuel HeinrichBalthasar Zorn, tinnmaker, mestersangertenorBartholomäus WeixlstorferAugustin Moser, skredder, mestersangertenorMichael PöpplUlrich Eisslinger, kjøpmann, mestersangertenorEduard HoppeFritz Kothner, baker, mestersangerbarytonKarl FischerNachtwächter, vekterbassFerdinand LangKonrad Nachtigall, blikkenslager, mestersanger bassEduard SiglHermann Ortel, såpekoker, mestersangerbassFranz ThomsHans Foltz, koppersmed, mestersangerbassLudwig HaynHans Schwarz, strømpevever, mestersangerbassLeopold GrasserBorgere av alle laug og deres koner, svenner, lærlinger, unge kvinner, Nürnbergs folk (kor)
Orkestrering miniatyr|Meistersinger: tysk frimerkeserie fra 1933 med motiver fra Wagners operaer Die Meistersinger von Nürnberg er komponert for følgende instrumenter:
pikkolofløyte, 2 tverrfløyter, 2 oboer, 2 klarinetter, 2 fagotter 4 valthorn, 3 trompeter, 3 tromboner, tuba pauke, stortromme, cymbaler, triangel, glockenspiel harpe første- og andrefioliner, bratsjer, celloer, and kontrabasser
Sceneorkester:
flere trompeter og valthorn, signalhorn, lutt, militærtromme, orgel (akt 1)
Handling Operaen foregår i Nürnberg på midten av 1500-tallet.
Første akt Forspillet er et av Wagners mest kjente konsertstykker. Lytt (Herbert von Karajan og Staatskapelle Dresden) miniatyr|Åpningen av ouverturen i C-dur, introduserer «mestersangernes tema» miniatyr|Ouverturen, fremført av Skidmore College Orchestra
miniatyr|St. Katharinakatedralen i Nürnberg – i ruiner etter andre verdenskrig – hvor første akt av operaen finner sted. Scene 1 foregår inne i Katharinenkirche i Nürnberg, sankthans eller midtsommeraften. Etter forspillet slutter akkurat en gudstjeneste med sangen Da zu dir der Heiland kam (Da frelseren kom til deg), en imponerende pastisj av en luthersk koral, idet Walther von Stolzing, en ung ridder fra Franken, henvender seg til Eva Pogner, som han hadde møtt tidligere, og spør henne om hun er forlovet med noen. Eva og Walther har blitt forelsket ved første øyekast, men hun informerer ham om at faren hennes, gullsmed og mestersanger Veit Pogner, har avtalt å gifte henne bort til vinneren av laugets sangkonkurranse på selveste sankthansaften, som er neste dag. Evas amme Magdalena får David, Hans Sachs' lærling, til å fortelle Walther om mestersangernes kunst. Håpet er at Walther skal kvalifisere seg som mestersanger under laugmøtet, tradisjonelt holdt i kirken etter messen, og dermed kvalifiserere seg til sangkonkurransen til tross for sin fullstendige uvitenhet om mesterlaugets regler og normer.
Scene 2 foregår også i kirken. Mens de andre lærlingene rydder kirken til møtet, advarer David Walther om at det ikke er lett å bli mestersanger; det tar mange år med læring og øvelse. David holder en forvirrende forelesning om mestersangernes regler for å sang og komposisjon (flere av melodiene han beskriver var ekte mestersanger fra perioden). Walther blir forvirret av de kompliserte reglene. Men er fast bestemt på å prøve å vinne en plass i lauget uansett.