Frantz Fransen Italus (født ca. 1510–1520, død før 1587) var en prest og sogneprest i Nannestad på Romerike på 1500-tallet. Han er i samtidige kilder omtalt som «Frants Frantsøn Italiener» og «Franndtz Frandtzsønn Jttallianner». Han regnes som stamfar til den norske Flor-slekten.
Liv og virke Frantz’ eksakte fødselsår er ikke kjent. Senere genealogisk litteratur og lokalhistoriske kilder knytter ham til Firenze i Italia. Det er imidlertid usikkert om han selv ble født i Firenze, eller om tilknytningen til byen gjaldt hans foreldre eller familie.Ottesen, Odd og Jan Fredrik Anker Solem: «Slekten Flor fra Firenze», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 38, 2001, s. 3–48.
Frantz nevnes første gang i Norge i et diplom datert 23. juni 1554. Han var da prest i Nannestad og opptrådte på vegne av sin svigermor. I dokumentet omtales han som «Frants Frantsøn Italiener».Arnesen, Bente: «Søsknene Frantsen fra Nannestad», Skytilen, nr. 3, 2012.
I 1575 opptrer han i Poul Huitfeldts stiftsbok, der han sammen med to lagrettemenn bevitnet opplysninger om kirkens jordegods. Han undertegnet som «Franndtz Frandtzsønn Jttallianner Sogneprest paa Nannestadt».Huitfeldt, Poul: Stiftsbog over Oslo og Hamar Bispedømmer, 1574–1577, s. 106. Formuleringen er en samtidig kilde til at Frantz selv omtalte seg som italiener.
Frantz var sogneprest i Nannestad i hvert fall fra 1554 og inn i 1580-årene. Ifølge senere kilder var sønnen Laurits hans kapellan og etterfulgte ham som sogneprest i Nannestad.
Det nøyaktige dødsåret til Frantz er ikke kjent. Han var sannsynligvis fortsatt i funksjon da sønnen Laurits foretok en studiereise i 1584, men var død innen 1587, da Laurits omtales som sogneprest i Nannestad.
Familie Frantz var gift med Margrete Olsdatter, som var fra Odalen.
Tre barn er særlig dokumentert i den genealogiske litteraturen: Augustinus Frantssøn Flor, senere sogneprest i Høland Laurits Frantssøn Flor, senere sogneprest i Nannestad Lucretia Frantzdatter Flor
Frantz er i eldre slektsopplysninger blitt tillagt flere barn, men Ottesen og Solem omtaler Augustinus, Laurits og Lucretia som de sikre barna.
Flor-slekten Frantz brukte selv ikke Flor som et fast slektsnavn i de kjente samtidige kildene. Han omtales blant annet som «Frants Frantsøn Italiener» og «Franndtz Frandtzsønn Jttallianner».
Navnet Flor ble tatt i bruk av etterkommere av Frantz. Navnet knyttes i genealogisk litteratur til Firenze (Florentia) i Italia. En etterkommer av Frantz' sønn Laurits er blant de tidligste personene i slekten som er kjent for å bruke navnet Flor på 1600-tallet.
Frantz regnes derfor som stamfar til den norske slekten Flor og til flere senere slektsgrener som har brukt navneformene Flor, Floer og Floor.
Reformasjonen Frantz virket som prest i Nannestad i perioden etter reformasjonen i Norge i 1536–1537. Det har blitt foreslått i lokalhistorisk litteratur at han kan ha vært prest allerede før reformasjonen, men dette er ikke sikkert dokumentert.
Det er derfor usikkert hvilken rolle han hadde i overgangen fra den katolske til den lutherske kirkeordningen.
Referanser
Litteratur Bang, Anton Christian (1897). Den norske Kirkes Geistlighet i Reformations-Aarhundredet (1536–1600). Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag. Ottesen, Odd og Jan Fredrik Anker Solem (2001). «Slekten Flor fra Firenze». Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 38, s. 3–48. Arnesen, Bente (2012). «Søsknene Frantsen fra Nannestad». Skytilen, nr. 3.
Kategori:Nannestad Kategori:Fødsler på 1500-tallet Kategori:Dødsfall på 1500-tallet
Kategori:Norske lutherske prester