Unge Høyre (UH) er ungdomsorganisasjonen til det norske partiet Høyre. Unge Høyre er representert i Høyres partiorganer og utvikler sin egen politikk på et liberalkonservativt grunnlag.
Unge Høyres Landsforbund (UHL) ble stiftet i 1922, men mange lokale Unge Høyre-foreninger er betydelig eldre enn sentralleddet.
Unge Høyre har over tid vært landets nest største politiske ungdomsorganisasjon. Leder av Unge Høyre er fra 2026 Nicolai Østeby.
Ideologi Unge Høyre definerer sin ideologi som liberalkonservativ. Ideologien er forankret med en politisk konservatisme basert på blant annet Edmund Burke sine politiske teorier, samt en liberal økonomisk politikk basert på blant annet teoriene til Adam Smith og John Locke.
Ungdomspartiets konservative tendenser gjenspeiles i partiets motstand til radikale endringer og ønsket om å bevare det bestående og velfungerende i samfunnet. Partiets liberale tendenser er forankret gjennom respekten for enkeltindividets frihet, grenser for politikk og prinsippet om frihet under ansvar.
Unge Høyres kjernesaker er skole, økonomi og utenriks. Deres fremste kampsaker er mer kunnskap i skolen, fritt skolevalg og bedre tilpasset undervisning. Samtidig ønsker de å senke skatte- og avgiftsnivået. Blant annet gjennom å fjerne eiendomsskatt og formuesskatt. De er også tilhengere av mer internasjonalt samarbeid, ønsker å bevare norsk Nato-medlemskap, og ønsker å melde Norge inn i EU. Internasjonalt samarbeid reflekteres også i klimapolitikken deres som bygger på teknologioptimisme og satsing på fornybar energi, samt at klimaendringene må bekjempes på et internasjonalt plan.
Historie Forhistorie
Unge konservative foreninger begynte å blomstre opp allerede 30 år før opprettelsen av Unge Høyre. Den aller første var Yngres Konservative Forening i Bergen. Foreningen tok også initiativ til at en lignende organisasjon burde dannes i hovedstaden. Dette førte til opprettelsen av Den Konservative Studenterforening (DKSF) i 1891, som fortsatt er operativ.
Mot århundreskiftet forsvant mange av de konservative foreningene, med unntak av blant annet Stavanger sin forening, som endret navnet sitt til Stavanger Unge Høyre, og som med det er Unge Høyres eldste lokalforening. Stavanger Unge Høyre ble stiftet 27. januar 1892 som Stavanger Konservatige Ungdomsforening, også kalt Yngre Konservatives Forening.
Etter dette, og før stiftelsesmøtet ble det også opprettet lignende foreninger og lokallag over resten av landet under navnet Unge Høyre. På stiftelsesmøtet til Unge Høyres landsforbund møtte representanter fra Lillestrøm, Kristiania, Bærum, Drammen, Elverum, Sandefjord, Tønsberg, Kongsvinger, Trondheim, Bergen og Hamar.
Stiftelse, oppstart og mellomkrigstiden Etter at stemmerettsalderen ble senket fra 25 til 23 år i 1920, tok Henrik Ameln initiativet til opprettelsen av Unge Høyre. Oslo Unge Høyre ble stiftet allerede 3. desember 1919 med Lorentz Vogt som første formann. Unge Høyres Landsforbund ble stiftet den 21. februar 1922. Lorentz Vogt ble også landsforbundets første formann, mens redaktør Eyvind M. Nielsen ble sekretær for landsforbundet. miniatyr|Unge Høyres første logo. Logoen ble utarbeidet av Fabritius reklamebyrå i 1925, og ble brukt på Unge Høyres materiell frem til 1960-tallet. Logoen er fortsatt et populært symbol på Unge Høyre, og blir ofte omtalt som «kakemannen». Et betent tema under stiftelsesmøtet var navnet til organisasjonen. Ifølge Vogt ble det malt et bilde av den radikale pressen om at navnet «Unge Høyre» var et forsøk på splittelse internt i Høyre mellom de yngre og eldre kreftene i partiet. Vogt ønsket likevel å gi organisasjonen navnet «Unge Høires landsforbund», blant annet fordi navnet allerede var forankret gjennom flere fylkes- og lokalforeninger. Blant annet i Oslo, Stavanger og flere av lokalforeningene som deltok på stiftelsesmøtet. Tross uenigheter ble navneforslaget vedtatt med én stemmes overvekt. Lorentz Vogt understrekte også under landsmøtemiddagen at ungdomsbevegelsen ikke ble laget som et resultat av intern splid. Snarere var intensjonen å formidle forbindelsen mellom Høyre og Unge Høyre, og å tett samarbeide med Høyres landsforbund.
Etter stiftelsesmøtet startet Unge Høyre å delta i dagsaktuelle saker, som ble formidlet gjennom Unge Høyres medlemsavis. Saker som engasjerte organisasjonen var blant annet forbudet mot brennevin i Norge, hvor Unge Høyre stilte seg kritiske til et forbud. Organisasjonen ønsket også å begrense et lignende forbud i andre land. Da Sverige avholdt en folkeavstemning om brennevinsforbud, reiste derfor formann Lorentz Vogt rundt i nabolandet for å fortelle om Norges erfaringer med forbudet.
Unge Høyre deltok også i nynorskdebatten, hvor det var store uenigheter innad i organisasjonen. Formann Vogt mente at språkdebatten ikke burde være noen sak i Unge Høyre, ettersom man også burde inkludere landsmålsfolk i ungdomspartiet. Samtidig var mange i Unge Høyre også medlem i riksmålsforeninger rundt om i landet. Den interne spliden toppet seg da formann i Oslo Unge Høyre, Atle Angell, uttalte at omtrent halvparten av Unge Høyres medlemmer var positive til nynorsk. Dette førte til store reaksjoner og diskusjoner rundt om i organisasjonen, som senere ebbet ut etter at Angell ikke fikk fornyet tillitt i Oslo Unge Høyre.
Utenom aktivisme i politiske saker ble det også avholdt møter og skoleringstilbud til medlemmene i ungdomspartiet. Blant annet ble det også opprettet «yngsteavdelinger» i organisasjonen for å huse de aller yngste medlemmene. Landsforbundet tok også initiativ til en rekke arrangementer. Blant disse var Unge Høyres sommerleir, som ble avholdt for første gang i 1935 på Granholmen i Sandefjord hvor 1500 medlemmer skal ha deltatt.
Unge Høyre under andre verdenskrig Etter okkupasjonen av Norge i 1939 ble alle politiske organisasjoner utenom NS forbudt. Unge Høyre var derfor ikke formelt i drift under andre verdenskrig. Flere av Unge Høyres sentrale medlemmer var enten på flukt, i skjul eller i aktive i motstandsbevegelser.
Blant annet var leder i Ullern Unge Høyre, Gregers Gram, en aktiv motstandsmann som jobbet tett med sabotasjeaksjoner sammen med Max Manus. Også Unge Høyres viseformann, August D. Michelsen drev sabotasjearbeid i form av etterretning, militærarbeid og organisering av transport til Sverige. I tillegg redigerte Michelsen den illegale avisen Mot Seier. I januar 1942 ble Michelsen arrestert av Gestapo. Michelsen ble torturert, avhørt og sendt til konsentrasjonsleir om bord DS Westfalen, som forliste utenfor Gøteborg. Michelsen var én av få overlevende om bord skipet. Totalt omkom 45 av de 50 norske fangene.
Det ble også nedsatt et hemmelig arbeidsutvalg i 1942 med som jobbet for hvordan man skulle gjenreise organisasjonen når krigen var over. Det hemmelige arbeidsutvalget besto av Realph Norland og August D. Michelsen fra Bergen, Aarnstein Gisle fra Oslo, Kristoffer Rostad fra Bærum, Kjell Mauritzen fra Stavanger og Reidar Stavseth fra Trondheim, bosatt i Vestfold. Arbeidsutvalget kommuniserte med andre Unge Høyre-medlemmer gjennom brev, i tillegg hemmelige møter som ble avholdt i Oslo, Bærum og Vestfold. Møtene ble dog ikke protokollført, og alle brev som ble sendt rundt ble destruert.
Utover det som er fortalt fra kilder, finnes det lite annet nedskrevet om Unge Høyres aktivitet under krigen. I 1940 overtok tyskerne alle Høyres kontorer. Kjeld Myklebust, som var sekretær i Unge Høyres landsforbund under okkupasjonen var på Unge Høyres kontor dagen tyskerne kom. Han fikk ikke anledning til å ta med seg papirer fra kontoret, og med det forsvant også arkivene til Unge Høyre. Det har blitt hevdet at en håndfull av medlemmene i Unge Høyre i Oslo brøt seg inn på Høyres kontor etter at nazistene overtok, og fikk tatt med seg noen av organisasjonens viktigste papirer. Gruppen skal senere ha gravet ned papirene, men i senere tid ikke klart å finne dem. Siden har ikke papirene blitt funnet.
Reetablering etter krigen Etter at Unge Høyre hadde kommet seg på bena etter andre verdenskrig, ble organisasjonen mer og mer lik slik ungdomsorganisasjoner opptrer i dag, med fokus på sosiale sammenkomster i tillegg til politikk. Det ble blant annet avholdt medlemsmøter med dans og sang, og Unge Høyre hadde også egne revyer som ble avholdt på valgmøter. I tillegg ble Unge Høyres sommerleir gjenopptatt på Håøya på starten av 1950-tallet. Sommerleirene til Unge Høyre blir fortsatt arrangert, og har de siste årene blitt avholdt på Hove leirsenter utenfor Arendal.
Etter krigen tok man også opp tråden på de dagsaktuelle sakene, spesielt innenfor utenrikspolitikk. Unge Høyre var blant annet aktive i begge EU-kampene, hvor de stilte seg bak norsk EU-medlemskap. Unge Høyre fordømte også apartheid-regimet i Sør-Afrika. De stilte seg likevel kritiske til boikott av Sør-Afrika. Daværende leder av Unge Høyre, Jan P. Syse, uttalte at boikotten «fører ikke til annet enn at aksjonistene får gitt avløp for sine egne følelser».
Talentutvikling ble også viktig for organisasjonen i årene etter krigen. Særlig med etableringen av Elitekurset.
Elitekurset Elitekursets vinnere 1995 – Lars Øy 1996 – André Oktay Dahl 1997 – Marit Berger Røsland 1998 – Anette Hjertø 1999 – Lars-Jørgen Kihlberg Olsen 2001 – Sofie Oraug 2002 – Linda Eide Ellingsen 2003 – Erlend Jordal 2004 – Stefan Heggelund 2005 – Eivind Saga 2006 – Leif Inge Westbø 2007 – Eirik Løkke 2008 – Simen Gjersvoll Osland 2009 – Kristian Tonning Riise 2010 – Serine Jonassen 2011 – Kristoffer Gustavsen 2012 – Erik Skutle 2013 – Syver Hanken 2014 – Markus Weierud 2015 – Maria Barstad Sanner 2016 – Gaute Kandal Hoel 2017 – Ola Svenneby 2018 – Emma Erlandsen 2019 – Ingerid Berge 2020 – Leon Solve Mossing Knudsen 2021 – Nicolai Østeby 2022 – Ole Thomas Lunde 2023 – Nikolai Bjerke Dyvik 2024 – Tias Ødegård-Olsen 2025 – Felix Trudeng Lacoste 2026 – Theodor Kilen Stoebner
Unge Høyre har historisk lagt stor vekt på sin skoleringsvirksomhet.
«Elitekurset» ble startet av daværende Unge Høyre-formann Jan P. Syse i 1960. Formålet med opprettelsen var å skape fremtidens Høyre-ledere. Kurset er fortsatt Unge Høyres øverste skolering innen politikk, organisasjon, ledelse og kommunikasjon. Kurset og de forberedende kursene omtales samlet som «Eliteprogrammet».
Etter en søknads- og intervjuprosess blir omtrent ti personer utvalgt til kurset årlig. De fleste som er, eller har vært, aktive på øverste nivå i Unge Høyre og Høyre har deltatt på Elitekurset. Kurset samler foredragsholdere og veiledere fra Høyres ledelse, næringslivet og media.
Det første kurset ble arrangert fra 25. juni til 1. juli 1960. Kurset ble avholdt hvert år på Høyres kurssted på Reistad i Buskerud frem til gården ble solgt i 1987. Siden har kurset stort sett blitt avholdt på Sundvolden Hotel. Siden 1995 (med unntak av i 2000) har det blitt kåret en årlig vinner av Elitekurset som får navnet sitt inngravert på «C.J. Hambros vandrepokal». I anledning kursets 50-årsjubileum i 2010 ble det utgitt en bok om Elitekursets historie. Elitekurset avsluttes med elitens fest samt den tradisjonstunge fotball/kanonballkampen som har vært tradisjon siden 1973.
Høyrebølgen i 1970- og 1980-årene I slutten av 1960-årene var Unge Høyre landets største politiske ungdomsorganisasjon, med om lag 35 000 medlemmer i desember 1967. I april 1970 hadde medlemtallet steget til om lag 40 000. I 1972 ble Bergen kommune en del av Hordaland fylke og Unge Høyre-foreningene reorganisert tilsvarende. I mai 1984 kunne man notere seg nærmere 25 000 medlemmer, fordelt på 20 fylkesforeninger og 245 lokalforeninger. Dette var nesten 5 000 flere medlemmer enn per desember 1983.